Flere nyetableringer og færre konkurser i norsk næringsliv

Ser vi på organisasjonsformen på de nye virksomhetene kvinner står bak, er den største andelen enkeltpersonforetak med i overkant av 33 prosent. Størst andel kvinner finner vi innenfor helse og omsorg med 64 prosent av alle innehavere og 52 prosent av alle deltakere. Menn dominerer sterkest innen bygg- og anleggsvirksomhet med over 97 prosent av alle innehavere og deltakere i nyetablerte foretak. Én av fire kvinner som etablerte et enkeltpersonforetak i 2004, hadde universitetsutdanning på fire eller flere år. Tilsvarende hadde én av tre menn høyere utdanning.

Kvinner og menn velger tradisjonelt

Ser vi på alle de personlig eide foretakene her i landet, er som nevnt innledningsvis 25 prosent av de 168 699 personlig eide foretakene eid av kvinner. Størst prosentandel kvinnelige eiere finner vi i ansvarlige selskaper med 26,5 prosent. Hvert fjerde enkeltpersonforetak har kvinnelig innehaver. Andel kvinner øker med størrelsen på foretaket. Av enkeltpersonforetak med mer enn 50 ansatte, har hele 36 prosent av foretakene en kvinnelig innehaver.

Størst andel kvinnelige innehavere finner vi i enkeltpersonforetak innen helse og omsorg (50 prosent) og andre sosiale og personlige tjenester (52 prosent). Menn dominerer innenfor bygge- og anleggsvirksomhet (99 prosent), kraft- og vannforsyning (97,5 prosent) og finansiell tjenesteyting og forsikring (93 prosent). Det samme bildet viser seg innenfor andre personlig eide foretak.

Over 85 prosent av alle innehaverne har videregående eller høyere utdanning. Mens fire av ti kvinnelige innehavere har utdanning på universitets- eller høyskolenivå, gjelder dette for én av fire menn. Kvinnelige innehavere er noe yngre enn de mannlige; seks av ti kvinner og fem av ti menn er under 44 år.

Menn stod for 93 prosent av konkursene

I første kvartal 2005 så SSB for første gang på kjønnsfordelingen av innehavere i enkeltpersonforetak som ble slått konkurs. Det viste seg at menn sto bak 93 prosent av de totalt 455 konkursene. 41 prosent av alle konkurser med kvinnelig innehaver finner vi i Oslo. Tilsvarende ble også de fleste konkurser med mannlig innehaver – 23 prosent – åpnet i Oslo.

Totalt finner vi de fleste konkurser innenfor enkeltpersonforetak, inkludert personlige konkurser, i Oslo. Det er i alt 111 konkurser, noe som tilsvarer en andel på 24 prosent.

Med 34 prosent ble de fleste enkeltpersonforetak eid av en kvinne slått konkurs innen forretningsmessig tjenesteyting som blant annet omfatter databehandlingsvirksomhet, forskning og utviklingsarbeid, formidling og utleie av arbeidskraft og konsulentvirksomhet, samt eiendomsdrift og utleievirksomhet som utleie av kontor- og datamaskiner, biler og landbruksmaskiner. Høyest andel for menn finner vi innen bygge- og anleggsvirksomhet med 27 prosent.

Mange innvandrere etablerer egne foretak

I 2004 ble det etablert 30 097 personlig eide foretak i Norge. Dette er det høyeste antall siden 2001 da SSB for første gang publiserte foretaksstatistikk. 92 prosent av disse personlig eide foretakene ble opprettet som enkeltpersonforetak. I alt var det 33 731 eiere av disse nyetablerte foretakene. Nærmere 13 prosent av dem var innvandrere. Selv om de ikke-vestlige innvandrere bare utgjør 5,7 prosent av befolkningen, stod denne gruppen bak over 7 prosent av de personlig eide foretakene som ble etablert i 2004. De vestlige innvandrere sto for 4 prosent av nyetableringene. Ser vi på nyetablerere fra andre land enn Norge, er personer fra Pakistan og Sverige de to største gruppene. Nesten 53 prosent av alle nyetableringer foretatt av personer med innvandrerbakgrunn skjer i Oslo og Akershus.

Over 32 prosent av de nyetablerte personlig eide foretak finner vi innenfor forretningsmessig tjenesteyting, utleievirksomhet og eiendomsdrift. Dette gjelder også uavhengig av hvilken landbakgrunn rolleinnehaverne har. Av foretak som ble etablert i 2004, sto ikke-vestlige innvandrere for 37 prosent av de nyetablerte enkeltpersonforetakene innenfor hotell- og restaurantvirksomhet. 51 prosent av personlig eide foretak etablert av personer som bor utenfor Norge er innen bygge- og anleggsvirksomhet.

Ser vi på alle personlig eide foretak, ikke bare nyetableringene, så hadde 4,5 prosent av innehaverne og deltakerne bakgrunn fra ikke-vestlige land, 3,5 prosent fra vestlige land utenom Norge, mens 0,5 prosent er personer som er bosatt i utlandet.

I enkeltpersonforetak, ansvarlige selskaper og selskaper med delt ansvar som er eid av personer med innvandrerbakgrunn, dominerer personer fra Sverige, Pakistan og Danmark. Halvparten av alle innehavere i enkeltpersonforetak med innvandrerbakgrunn finner vi i Oslo og Akershus. Andelen er lavest i Nord-Trøndelag og Finnmark med 0,8 prosent hver.

I hotell- og restaurantvirksomheten er andelen innehavere uten innvandrerbakgrunn med 65 prosent lavest. Det er personer med ikke-vestlig landbakgrunn som utgjør hele 30 prosent; 75 prosent av disse eierne er menn. Personer med landbakgrunn fra andre vestlige land enn Norge er representert i alle næringer, med størst andel innenfor helse- og sosialtjenester (6,2 prosent) og undervisning (5,5 prosent) og lik andel kvinner og menn som innehavere.

Lik næringsstruktur i Danmark, Sverige og Norge?

Ser vi på totalt antall foretak, kan vi sammenligne bestandene i Sverige, Danmark og Norge. I 2002 bodde det i Sverige 8,9 millioner mennesker og det totale antallet foretak var 842 358. I Danmark er de tilsvarende tallene 5,4 millioner innbyggere og 281 653 foretak. I Norge var det 4,5 millioner innbyggere og 268 491 foretak. I Sverige finnes det altså totalt tre ganger så mange foretak som i Danmark og Norge, og vårt naboland har omtrent dobbelt så mange innbyggere.

I motsetning til de svenske og danske statistikkene omfatter den norske statistikken foreløpig ikke primærnæringene og offentlig forvaltning. For å kunne sammenligne de tre landene, omfatter ikke tallene for Sverige og Danmark primærnæringene og offentlig forvaltning.

I Norge og Danmark er næringsstrukturen ganske lik. Norge har en noe større andel foretak innen eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, samt transport og kommunikasjon. I Sverige ligger andelen foretak innenfor industri og bygge- og anleggsvirksomhet med 16 prosent fire prosent lavere enn i Danmark og Norge. Det samme gjelder for varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater. Foretakene innenfor transport og kommunikasjon utgjør i Sverige 4,7 prosent av alle foretak, mens denne andelen er 6,6 prosent i Danmark og 8,4 prosent i Norge.

I både 2002 og 2003 steg antall konkurser i alle tre land. I 2004 var det i Norge og Sverige en nedgang i antall konkurser, mens tallet på konkurser i Danmark fortsatt gikk opp.

Norge på nyetablerertoppen

Eurostat står bak en årlig presentasjon av foretakstall med internasjonale sammenligninger fra ti EU-land samt Norge. Denne omfatter foretak innenfor industri, handel og tjenesteyting.

Tallene for 2001 viser at Luxembourg er det landet i Europa som har høyest andel nyetablerte foretak i forhold til bestanden, med en rate på 12,2 prosent. Deretter følger Norge med 10,1 prosent, Nederland med 9,6 prosent, Danmark med 9,3 prosent og Spania med 9,1 prosent. Lavest fødselsrate har man i Finland og Sverige med henholdsvis 7,2 og 6,6 prosent.

Sverige og Finland har også lavest rate nedlagte foretak med henholdsvis 5,5 og 7,3 prosent. Landene med høyest andel nedlagte foretak er Nederland og Storbritannia med henholdsvis 10,2 og 10,6 prosent. I Danmark ble 9,7 prosent og i Norge 8,3 prosent av foretaksbestanden nedlagt.

Overlevelsesraten ligger i Danmark, Spania, Luxembourg, Finland, Storbritannia og Norge etter et år på over 80 prosent. For de øvrige landene foreligger ingen tall. Etter to år er overlevelsesraten høyest i Storbritannia, Luxembourg og Norge med mellom 77,8 og 74,8 prosent. Lavest andel overlevelse etter to år finner vi i Danmark med 63,8 prosent og Finland med 68,4 prosent. Etter tre år er andelen overlevende foretak høyest i Norge med 66,9 prosent, fulgt av Luxembourg med 66,2 prosent. Med 53,5 prosent er den lavest i Danmark.