Næringslivstjenester, strukturstatistikk, 2017

Nasjonalt nivå, samt hovedtall for næringshovedområdet etter region og fylke.

Årlig. Foreløpige tall publiseres 10 måneder etter statistikkårets utløp. Endelige tall publiseres innen 15 måneder etter statistikkårets utløp.

Statistikken rapporteres til Eurostat.

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Strukturstatistikken for næringslivstjenester og omsetning og drift av fast eiendom er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall.

Statistikken følger normen til EUs forordning for strukturstatistikk. Statistikken ble første gang publisert i 1979, og er publisert i dagens form siden 1995. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, omsetning og sysselsetting på foretaksnivå, i henhold til forordningens krav.

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data, samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet foruten at allmennhetens behov for informasjon skal imøtekommes. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for næringslivstjenester og omsetning og drift av fast eiendom på oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl.08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest 3 måneder før i Statistikkalenderen.

Likebehandlingsprinsippet

Strukturstatistikken for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet er en del av Statistisk sentralbyrås næringsstatistikk som dekker de fleste næringer. I tillegg til strukturstatistikk publiseres det også ulike korttidsstatistikker for de enkelte næringer. Disse viser tall for kortere tidsrom enn et år og vanligvis for hele landet under ett.

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av nasjonalregnskapet.

Statistikkloven §2-2, §2-3 og §3-2.

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996, endret mars 2008 til (EC) No. 295/2008 of the European Parliament.

Strukturstatistikken for næringslivstjenester og omsetning og drift av fast eiendom er inndelt etter NACE-standard og omfatter næringsområdene:

L Omsetning og drift av fast eiendom

68 Omsetning og drift av fast eiendom

M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

69 Juridisk tjenesteyting

70 Hovedkontortjenester

71 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse

72 Forsknings- og utviklingsarbeid

73 Annonse- og reklamevirksomhet og markedsundersøkelser

74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet

75 Veterinærtjenester

N Forretningsmessig tjenesteyting

77 Utleie og leasingvirksomhet

78 Arbeidskrafttjenester

79 Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester

80 Vaktjeneste og etterforskning

81 Tjenester tilknyttet eiendomsdrift

82 Annen forretningsmessig tjenesteyting

De aller fleste foretak innenfor de ovennevnte næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringen som er nevnt over.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringene over. Det samme gjelder i teorien foretak innenfor alle andre sektorer.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Videre er det av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere, også utarbeidet bedriftsstatistikk for variablene sysselsetning, omsetning, lønnskostnader og investeringer. Vi gjør oppmerksom på at de bedriftsbaserte tallene viser forskjellige verdier enn de foretaksbaserte. Dette skyldes at foretak blir plassert i den næringsundergruppen som står for størstedelen av deres aktivitet, og dermed kan bli plassert i en annen næring enn enkelte av bedriftene i foretaket.

For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak , bygger statistikken på næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet

Informasjon som regnskapstall og omsetning for alle enbedriftsforetak som ikke er med i utvalget blir hentet fra følgende kilder:

*Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skatteetaten

*Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)

Resterende enbedriftsforetak får tilsendt skjema for rapportering av omsetning gjennom Strukturundersøkelsen.

Fra og med statistikkåret 2015 innhentes antall lønnstakere via A-ordningen, hvor Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Tidligere ble disse tallene innhentet via Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. De to kildene er ikke direkte sammenlignbare.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjon som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner disse grunnlaget for beregningen av den økonomiske strukturen i næringen.

Det er hentet inn fullstendig sett av oppgaver (NO og tilleggsskjema) fra et utvalg foretak.

Tilleggsskjema blir samlet inn elektronisk på Internett, med mulighet til å bestille papirskjema for de som ønsker det. Skjemaene blir sendt ut i månedsskiftet april/mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opptil 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

For de øvrige foretakene er det innhentet omsetningstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra næringsoppgaver levert elektronisk til Skattedirektoratet og fra årsregnskap i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Videre er det innhentet omsetningstall fra foretak i Momsregisteret og fra Kostra. For de øvrige foretakene som vi ikke kan hente data fra de ovennevnte kildene for, er omsetningen innhentet ved hjelp av Strukturundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå som sendes ut og behandles parallelt med tilleggskjemaene som sendes til foretak i utvalget.

På denne måten får en opplysninger fra samtlige foretak.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av næringsoppgavene for de foretak som inngår i utvalget, dette omfatter også skjemaet hvor tilleggsopplysninger oppgis per bedrift. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat. I tillegg kontrolleres og revideres tallene for handelsvarer og investeringer.

Revisjonen av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder som for eksempel Internett og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

For de foretakene i utvalget hvor det foreligger fullstendig næringsoppgave med tilleggsskjema er ingen variabler estimerte. For disse foretakene er skjemaopplysningene benyttet.

For foretakene utenfor utvalget har vi benyttet eventuelt foreliggende data fra elektronisk innleverte næringsoppgaver. For disse foretakene blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimerte. Dernest blir data fra årsregnskap ifølge Regnskapsregisteret benyttet og splittet i sine respektive underposter i henhold til de relative andeler som gir seg av dataene fra NO-utvalget. Dernest har en tatt hensyn til data ifølge Strukturundersøkelsen og fra Momsregisteret i beregningene.

Aksjeselskaper utenom utvalget
For aksjeselskaper utenfor utvalget som ikke har levert næringsoppgave elektronisk til Skatteetaten er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskaper. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningene i næringsoppgaven og kan derfor hentes direkte fra Regnskapsregisteret.

De øvrige postene beregnes med hensyn til fordelingen i utvalget (ordnet etter næringsunderguppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftkostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).

Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret eller strukturundersøkelsen
NO-postene og postene i tilleggsskjema er estimert med omsetning som nøkkel for de foretakene utenfor utvalget hvor omsetning er hentet fra Momsregisteret eller fra Strukturundersøkelsen.

Sysselsettingstall
Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i strukturstatistikken vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Ikke relevant

Dersom færre en tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra endelige tall som publiseres innen 15 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Ved næringsplassering av enhetene har vi frem til og med refereranseåret 2001 brukt Standard for næringsgruppering fra 1994 (SN94). Fra og med referanseåret 2002 har vi tatt i bruk Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002). Dette fører til at ikke alle næringer kan sammenlignes bakover i tid på 4- og 5- siffernivå. Dette er markert med brudd i tabellene som er berørt. På 2- og 3- siffernivå er det ingen endringer som følge av skifte av Standard for næringsgruppering.