446171_not-searchable
/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/ftot/aar
446171
statistikk
2021-05-25T08:00:00.000Z
Varehandel og tjenesteyting
no
ftot, Næringslivstjenester, omsetning etter tjenestetyper, juridisk tjenesteyting, regnskapstjenester, revisjonstjenester, skatterådgivning, bedriftsrådgivning, markeds- og opinionsundersøkelser, arkitekttjenester, teknisk konsulentvirksomhet, reklamevirksomhet, medieformidling, rekruttering og utleie av arbeidskraftTjenesteyting, Varehandel og tjenesteyting
true

Næringslivstjenester, omsetning etter tjenestetyper

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

57,3 %

juridiske tjenester knytet til forretningsrett sin andel av total omsetningen for 2019

Næring 69.1 Juridisk tjenesteyting. Omsetning etter tjenestetype. Foretak
2019
Millioner kronerProsent
I ALT19 366,5100,0
01 Juridisk rådgivning og representasjon innen strafferett2 033,510,5
02 Juridisk rådgivning og representasjon innen forretningsrett11 102,557,3
03 Juridisk rådgivning og representasjon innen arbeidsrett1 339,56,9
04 Juridisk rådgivning og representasjon innen sivilrett3 165,516,3
05 Tjenester knyttet til patenter og opphavsrettigheter197,61,0
06 Notartjenester0,00,0
07 Tjenester som involverer voldgift eller mekling450,82,3
08 Juridiske tjenester tilknyttet auksjoner12,90,1
09 Andre Juridiske tjenester1 004,05,2
10 Annet60,20,3

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Næring 70.2 Bedriftsrådgivning. Omsetning etter tjenestetype. Foretak.

Næring 70.2 Bedriftsrådgivning. Omsetning etter tjenestetype. Foretak.
2019
70.2 Administrativ rådgivning70.210 PR og kommunikasjonstjenester70.220 Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning
Millioner kronerAndelMillioner kronerAndelMillioner kronerAndel
I ALT25 553,3100,02 989,2100,022 564,1100,0
01 Bedriftsrådgivning23 644,492,52 911,597,420 732,991,9
01.1 Public relations (PR) og kommunikasjonstjenester2 555,810,02 332,878,0223,11,0
01.2 Strategisk rådgivning og organisasjonsutvikling7 110,527,856,11,97 054,431,3
01.3 Finansiell rådgivning1 118,04,465,52,21 052,64,7
01.4 Human resources management3 125,212,20,00,03 125,213,9
01.5 Rådgivning innenfor markedsføring1 612,86,3430,514,41 182,35,2
01.6 Produksjonsledelse362,91,40,00,0362,91,6
01.7 Rådgivning innenfor distribusjon og logistikk449,81,80,00,0449,82,0
01.8 Rådgivning i forbindelse med arbeidsprosesser2 816,611,00,00,02 816,612,5
01.9 Prosjektledese eksklusiv bygg og anlegg1 866,67,326,70,91 839,98,2
01.10 Annen bedriftsrådgivning2 626,310,30,00,02 626,311,6
02 Tjenester tilknyttet oppbygging av merkevarer eller franchisekonsepter0,00,00,00,00,00,0
03 Annet1 908,97,577,72,61 831,28,1

Tabell 2 
Næring 73.2 Markeds- og opinionsundersøkelser. Omsetning, etter tjenestetype. Foretak

Næring 73.2 Markeds- og opinionsundersøkelser. Omsetning, etter tjenestetype. Foretak
2019
Millioner kronerAndel
I ALT1 692,8100,0
1 Markedsforskning og -undersøkelse1 451,085,7
1.01 Kvalitative undersøkelser333,919,7
1.02 Kvantitative ad-hoc undersøkelser514,130,4
1.03 Kvantitative løpende undersøkelser430,025,4
1.04 Markedsforskning (ikke undersøkelser)173,010,2
2 Meningsmålinger87,45,2
3 Annet154,49,1

Tabell 3 
Næring 71.2 Teknisk prøving og analyse. Omsetning, etter tjenestetype. Foretak.

Næring 71.2 Teknisk prøving og analyse. Omsetning, etter tjenestetype. Foretak.
2019
Millioner kronerAndel
I ALT17 481,8100,0
1 Tjenester tilknyttet teknisk testing og analyse16 963,697,0
1.1 Testing og analyse av sammensetning og renhet1 470,88,4
1.2 Testing og analyse av fysiske egenskaper9 592,054,9
1.3 Testing og analyse av integrerte mekaniske og elektriske systemer459,82,6
1.4 Tjenester tilknyttet teknisk inspeksjon av motorkjøretøyer160,40,9
1.5 Sertifisering1 645,89,4
1.6 Andre tjenester tilknyttet teknisk prøving, inspeksjon og analyse3 634,820,8
2 Annet518,23,0

Tabell 4 
Næring 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. Omsetning, etter tjenestetype. Foretak

Næring 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. Omsetning, etter tjenestetype. Foretak
2019
71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet71.11 Arkitektvirksomhet71.12 Teknisk konsulentvirksomhet
Millioner kronerAndelMillioner kronerAndelMillioner kronerAndel
I ALT123 565,4100,09 284,1100,0114 281,3100,0
1 Arkitekttjenester10 334,28,47 878,384,92 455,92,1
1.01 Planlegging og tegninger for arkitektoniske formål2 949,12,42 541,327,4407,80,4
1.02 Arkitekttjenester knyttet til utforming av alle typer byggverk4 261,13,43 627,239,1633,90,6
1.03 Generelle rådgivende arkitekttjenester319,80,3271,92,947,90,0
1.04 Landskapsarkitektur2 015,11,6992,510,71 022,60,9
1.05 Arkitekttjenester knyttet til restaurering av historiske bygninger789,00,6445,44,8343,60,3
2 By- og arealplanlegging825,40,7511,65,5313,80,3
3 Ingeniørtjenester66 472,653,8814,38,865 658,357,5
3.01 Generelle rådgivende ingeniørtjenester6 870,25,6627,26,86 243,05,5
3.02 Ingeniørtjenester i forbindelse med byggeprosjekter11 688,09,589,91,011 598,110,1
3.03 Ingeniørtjenester innenfor kraft og energi13 954,611,30,00,013 954,612,2
3.04 Ingeniørtjenester innenfor samferdsel4 124,53,317,90,24 106,63,6
3.05 Ingeniørtjenester innenfor vann, kloakk og drenering2 233,21,822,20,22 211,01,9
3.06 Ingeniørtjenester innenfor industri og produksjon10 251,78,30,00,010 251,79,0
3.07 Ingeniørtjenester innenfor telekommunikasjon og kringkasting1 504,31,20,00,01 504,31,3
3.08 Ingeniørtjenester innenfor gjenvinning av avfall1 176,91,00,00,01 176,91,0
3.09 Ingeniørtjenester innenfor andre prosjekter2 529,32,07,10,12 522,22,2
3.10 Konsulenttjenester knyttet til kart/landmåling1 011,90,850,10,5961,80,8
3.11 Annen type ingeniør- og teknisk konsulenttjenester11 128,29,00,00,011 128,29,7
4 Prosjektledertjenester for konstruksjon av byggetekniske arbeider20 851,116,936,70,420 814,418,2
5 Geologiske, geofysiske og lignende konsulenttjenester21 948,917,85,80,121 943,119,2
9 Annet3 133,52,537,60,43 095,92,7

Tabell 5 
Næring 69.2 Regnskap, revisjon og skatterådgivning. Omsetning etter tjenestetype. Foretak.

Næring 69.2 Regnskap, revisjon og skatterådgivning. Omsetning etter tjenestetype. Foretak.
2019
69.2 Regnskap, revisjon og skatterådgivning69.201 Regnskap og bokføring69.202 Revisjon69.203 Skatterådgivning
Millioner kronerAndelMillioner kronerAndelMillioner kronerAndelMillioner kronerAndel
I ALT58 416,0100,033 857,8100,024 461,5100,096,6100,0
01 Revisjon8 314,414,24,90,08 309,434,00,00,0
02 Regnskap18 076,630,915 838,946,82 230,69,17,17,3
02.1 Regnskapstjenester eksklusiv selvangivelser2 996,65,12 563,17,6433,41,80,00,0
02.2 Bokføringstjenester9 887,016,99 361,427,6525,62,10,00,0
02.3 Teknisk bistand ved utarbeidelse av regnskap og ligningspapirer2 967,25,11 754,95,21 212,25,00,00,0
02.4 Lønningstjenester2 225,93,82 159,56,459,30,27,17,3
03 Skatterådgivning inklusiv selvangivelser2 336,64,0816,12,41 487,96,132,533,6
04 Rådgivning i forbindelse med insolvens/konkurser71,80,170,30,21,50,00,00,0
06 Omsetning fra annen teknisk rådgivning772,72,4311,81,8443,63,117,330,4
05 Annet29 616,650,717 127,650,612 432,150,857,059,0

Om statistikken

Formålet med statistikken er å gi detaljert informasjon om tjenestetypene som produseres i ulike næringer innen forretningsmessig tjenesteyting.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Omsetning

Omsetning er definert som enhetens driftsinntekter fratrukket offentlige tilskudd, spesielle offentlige avgifter vedrørende salget og gevinst ved salg av anleggsmidler. Skatter og avgifter er inkludert, men ikke merverdiavgift.

Standard klassifikasjoner

Gjeldende standard for næringsgruppering (SN2007) bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. Den finnes på www.ssb.no/nace/

Tjenestetyper

Tjenestetypene som omsetningen fordeles etter, samsvarer til en viss grad med EU sin nye produktklassifisering (CPA) som vil bli tatt i bruk fra og med 2008, men er ikke like detaljert.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres normalt 16 måneder etter referanseårets utløp.

Statistikken publiseres etter følgende syklus:

Årlig:

Næring 69.1 Juridisk tjenesteyting.

Næring 69.2 Regnskap, revisjon og skatterådgivning.

Næring 70.2 Administrativ rådgivning

Næring 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet

Næring 71.2 Teknisk prøving og analyse

Næring 73.1 Annonse- og reklamevirksomhet.

Næring 73.2 Markeds- og opinionsundersøkelser

Næring 78 Arbeidskrafttjenester

Næring 69.1, 69.2, 70.2, 73.1 og 78 ble samlet inn for referanseåret 2008. Næring 71.1, 71.2, 73.1, 73.2 og 78 ble samlet inn for referanseåret 2009.

Internasjonal rapportering

Rapportering til Eurostat

Etter ny Rådsforordning skal det rapporteres årlig for næringene 73.1 og 78, mens næringene 69.1, 69.2, 70.2, 71.1, 71.2 og 73.2 rapporteres annet hvert år.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi detaljert informasjon om tjenestetypene som produseres i ulike næringer innen forretningsmessig tjenesteyting.

Statistikken tilfredsstiller kravene i EUs forordning for strukturstatistikk, annex 8. Statistikken ble første gang publisert i 2006, for referanseåret 2004

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes bl.a. av offentlige etater og ulike bransjeforeninger. Statistikken brukes også til å gi vektinformasjon i forbindelse med utvikling av nye prisindekser innen forretningsmessig tjenesteyting. Nasjonalregnskapet etterspør mer detaljert statistikk innen tjenestesektoren og vil derfor være en viktig bruker av tallmaterialet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl.08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest 3 måneder før i Statistikkalenderen.

Likebehandlingsprinsippet

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er en del av Statistisk sentralbyrås næringsstatistikk som dekker de fleste næringer. Statistikken brukes som grunnlag for beregning av vekter i forbindelse med utarbeidelse av prisindekser for tjenestenæringene. Nasjonalregnskapet etterspør mer detaljert statistikk innen tjenestesektoren og vil derfor være en viktig bruker av tallmaterialet.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2, §2-3 og §3-2.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996, endret mars 2008 til (EC) No. 295/2008 of the European Parliament.

Produksjon

Omfang

Statistikken er inndelt etter standard for næringsgruppering og omfatter næringene:

69.1 Juridisk tjenesteyting

69.2 Regnskap, revisjon og skatterådgivning

70.2 Bedriftsrådgivning

71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet

71.2 Teknisk prøving og analyse

73.1 Annonse- og reklamevirksomhet

73.2 Markeds- og opinionsundersøkelser

78 Arbeidskrafttjenester

De aller fleste foretak innenfor de ovennevnte næringene er med i populasjonen dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringene over.

Observasjonsenheten er foretak.

Datakilder og utvalg

Data innhentes direkte fra foretakene gjennom en egen skjemaundersøkelse. I tillegg hentes informasjon om omsetning fra det enkelte foretak fra den årlige strukturstatistikken.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Disse foretakene er de samme som trekkes til den årlige strukturstatistikken. Fra foretakene i utvalget innhentes omsetning fordelt på ulike tjenestetyper. For de andre foretakene innhentes total omsetning fra strukturstatistikken.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data blir samlet inn elektronisk på Internett eller ved hjelp av postalt spørreskjema for de som ønsker det. Skjemaene blir sendt ut i månedsskiftet april/mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen, blir fulgt opp skriftlig i opptil 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer, blir ilagt tvangsmulkt.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av de utfylte spørreskjemaene. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode og fordeling av omsetning på ulike tjenestetyper.

Editering av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, andre tilgjengelige kilder som for eksempel Internett og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.2

For de foretakene i utvalget, hvor det foreligger fullstendig næringsoppgave med tilleggsskjema, er ingen variabler estimerte.

For foretakene utenfor utvalget hentes total omsetning fra strukturstatikken. Omsetningen brytes ned på de ulike tjenestetyper etter nøkler basert på foretak i utvalget i samme strata (næring og sysselsettingsgrupper).

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell, blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Tall foreligger fra 2004.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål eller lignende gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Med frafallsfeil mener vi feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, dvs. at enheten har levert ufullstendig utfylt skjema. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Partielt frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema, behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utval.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. Det er så langt ikke gjort beregninger av størrelsen på utvalgsfeilen i denne undersøkelsen.

Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik produktstruktur som foretakene i utvalget.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med å produsere denne statistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund og Momsregisteret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt