Hvert åttende foretak har flyttet aktiviteter til utlandet

Norske foretak flytter hovedsakelig sine aktiviteter innenfor samme konsern, og EU-land er den vanligste destinasjonen for internasjonal sourcing . Bortsett fra EU-land er Kina og India viktige land for internasjonal sourcing. Kina foretrekkes av industrinæringen, særlig som mål for kjerneaktiviteter , og andre næringer flytter sine støtteaktiviteter til India. Norske foretak flytter mest på grunn av konsernets avgjørelse, eller for å redusere kostnader.

Høy konserntilhørighet blant foretakene

89 prosent av alle norske foretak med over 100 sysselsatte tilhører et konsern. 20 prosent rapporterer at de selv er morselskap, og 69 prosent sier at de er et datterselskap i et konsern. Mer enn halvparten av datterselskapene har norsk morselskap, og en tredjedel har konsernledelsen i et EU-land. Kun 13 prosent av datterselskapene i Norge har konsernledelsen i et land utenfor EU. Bare ett av ti foretak med over 100 sysselsatte rapporterer at de ikke er med i et konsern, mens nesten ni av ti foretak har en konserntilhørighet. Dette knyttes til globaliseringen av det norske næringslivet. Både norske foretak med utenlandske datterselskap og norske foretak med utenlandske morselskap har mer aktive økonomiske bevegelser over landegrensene.

Hvert åttende norske foretak har flyttet aktiviteter utenlands

12 prosent av norske foretak rapporterte at de har flyttet hele eller deler av sine forretningsaktiviteter til utlandet i perioden 2009-2011. 73 prosent av foretak som gjennomførte internasjonal sourcing, har flyttet støtteaktiviteter, og 52 prosent har flyttet kjerneaktiviteter. Foretak i industrinæringen har høyere andel av internasjonal sourcing enn foretak i andre næringer , og dette tilsvarer 18 prosent av alle industriforetak. 60 prosent av IS-foretakene i industrinæringen har flyttet kjerneaktiviteter, mens like mange har sourcet støtteaktivitetene utenlands. Generelt sett er det kjerneaktiviteter som vanligvis flyttes til lavkostnadsland i industrisektoren, men resultatet viser også at en like stor andel av industriforetakene flytter støtteaktiviteter utenlands. For foretakene i andre næringer er andelen av internasjonal sourcing lavere, kun 9 prosent. Undersøkelsen viser som forventet at foretakene i andre næringer har flyttet en svært høy andel av støtteaktiviteter utenlands, 84 prosent av IS-foretak i andre næringer gjorde dette. Det er interessant å se at nesten halvparten av IS-foretak i andre næringer også har flyttet kjerneaktiviteter til utlandet. Dette, sammen med den høye andelen utflytting av støtteaktiviteter i industrinæringen, indikerer endringer i norske foretaks flyttemønster. Fra flytting av lavtlønnet industriproduksjon til høytlønnede støttefunksjoner.

Konsernledelsens valg og kostnadsreduksjoner viktigste årsaker

56 prosent av IS-foretak mener at konsernledelsens valg er av avgjørende betydning for å flytte aktiviteter utenlands. Syv av ti foretak med over 100 sysselsatte er datterselskap i et konsern, og to av ti er selv et morselskap i et konsern. En god del av disse foretakene tilhører et multinasjonalt konsern, det vil si konsern med foretak i mer enn to land. For å være lønnsomme og effektive i det utfordrende internasjonale markedet flytter konsernledelsene aktiviteter i sine datterselskap over landegrensene. Dette kan forklare den høye andelen av foretak som rapporterer «konsernledelsens valg» som en avgjørende motivasjon for internasjonal sourcing.

Reduksjon av kostnader er fortsatt en viktig motivasjon for internasjonal sourcing. Hvis vi skiller mellom lønnskostnader og andre kostnader, har lønnskostnader mer avgjørende betydning for å flytte aktiviteter utenlands. I Norge mener 42 prosent av IS-foretak at reduksjon av lønnskostnader er en viktig motivasjon for internasjonal sourcing. Dette er typisk i landene hvor lønnsnivået er høyt, noe resultatene fra Finland, Danmark og Sverige også viser.

Flest flytter innenfor konsernet

74 prosent av IS-foretak har flyttet sine aktiviteter innenfor samme konsern, og dette er trenden også for foretak i industrinæringen og andre næringer. Multinasjonale konsern gir mer fart i globalisering, og resultatene underbygger dette også ved å vise at tre av fire flytter innenfor konsernet.

 

Internasjonal sourcing innenfor det samme konsernet kan også knyttes til konkurransen i det internasjonale markedet, hvor det er viktig å beholde sin teknologi og informasjon innenfor eget konsern for å beskytte egne produkter.

Mest flyttede støttefunksjoner: IKT og administrasjon

Får de spørsmål om støttefunksjoner, svarer både foretak i industrinæringen og foretak i andre næringer at de har flyttet mest av sine IKT-funksjoner og administrative og managementfunksjoner utenlands i perioden 2009-2011. Utflytting av IT-tjenester til et land hvor det er lettere å rekruttere personer med høy kompetanse og med relativt lav lønn, for eksempel India, har vært et kjent fenomen i det norske næringslivet. Den høye andelen sourcing av IKT-funksjoner gjenspeiler også dette.

Det har også vært observert at multinasjonale konsern restrukturerer sine organisasjoner for å øke lønnsomheten. I slike tilfeller blir det mye utflytting av administrative funksjoner som økonomi og regnskapsavdeling innenfor konsernet. De sentraliserer disse funksjonene ved å plassere dem i nærheten av konsernledelsen og styrer hele konsernets administrasjon derfra. Dette kan forklare hvorfor så mange foretak flytter sine administrative og managementfunksjoner til utlandet.

Flest flytter til EU-land, Kina og India

Over 50 prosent av IS-foretak har flyttet sine aktiviteter til EU-15 , de gamle EU-landene. EU-12 , de som er kommet med i unionen etter årtusenskiftet, er også populære destinasjoner for internasjonal sourcing, slik at ett av tre IS-foretak har flyttet sine aktiviteter til EU-12. 18 prosent av IS-foretak valgte India som destinasjon, og 12 prosent valgte Kina.

Når vi ser nærmere på tallene, er det stor forskjell mellom foretak i industrinæringen og andre næringer. Andelen industriforetak som velger EU-15, er forholdsvis lavere enn det som er tilfellet for foretak i andre næringer. Heller enn i EU-15 velger industriforetak å etablere seg i EU-12 og/eller Kina. Disse landene er kjent som lavkostnadsland, særlig med tanke på lavt lønnsnivå. Kun ett av ti IS-foretak i industrien har flyttet sine aktiviteter til India. Nesten tre av fem IS-foretak i andre næringer har flyttet sine aktiviteter til EU-15, og ett av tre valgte EU-12. Når det gjelder Kina og India, er flyttemønsteret annerledes når vi sammenligner foretakene i andre næringer og industriforetak. Kun 2 prosent av IS-foretakene i andre næringer flyttet til Kina, mens 25 prosent valgte India. Dette knyttes til den høye andelen internasjonal sourcing av «IKT-tjenester».

44 prosent av alle IS-foretak valgte EU-12 som destinasjoner å flytte sine kjerneaktiviteter til, deretter kommer EU-15 med 34 prosent og Kina med 20 prosent. Når det gjelder støtteaktiviteter, har EU-15 høyest andel med 57 prosent, som kan begrunnes med den tidligere observerte høye flyttingen av «administrative og managementfunksjoner». Igjen viser tallene at en svært lav andel av IS-foretak flyttet sine støtteaktiviteter til Kina, mens relativt høy andel gikk til India.

Barrierene ved internasjonal sourcing oppdages etterpå

Alle foretak som er med i undersøkelsen, ble spurt om hindringer knyttet til internasjonal sourcing. Det som forventes her, er at IS-foretakene skal svare ut fra sine erfaringer etter internasjonal sourcing, mens de andre foretakene skal nevne grunner til at de ikke har valgt å flytte sine aktiviteter. Figur 7. viser andelen av foretak som mener at barrieren har «avgjørende betydning» eller «en viss betydning» for internasjonal sourcing. Nesten halvparten av alle IS-foretak mener at «bekymring blant de ansatte» og «kulturelle og språklige barrierer» har avgjørende eller en viss betydning. 42 prosent av alle IS-foretak peker på «juridiske eller administrative barrierer», «usikkerhet knyttet til forventet gevinst» og «nærhet til eksisterende kunder» som hindringsfaktor for internasjonal sourcing. Ett av tre IS-foretak mener også at de er usikre på produktkvaliteten som tilbys i utlandet.

For foretakene som ikke har flyttet sine aktiviteter utenlands, er andelene mye lavere enn IS-foretak. 21 prosent av foretakene uten internasjonal sourcing mener at «nærheten til eksisterende kunder» er en barrierefaktor med avgjørende eller en viss betydning. Andre barrierefaktorer ble valgt av litt over 10 prosent av foretakene uten internasjonal sourcing.

Ut fra disse resultatene antar vi at flere av IS-foretakene sannsynligvis har opplevd uro blant ansatte og juridiske eller administrative vanskeligheter etter internasjonal sourcing. IS-foretakene kan ha fått lavere gevinst og produktkvalitet enn forventet. Flyttingen av aktiviteter utenlands kan også ha ført til at en har mistet nærheten til eksisterende kunder. Eller det ble oppdaget at kulturelle og språklige vanskeligheter var mye større enn antatt. Norske foretak flytter utenlands hovedsakelig på grunn av konsernets beslutning eller kostnadsreduksjon (figur 3). For å oppnå positive resultater av internasjonal sourcing er det viktig å forberede seg på disse utfordringene.

Antall sysselsatte går ned etter internasjonal sourcing

Nesten halvparten av alle foretak rapporterer økt sysselsetting i 2009-2011, mens omtrent hvert tredje foretak rapporterer nedgang. 37 prosent av IS-foretakene svarer at de hadde flere sysselsatte ved utgangen av 2011 enn i begynnelsen av 2009, mens 55 prosent rapporterer nedgang. For foretak som ikke har utført internasjonal sourcing, har ett av to svart økt sysselsetting, mens hvert fjerde foretak viser nedgang. Det er naturlig å anta at internasjonal sourcing bidrar til å trekke antall sysselsatte ned, og resultatene gir dekning for dette. Men man må også ta hensyn til den økonomiske situasjonen i denne perioden, når det norske næringslivet begynte å reise seg igjen etter finanskrisen i 2008. Økningene og nedgangene kan da påvirkes av internasjonal sourcing og andre faktorer.