101913_not-searchable
/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/stvareh/aar
101913
Fortsatt vekst for varehandel
statistikk
2013-06-13T10:00:00.000Z
Varehandel og tjenesteyting
no
stvareh, Varehandel, strukturstatistikk, butikkhandel, detaljhandel, engroshandel, agenturhandel, foretak, bedrifter, sysselsatte, omsetning, lønnskostnader, bruttoinvesteringer, næringsfordeling, motorvogner, motorsyklerVarehandel, Varehandel og tjenesteyting
false

Varehandel, strukturstatistikk2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fortsatt vekst for varehandel

Veksten i varehandelen fortsatte i 2011. Omsetningen økte med 5,6 prosent fra 2010.

Strukturstatistikk for varehandel, næring 45-47. Endelige tall
2011Endring i prosent
2010 - 20112009 - 2011
Foretak
Antall foretak50 966-0,7-3,4
Antall sysselsatte364 577-0,8-1,2
Omsetning (mill. kr)1 344 408,74,98,5
Bearbeidingsverdi (mill. kr)187 501,52,54,4
Brutto driftsresultat (mill. kr)54 109,33,05,7
 
Bedrifter
Antall bedrifter65 595-0,2-2,2
Antall sysselsatte367 324-0,4-0,6
Omsetning (mill. kr)1 385 325,85,69,0
Lønnskostnader (mill. kr)135 111,42,85,1
Brutto investeringer (mill. kr)9 472,114,524,7

Totalt endte omsetningen på 1 385 milliarder kroner i 2011. Dette er 4,5 prosent høyere enn omsetningen i toppåret 2008.

Stor økning i bruttoinvesteringene

Bruttoinvesteringene økte med 14,5 prosent, eller 1,2 milliarder, fra 2010 til 2011. På lik linje med i 2010 var det også i 2011 en svak nedgang i antall bedrifter og antall sysselsatte fra året før. Nedgangen var på henholdsvis 0,2 prosent og 0,4 prosent.

Størst vekst i Finnmark

Finnmark hadde en økning i varehandelen på 10,2 prosent eller 1 milliard kroner, og var det fylket som opplevde størst prosentvis vekst i omsetning fra 2010 til 2011. Tett etter kom Nordland med en vekst på 8,6 prosent, tilsvarende 3,4 milliarder kroner. Med en økning på 20 milliarder kroner, eller 6,1 prosent, var det Oslo som opplevde størst omsetningsøkning i kroner. Telemark og Sogn og Fjordane var de eneste fylkene som opplevde en nedgang.

Et godt år for bensinstasjonene

Bensinstasjonene sto for nesten 12 prosent av omsetningen i detaljhandelen, og opplevde en vekst på 8 prosent, eller 3,6 milliarder kroner, fra 2010 til 2011. Totalt økte omsetningen i detaljhandelen med 3,8 prosent i den samme perioden. Detaljomsetningsindeksen viste en vekst på 2,9 prosent, mens den terminvise omsetningsstatistikken viste en vekst på 3,7 prosent. Det var liten endring i antall bedrifter og sysselsatte. Samlet omsatte de 37 170 bedriftene for 414,6 milliarder kroner i 2011.

Fortsatt oppgang for motorvogner

Veksten innenfor handel og reparasjon av motorvogner fortsatte i 2011 og økte med 8,8 prosent fra 2010. Også i 2011 var det næringshovedgruppen ”Handel med motorvogner, unntatt motorsykler” som bidro mest til den gode veksten i næringen. Denne hovedgruppen hadde en økning på 9,9 prosent, tilsvarende 11,2 milliarder kroner, fra 2010 til 2011. Med 67 prosent av omsetningen er dette den største næringshovedgruppen innenfor handel og reparasjon av motorvogner, men også de andre næringshovedgruppene opplevde et godt år i 2011.

Enda et år med vekst for engroshandel

Med unntak av to, opplevde alle næringshovedgruppene innenfor engroshandel vekst i 2011. Næringshovedgruppen ”Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers” fortsatte den gode veksten med en omsetningsøkning på 9,8 prosent fra 2010 til 2011. Undergruppen ”Engroshandel med drivstoff og brensel” sto for omtrent 47 prosent av omsetningen.

Næringshovedgruppen ”Engroshandel med andre maskiner og annet utstyr” opplevde en vekst på 9,2 prosent i 2011, etter en nedgang året før.

All omsetning i denne sammenheng er eksklusiv merverdiavgift.

Fellestabeller kommer i juni Åpne og lesLukk

Fellestabeller for alle næringshovedområder, næringer og næringsundergrupper i strukturstatistikkene blir tilgjengelig i Statistikkbanken fredag 28. juni kl.10.00.

Forskjell mellom tall på bedrifts- og foretaksnivåÅpne og lesLukk

Strukturstatistikk blir publisert både på foretaksnivå og bedriftsnivå. Tallene for foretak vil som regel vise andre verdier enn tallene for bedrifter. Årsaken er at foretak som er registrert med hovedaktivitet i én næring, kan ha bedrifter med virksomhet i andre næringer.