100 års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005
Svenskene drikker stadig mest alkohol
Publisert:
Ved inngangen til 2005 ligger alkoholkonsumet i Sverige fremdeles høyere enn i Norge, og nå, som for 100 år siden, drikker svenskene et par-tre liter ren alkohol mer per innbygger per år enn nordmenn. Men i begge land ligger konsumet nå vesentlig høyere enn ved unionsoppløsningen.
I Sverige er det totale konsumet nå i overkant av ti liter ren alkohol per innbygger, hos oss er det omtrent åtte liter. I Sverige har alkoholkonsumet de siste årene økt først og fremst som følge av økt turistimport fra Danmark og Tyskland. Sverige har, i likhet med Norge, opprettholdt høye særavgifter og dermed høye priser på alkohol. Gjennom EU-medlemskapet har Sverige måttet avvikle kvotene for turistimport av alkohol fra andre EU-land. Svenske reisende kan nå (i prinsippet) ta med seg så mye alkohol de måtte ønske til eget forbruk.
I de sørvestre delene av Sverige - med korte avstander til kontinentet - har også alkoholforbruket økt mest. Her er nærmere halvparten av det man drikker turistimport fra andre EU-land. Og mens "søta bror" i økende grad kjøper sprit og vin i Danmark og Tyskland, er vi stadig oftere på harry-tur til Sverige og handler - ikke bare alkohol, men også tobakk, kjøtt og andre varer. De norske kvotene for innførsel av alkohol er imidlertid fremdeles lave. Dette innebærer at nordmenns alkoholkjøp i Sverige bidrar ganske beskjedent til vårt samlede alkoholkonsum.
Større forskjeller før
Hvor mye vi drikker og hvor stort omfang vi har av alkoholrelaterte skader, avhenger av mange forhold; blant annet kjøpekraft, pris, tilgjengelighet og drikkekultur. For 100 år siden drakk svenskene dobbelt så mye som nordmenn. Det vil si henholdsvis 4,9 og 2,4 liter ren alkohol per innbygger per år. Dette var riktignok beskjedne mengder i forhold til hvor mye man drakk i andre europeiske land som for eksempel Italia eller Frankrike. Men, i motsetning til nevnte middelhavsland, utgjorde brennevinet størstedelen av det vi drakk her i nord, og fylla preget drikkemønsteret i både Norge og Sverige. Så var da også fylla i stor grad et sosialt problem og et offentlig problem her i nord. Eksempelvis var omfanget av arrestasjoner for offentlig beruselse høyt i europeisk målestokk selv om totalkonsumet ikke var særlig høyt.
|
100 års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005 Er Norge fremdeles lillebroren i utviklingen av velferdsstaten? Kommer navnetrendene fra Sverige? Hvordan forklarer vi forskjellene i BNP-utviklingen de siste hundre år? I 2005 er det hundre år siden den svensk-norske unionen ble oppløst. I den anledning gir Statistisk sentralbyrå ut en jubileumspublikasjon. Artiklene i publikasjonen tar for seg utviklingen i de to landene på en del sentrale samfunnsområder gjennom det siste århundret i lys av norsk og svensk statistikk. Temaene inkluderer blant annet forskjeller og likheter i levealder og fruktbarhet, nasjonalregnskap, samboerskap, BNP-utviklingen, tidsbruk, boliganalyse, grensehandel, navnetrender, likestilling, valgdeltakelse og velferdsstaten. En del av artiklene vil også publiseres i SSB-magasinet.
Publikasjonen gis ut 21. april 2005. |
Svenskene stadig foran
Siden den gang har svenskenes alkoholkonsum ligget noe høyere enn nordmennenes, men trendene i forbruket har vært ganske parallelle, med en betydelig økning i perioden 1960-1980. Deretter kom noe nedgang og så en økning igjen i seinere år. Både Sverige og Norge har gjennom 1900-tallet ført en restriktiv alkoholpolitikk med en rekke likhetspunkter, men også med noen vesentlige forskjeller. Mens vi i Norge i perioden 1917-1926 hadde et partielt alkoholforbud, hadde man i Sverige ingen forbudstid, men et rasjoneringssystem som varte fra 1915 til 1955. Rasjoneringssystemet innebar at voksne menn fikk kjøpe maksimalt fire liter brennevin per måned (kvinner fikk ikke kjøpt brennevin). Antakelig påvirket rasjoneringen i liten grad det totale forbruket, men omfanget av fyll og alkoholmisbruk ble betydelig redusert. Til tross for 40 år med brennevinsrasjonering i Sverige har svenskene i større grad enn oss vært et brennevinsdrikkende folk gjennom mesteparten av 1900-tallet, mens vi i Norge i økende grad er blitt ølkonsumenter. Påvirkning av drikkekulturer fra sørligere land har også ført til en betydelig økning av vinkonsumet de siste par tiårene, og denne utviklingen har skjedd på begge sider av Kjølen.
Mer grensehandel i vente?
I løpet av 2005 vil svenske myndigheter kanskje senke avgiftene på alkohol for å begrense omfanget av grensehandel mot Danmark og Tyskland. I så fall, vil dette formodentlig føre til to ting; at svenskene øker sitt alkoholkonsum ytterligere og fortsatt blir liggende foran oss, og at vi oftere tar handleturer til våre naboer i øst.
Kilder:
Bryhni, Anders (2004) Rusmidler i Norge. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. https://www.fhi.no/historisk-arkiv/publikasjoner/rusmidler-i-norge-2004/
Kungliga socialstyrelsen (1921) Undersökningar angående alkoholens sociala skadeverkningar. Stockholm: Sveriges Officiella Statistik, socialstatistik.
Norges offentlige utredninger (2003) Særavgifter og grensehandel. Rapport fra Grensehandelsutvalget. Oslo: NOU 2003: 17. http://www.dep.no/fin/norsk/publ/utredninger/NOU/006001-020022/dok-bn.html
Nycander, Svante (1998) Ivan Bratt: the man who saved Sweden from prohibition. Addiction, 93, 17-25.
Statens offentliga utredningar (2004) Var går gränsen? Delbetänkande av Alkoholinförselutredningen. Stockholm: SOU 2004:86. http://www.regeringen.se/sb/d/108/a/28239
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste