Undersøkelse om foretaks internasjonale flytteaktiviteter

Høy flytteaktivitet i norske bedrifter

Publisert:

14 prosent av norske foretak har flyttet aktiviteter utenlands i perioden 2001 til 2006. Den vanligste destinasjonen er EU-land, og den vanligste motivasjonen er reduserte kostnader. Industribedrifter flytter oftere enn tjenesteytende bedrifter.

Forfatter: John Åge Haugen

I perioden 2001 til 2006 har 14 prosent av norske foretak flyttet aktiviteter utenlands.

Det viser seg at andelen foretak som flytter er relativ lik i Norge, Danmark, Finland og Nederland. Danmark har det høyeste nivået med i overkant av 19 prosent, mens Nederland har det laveste med i underkant av 14 prosent.

Når det kommer til planlagt internasjonal flytting av aktiviteter i perioden 2007 til 2009 er også resultatene forholdsvis like. I Danmark og Finland planlegger 6 prosent av foretakene å flytte aktiviteter utenlands, mens tilsvarende tall for norske bedrifter er rundt 3 prosent. Når 14 prosent av norske foretak har flyttet aktiviteter utenlands i perioden 2001-2006 og over 3 prosent planlegger å gjøre det samme i løpet av perioden 2007 til 2009, vil det si at over 18 prosent av alle norske foretak har flyttet en aktivitet utenlands i perioden 2001 til 2009.

Om undersøkelsen norske foretaks flytting av aktiviteter innenlands og til utlandet

Resultatene bygger på en spørreundersøkelse utført av SSB sommeren 2007. Dette var en del av det EU finansierte prosjektet "Internasjonal sourcing" hvor norske bedrifters flyttevaner, motivasjon og barrierer ble undersøkt. Det har deltatt 13 land i prosjektet, hvor alle bortsett fra Norge er EU-land.

I den norske delen av undersøkelsen ble det sendt ut papirskjema til 1620 norske foretak med mer enn 50 ansatte. Foretakene er trukket i næringskategoriene Nace C til K. I hovedsak er utvalget basert på populasjonen brukt i prosjektet "utenrikshandel med tjenester". Svarprosenten er på 85 prosent.

Spørreskjemaet samler inn data på tre hovedområder. For det første utførte flyttinger i perioden 2001 til 2006. Her er det samlet inn data på hvilke land aktiviteter ble flyttet til og om aktiviteten ble flyttet innenfor eller utenfor foretaket. Den samme informasjonen ble hentet inn for planlagt flytting i perioden 2007 til 2009. Videre er det samlet inn data på motivasjon for, innvirkningen av og barriere for internasjonal flytting. I denne delen har foretakene krysset av for gitte svarkategorier.

SSB har ikke tidligere samlet inn data fra norske foretak på deres internasjonale flyttevaner. Derfor vil undersøkelsen være med på å gi folk flest samt bedrifter og beslutningstakere økt kunnskap om hvor, hvordan og hvorfor norske foretak flytter aktiviteter utenlands.

Usikkerhet

Det er knyttet usikkerhet til tallmaterialet presentert her. Undersøkelsen er en pilotundersøkelse. Undersøkelsesopplegget har derfor ikke vært prøvd ut i samme utstrekning som vanlige statistikker i SSB. Dette kan påvirke utvalgets representativitet samtidig er det ikke mulig å sammenligne data med tidligere gjennomførte undersøkelser.

Nivå av gjennomført internasjonal flytting av aktiviteter i perioden 2001 til 2006 og planlagt internasjonal flytting i perioden 2007 til 2009 for nordiske land og Nederland

Industrisektoren flytter kjernevirksomhet

I undersøkelsen er det kartlagt flytting av to hovedkategorier; kjerneaktiviteter og støtteaktiviteter. Resultatene fra undersøkelsen viser at hvilken næring et norsk foretak tilhører, i stor grad avgjør hva slags aktivitet foretaket flytter utenlands. Sammenliknet med foretak innen tjenestesektoren, flytter foretak innen industrisektoren mye oftere kjernevirksomheten sin utenlands. Mens 60 prosent av foretakene som har flyttet utenlands i industrisektoren flyttet kjernevirksomheten sin, er det tilsvarende tallet for tjenesteytendesektor bare 16 prosent.

Innen tjenestesektoren er det vanligere å flytte IKT-tjenester og administrasjonsfunksjoner enn i industrisektoren. Blant norske foretak som flytter aktiviteter utenlands, er andelen som flytter IKT-tjenester og administrasjonsfunksjoner tre ganger så høy innen tjenestesektoren som i industrisektoren. En ser også lignende forskjeller i resten av norden og Nederland, men den er ikke like markant.

Deler av årsaken til at industrisektoren i større grad flytter kjernevirksomhet, er at produserte varer tradisjonelt sett har vært lettere å handle med enn tjenester. Selv om Internettrevolusjonen har forandret dette noe, er tjenesteleverandører i større grad avhengig av nærhet til sine kunder. Et godt eksempel på at tjenesteyting ikke nødvendigvis krever nærhet til kundene, er dataingeniører i India som utfører forskjellige IKT- tjenester for kunder på andre siden av kloden. En annen faktor som også er viktig for å forstå økt handel med tjenester, er større politiske vilje til å gjøre tjenester lettere å handle med. Eksempler på dette er EUs tjenestedirektiv og GATS-avtalene.

Brorparten flytter innenfor konsernet

Resultatene fra undersøkelsen viser at det er mest vanlig å flytte aktiviteter internasjonalt innenfor konsernet. Den samme trenden kan en se i alle de nordiske landene og i Nederland, men det er noen variasjoner. I Danmark er det nesten like vanlig å flytte internasjonalt innenfor som utenfor konsernet. I Sverige og Nederland er en markant større andeler av internasjonal flytting innenfor konsern.

For norske foretak foregår nærmere 65 prosent av all internasjonal flytting innenfor konsernet, mens rundt 42 prosent går utenfor konsernet. Av alle norske foretak som har flyttet en funksjon til utlandet i løpet av 2001 til 2006, er 78 prosent et datterselskap, mens 16 prosent er et morselskap. Kun i overkant av 3 prosent er ikke del av et konsern. Dette er med på å forsterke inntrykket av at foretak som er del av et konsern i større grad flytter utenlands enn foretak som ikke er det.

Andel av internasjonal flytting i perioden 2001 til 2006 som er kjerneaktivitet innen tjeneste- og industrisektoren for nordiske land og Nederland

Internasjonal flytting av aktiviteter i perioden 2001 til 2006 fordelt på om flyttingen er innenfor eller utenfor konsern. Oversikt over nordiske land og Nederland.

De fleste flytter til EU-land

I perioden 2001 til 2006 gikk nærmere 65 prosent av norske foretaks internasjonale flytting av aktiviteter til EU-land. Asiatiske land mottok i samme periode mer en 20 prosent av norske foretaks flyttinger. De seks mest vanlige landene for norske foretak å flytte aktiviteter til i perioden 2001 til 2006 var Sverige, Danmark, Kina, Storbritannia, USA og Tyskland. Disse landene mottok nærmere halvparten av gjennomførte flyttinger i denne perioden. Sverige skiller seg klart ut som det mest populære landet og får nærmere 17 prosent av Norges internasjonale flytting. De fem resterende mottar mellom 8 og 5 prosent av norske flyttinger.

Begreper:

Flytting av aktiviteter

Total eller delvis flytting av et foretaks aktiviteter (kjerne- eller støttefunksjoner) som i dag blir utført innen et konsern i et land, til et annet foretak i eller utenfor konsernet i utlandet

Det er to unntak fra denne definisjonen: For det første, flytting av et foretaks aktiviteter til utlandet uten å redusere aktiviteten og/eller antall arbeidsplasser i foretaket i hjemlandet. Og for det andre midlertidig bruk av underkontraktører i utlandet (Kontrakter over ett år regnes som en varig etablering)

Kjerneaktivitet

Produksjon av inntektsgivende ferdige varer eller tjenester beregnet for markedet. Kjerneaktivitet er ofte det samme som primæraktiviteten til foretaket. Den kan inkludere andre aktiviteter hvis foretaket ser disse som en del av sin kjerneaktivitet.

Støtteaktiviteter

Støtteaktiviteter blir utført for å gjøre det mulig eller lettere å gjennomføre produksjonen av varer eller tjenester beregnet for markedet. Produksjonen som utføres av støttefunksjoner er ikke beregnet for salg direkte til markedet. I undersøkelsen er støttefunksjoner delt opp i 6 aktiviteter:

  • Transport og logistikk
  • Markedsføring, salg og kundeservice
  • Informasjons- og kommunikasjonsteknologitjenester (IKT)
  • Administrative og management funksjoner
  • Ingeniør- og relaterte tekniske tjenester
  • Forskning og utvikling (FoU)

Norges største handelspartnere er populære land å flytte aktiviteter til for norske foretak. De seks landene som Norge importerte mest tradisjonelle varer (olje og skipsfart er ikke med) fra i perioden 2001 til 2006, er også de seks største mottagerlandene for norske foretaks flytting av aktiviteter i den samme perioden. Ser en på landene som Norge eksporterer mest tradisjonelle varer (olje og skipsfart er ikke med) til i samme periode, sammenfaller også disse i stor grad med de mest populære landene for flytting av aktiviteter. Kina er et markant unntak fordi landet ikke er blant Norges største eksportland, men likevel et populært land å flytte aktiviteter til. Den geografiske fordelingen av internasjonal flytting i perioden 2001 til 2006 for de nordiske landene og Nederland er forholdsvis lik. Norge har en litt større andel flytting til gamle EU-land (EU medlem før år 2000) og Sverige til nye EU-land (EU medlem etter år 2000). Danmark har en større andel flyttinger til Asia sammenlignet med de andre landene.

Geografisk fordeling av internasjonal flytting i perioden 2001 til 2006 for nordiske land og Nederland.

Geografisk fordeling av norske foretaks internasjonale flytting i perioden 2001 til 2006 brutt ned på foretak i tjeneste- og industrisektoren

Asia mer attraktivt for industrien

Norske foretak innen industri og tjenestesektorer har i perioden 2001 til 2006 hatt en markant forskjellig landfordeling av internasjonal flytting. Resultatene fra undersøkelsen viser at det er vesentlig mer vanlig for norske foretak innen tjenestesektoren å flytte aktiviteter til gamle EU-land (EU medlem før år 2000). Mer enn 65 prosent av internasjonale flyttinger går til disse landene. Sverige er det landet det er desidert mest vanlig å flytte til, med en andel på nærmere 25 prosent av alle norske foretak som flyttet. I underkant av 10 prosent av flyttingene gikk til henholdsvis Danmark og Storbritannia. Videre følger USA, India og Nederland med andeler fra 7 til 5 prosent.

Også norske foretak i industrisektoren foretrekker å flytte til gamle EU-land selv om andelen er lavere der enn i tjenestesektoren. Rundt 37 prosent av industriforetakene som flytter aktiviteter internasjonalt flytter til gamle EU-land. Sammenliknet med tjenestesektoren, går en markant høyere andel av flyttingene til Asia og nye EU-land (EU medlem etter år 2000). En fjerdedel av alle norske foretak som flytter i industrisektoren, flytter til Asia. En like stor andel flytter til nye EU-land. Asia og nye EU-land har dermed mottatt over halvparten av norske industriforetaks flytting av aktiviteter i perioden 2001 til 2006. Kina, med en andel på 14 prosent, skiller seg ut som det mest populære landet å flytte aktiviteter til innen industrisektoren. Sverige ligger på andreplass med 8 prosent og Danmark, Tyskland, Litauen og Polen har alle nærmere 7 prosent av norske foretaks gjennomførte flyttinger.

Flere vil til Asia

Norske foretak vil i perioden 2007 til 2009 flytte mindre til EU-land og i større grad til asiatiske land enn tidligere. I perioden 2007 til 2009 vil mer enn halvparten av alle planlagte flyttinger gå til EU-land, mens asiatiske land vil ha en andel på 30 prosent.

De seks landene flest norske foretak planlegger å flytte aktiviteter til i perioden 2007 til 2009 er Sverige, Kina, India, Polen, USA og Finland. Til sammen står disse landene for mottak av over 55 prosent av planlagte flytteaktiviteter. Sverige har også her den største andelen med 18 prosent. Kina står for 13 prosent av planlagte internasjonale flyttinger og India har 9 prosent. Den mest framtredende forskjellen, når man sammenligner planlagt og allerede gjennomført internasjonal flytting av aktiviteter, er India og Kinas økte andeler, samt at store handelspartnere som Storbritannia og Danmark ikke lenger er blant de mest populære landene.

Den geografiske fordeling av planlagt flytting i perioden 2007 til 2009 er litt forskjellig blant de nordiske landene og Nederland. I alle landene bortsett fra Nederland har EU en andel av planlagt flytting på nærmere 50 prosent, men i Nederland er denne andelen kun 36 prosent. I tilegg er Asia en viktig region for alle landene, men spesielt for Nederland og Sverige. Norge har størst andel av planlagt flytting til gamle EU-land, mens Danmark har omtrent like mye planlagt til asiatiske land og nye EU-land. Tallene viser tydelig at det planlegges mer flytting til asiatiske land i perioden 2007 til 2009 enn i periode 2001 til 2006 og at dette mest sannsynlig går på bekostning av gamle EU-land.

Geografisk fordeling av planlagt internasjonal flytting i perioden 2007 til 2009 for nordiske land og Nederland

Strategi og kostnadsreduksjon de viktigste motivasjonsfaktorene

Resultatene viser at norske foretaks viktigste motivasjonsfaktorer for å flytte ut i perioden 2001 til 2006 var strategiske valg tatt av konsernledelsen. Over halvparten av foretakene som har flyttet internasjonalt i denne perioden svarer at dette har en avgjørende betydning. Reduksjon av lønnskostnader hadde avgjørende betydning for 43 prosent av foretakene som flyttet ut, mens 29 prosent begrunnet flyttingen med reduksjon av andre kostnader enn lønnskostnader. Både de nordiske landene og Nederland har disse tre faktorene som de viktigste motivasjonsfaktorene, bortsett fra Finland hvor reduksjon av andre kostnader enn lønnskostnader var mindre viktig. Dette viser at det er et sterkt fokus på kostnadsreduksjon og påvirkning fra morselskaper ved internasjonale flyttinger.

Sammenlignes motivasjon for planlagte flyttinger i perioden 2007 til 2009 med gjennomførte flyttinger i perioden 2001 til 2006, er reduksjon av lønnskostnader, reduksjon av andre kostnader enn lønnskostnader og strategiske valg fremdeles de argumentene norske bedrifter trekker frem som avgjørende. I alle de nordiske landene og Nederland er det reduksjon av lønnskostnader som er den mest tungtveiende motivasjonsfaktoren for framtidig internasjonal flytting.

Flytting har positiv innvirkning på lønnskostnader

Norske foretak rapporterer at internasjonal flytting av aktiviteter har hatt positiv innvirkning på reduksjon av lønnskostnader. Av norske foretak som har flyttet, melder 52 prosent om positive følger for lønnskostnader, mens 44 prosent melder om positiv effekt på andre kostnader enn lønnskostnader. I de andre nordiske landene og Nederland har en enda større andel rapportert at internasjonal flytting av aktiviteter har hatt en positiv innvirkning på kostnader.

Blir hjemme for å ha nærhet til kundene

Norske foretak som verken har flyttet eller har flytteplaner trekker i hovedsak frem at de ønsker nærhet til eksisterende kunder, og at flytting innebærer usikkerhet knyttet til forventet gevinst. I overkant av 13 prosent av foretakene har rapportert at nærhet til eksisterende kunde er en barriere med avgjørende betydning for internasjonal flytting av aktiviteter. Videre rapporter 5 prosent at usikkerhet knyttet til forventet gevinst er av avgjørende betydning.

I de nordiske landene og i Nederland ser en at nærhet til eksisterende kunder er sett på som den klart viktigste barrieren for foretak som verken har gjennomført flytting eller har planer om dette. Deretter følger usikkerhet knyttet til forventet gevinst

Andel foretak som har flyttet aktiviteter internasjonalt i perioden 2001 til 2006 og som rapporterer avgjørende betydning for motivasjonsfaktorer. Oversikt over nordiske land og Nederland.

Foretak som har gjennomført internasjonal flytting i perioden 2001 til 2006 og som rapporterer motivasjonsfaktoren reduksjon av lønnskostnader som avgjørende betydning og andelen som rapporterer at flyttingen har hatt en positiv betydning på lønnskostnader. Oversikt over nordiske land og Nederland

Foretak som verken har utført eller har planer om flytting og andelen av disse som rapporterer nærhet til eksisterende kunder og usikkerhet knyttet til forventet gevinst som barrierer av avgjørende betydning. Oversikt over nordiske land og Nederland.

Mer informasjon på: http://www.ssb.no/emner/10/01/intrapp/international_sourcing.pdf

Kontakt