Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Avanseundersøkelse for engroshandel (opphørt)
Emne: Varehandel og tjenesteyting
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Definisjon av de viktigste begrepene
Data innhentes med bedrift som statistisk telleenhet (tilsvarende local kind-of-activity unit som definert i EU Rådsforordning Nr. 696/93).
Definisjon av de viktigste kjennemerkene
Med handelsvarer menes varer som kjøpes inn og selges videre uten å bli bearbeidet i bedriften. Statistikken omfatter kun handelsvarer som er solgt i eget navn og for egen regning, ikke agenturhandel og kommisjonssalg. Varer som er bearbeidet i bedriften blir regnet som egenproduserte varer og ikke handelsvarer.
Som salgsinntekter regnes all omsetning fra salg av handelsvarer. Salgsinntekter føres brutto, dvs. uten fratrekk for varekostnad og fraktkostnader. Offentlige særavgifter, rabatter og returer er trukket fra, og tilskudd for salg av handelsvarer er lagt til. Handelsvarer som er levert til andre bedrifter i det samme foretaket er tatt med, og disse er vurdert til markedspris.
Med varekostnad menes forbruk av innkjøpte handelsvarer. Dette omfatter solgte varers inntakskost og svinn. I tillegg er frakt og toll inkludert. Innkjøpte varer som ligger på lager er ikke med i bedriftens varekostnad for solgte handelsvarer. Verdien av handelsvarer som er mottatt fra andre bedrifter i samme foretak er vurdert til innkjøpspris, og inngår i varekostnaden.
Bruttofortjenesten er lik differansen mellom bedriftens salgsinntekter og varekostnad for solgte handelsvarer. Offentlige særavgifter er ikke inkludert i bruttofortjenesten, mens offentlige tilskudd er med.
-
Standard klassifikasjoner
-
Gjeldende standard for næringsgruppering (SN94) i Statistisk sentralbyrå , som bygger på Eus standard NACE Rev.1.
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Bare på nasjonalt nivå.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Eurostat krever fordeling av omsetning på varegrupper hvert 5. år.
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres i programspråket SAS.
Annen dokumentasjon
Det vil bli laget en rapport om hvordan avanseundersøkelsen er utarbeidet.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Avanseundersøkelsen for engroshandel skal gi en oversikt over salgsinntekter og bruttofortjeneste for solgte handelsvarer for ulike engroshandelnæringer og varegrupper. Statistikken følger normen til EU Rådets forordning for strukturstatistikk. Denne krever kun fordeling av salgsinntekter fordelt på varegrupper, mens avanseundersøkelsen også gir tall for bruttofortjenesten fordelt på varegrupper. Statistikken ble publisert første gang i 1985.
-
Brukere og bruksområder
-
Statistikken benyttes av offentlige etater og private organisasjoner og individer. I Statistisk sentralbyrå brukes den i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Avanseundersøkelsen er tilpasset SSBs andre statistikker inklusiv Varehandelsstatistikken, Omsetningsstatistikken og Detaljomsetningsindeksen hva gjelder definisjoner for omsetning og næringsinndelinger.
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven §2-2 og 2-3.
-
EØS-referanse
-
Rådsforordning nr. 58/97 av 20 desember 1996.
Produksjon
-
Omfang
-
Populasjonen består i 1998 av 17 818 bedrifter innen engroshandel. Dette er bedrifter som er registrert med næringene 50.101, 50.301, 50.401 eller næringene 51.210 tom 51.700 i Bedrifts- og foretaksregisteret ifølge Standard for næringsgruppering.
-
Datakilder og utvalg
-
Data innhentes direkte fra bedrifter gjennom egne skjemaer, i tillegg innhentes omsetning fra Alminnelig næringsoppgave, Regnskapsregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund, i tillegg til Skattedirektoratets manntall over merverdiavgiftspliktige (momsregister)
Fra totalpopulasjonen trekkes et utvalg på 3 590 bedrifter. Fra disse innhentes bl.a. omsetning, totale salgsinntekter og bruttofortjeneste for solgte handelsvarer, og salgsinntekter og bruttofortjeneste for solgte handelsvarer fordelt på varegrupper.
For de andre bedriftene innhentes omsetning fra varehandelsstatistikken.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Data hentes via spørreskjema eller elektroniske registre. Bedrifter trukket med i utvalget for avanseundersøkelsen 1998 mottok spørreskjemaet juni 1999 med svarfrist den 2. juli, 1999. Overskridelse av svarfristen straffes med tvangsmulkt.
Oppgavebyrde
Oppgavebyrden er beregnet til 30 minutter per. oppgavegiver i utvalgsundersøkelsen. Dette tilsvarer en oppgavebyrde for hele utvalget på 1 795 timer eller 240 dagsverk.
Det er foretatt kontroller og opprettinger av de utfylte spørreskjemaene. Særlige kritiske kontrollstørrelser er næringskode, omsetning, salgsinntekt og bruttofortjeneste for solgte handelsvarer, og at sum salgsinntekt og bruttofortjeneste for de ulike varegruppene stemmer med den totale salgsinntekt og bruttofortjeneste. Omsetningen kontrolleres mot strukturstatistikk for varehandel, og ulike registra (Regnskapsregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund, momsregisteret). Om nødvendig kontaktes oppgavegiver.
-
Konfidensialitet
-
For bedriftene i utvalget er i hovedsak ingen variabler estimerte. Men noen har kun oppgitt total bruttofortjeneste. For disse bedriftene er bruttofortjenesten for de ulike varegruppene beregnet ut fra de andre bedriftene i utvalget med samme næring. Bedrifter med stor forskjell i bruttofortjeneste i forhold til andre bedrifter i utvalget er ikke med i beregningen av tall for de bedriftene utenfor utvalget.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Avanseundersøkelse for engroshandel ble sist publisert for 1985. Det er mulig å sammenligne undersøkelsen for enkelte næringer og varegrupper. Men sammenligningen vanskeliggjøres noe av at man i 1985 brukte en annen næringsstatnadard (ISIC). Varekodene kan også være noe forskjellige for de to undersøkelsene. I tillegg behandles offentlige særavgifter og subsidier ulikt i de to undersøkelsene. I 1985 var offentlige særavgifter inkludert i salgsinntektene, mens de nå er trukket fra. Tilsvarende var offentlige tilskudd ikke med i salgsinntektene i 1985, mens de i 1998 er inkludert. Det er ingen forskjell i definisjonen av bruttofortjeneste mellom undersøkelsene i 1985 og 1998. Med bruttofortjeneste menes differansen mellom salgsinntekter og varekostnad for solgte handelsvarer. Offentlige særavgifter er ikke inkludert i bruttofortjenesten, mens offentlige tilskudd er med.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Utvalget er grundig revidert. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål e.l. gir feil svar. Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen.
I skjemabaserte undersøkelser vil det alltid være et visst frafall. Dette fordi noen oppgavegivere enten ikke returnerer sine skjema eller returnerer dem i ufullstendig utfylt stand. Foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget Om lag 30 prosent av oppgavegiverne i utvalget unnlot å svare, eller resultatene kunne ikke brukes. Av de 3 590 bedriftene som ble trukket ut, fikk ca. 620 ny næring. Av disse var det 340 som gikk over fra engroshandel til annen næring (f.eks. detalj eller industri), og dermed ikke kunne benyttes i undersøkelsen. I tillegg var ca. 170 bedrifter opphørt.
Skjevhet: Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at bedrifter utenfor utvalget har lik kostnads- og inntektsstruktur som foretak i utvalget. I tillegg kan det være utvalgsvarians. Denne er ikke beregnet.
Ikke-utvalgsfeil
Feil i de administrative registrene er vanskelig å anslå men antas ikke å representere noen vesentlig feilkilde.