Bortfall av revisorplikt for mindre aksjeselskaper

I utgangspunktet har alle aksjeselskaper revisjonsplikt, men med virkning fra og med regnskapsåret 2011 kan små aksjeselskaper under visse forutsetninger velge bort revisor. Når man skal evaluere virkningen av dette tiltaket står man overfor visse metodiske utfordringer med hensyn til å sette sammen et utvalg som er passe stort og sammensatt slik at man kan være rimelig sikker på at man måler effekten av selve regelendringen: Hvordan ville utviklingen i etterlevelse av skatte- og regnskapsreglene vært for disse selskapene dersom de hadde blitt nødt til å fortsette med revisor?

Den ideelle framgangsmåten er å bruke et kontrollert eksperiment med deltakere som plukkes ut tilfeldig, der noen blir utsatt for ”behandling” (slipper revisor) og andre utgjør en kontrollgruppe. Tilfeldig utvalg vil sikre at andre forhold som påvirker etterlevelse enn revisor slår ut på samme måte i begge grupper. Denne metoden er som oftest ikke mulig av praktiske og økonomiske årsaker. Når man ikke kan eksperimentere er det nærliggende å sammenligne utviklingen i de ureviderte selskaper med de selskapene som beholder revisor, men dette reiser visse problemer fordi det kan være andre forskjeller mellom de to kategoriene som påvirker etterlevelse. For eksempel kan de skattyterne som er mest tilbøyelige til dårlig etterlevelse av reglene også være mer tilbøyelige til å velge bort revisor.

Videre kan valg av utvalgsstørrelse innebære en avveining mellom presisjon i de målte effektene på den ene siden, og på den annen siden hensynet til økonomisk ramme for undersøkelsen. I notatets del 1 går vi nærmere inn på bakgrunnen for oppdraget.

I del 2 drøfter vi kriterier for valg av utvalgsplan og foreslår en konkret utvalgsplan. Kriteriene for vår anbefaling er å gjennomføre tilfeldige kontroller på en slik måte at at Skatteetatens kontrollressurser utnyttes best mulig ved at man blant annet tar hensyn til geografisk fordeling av ressursene.

I del 3 går vi kort inn på aktuelle statistiske metoder for evaluering av reformen. De foreslåtte analysemetodene tar utgangspunkt i internasjonal litteratur på feltet.