Koordinering av arbeidet med statistiske foretak i SSB

Etter en gjennomgang av regelverket, har vi konkludert at den statistiske enheten foretak i forordning 696/93 samsvarer med definisjonen av institusjonell enhet i ESA for foretakssektoren. Dermed har de fleste selskaper i Norge beslutningsautonomi og skal anses å være egne foretak/institusjonelle enheter. Selskaper som mangler beslutningsautonomi kjennetegnes ved at de ikke oppfyller et gitt sett med betingelser og kan deles inn i ulike grupper etter type selskap.

Konsernmor/delkonsernmor klassifiseres som egne institusjonelle enheter og dermed egne foretak. Det samme gjelder passive eiere av konsern. Vi har valgt å ikke konkludere i spørsmålet om sektor og næringsplasseringen av aktive og passive eiere av konsern. Dette anses å ligge utenfor vårt mandat og bør utredes av en egen ekspertgruppe.

Vi anbefaler at metoder for å systematisk identifisere ikke-autonome enheter og det detaljerte regelverket for å sette disse sammen med autonome enheter i statistiske foretak i VoF utredes i egne ekspertgrupper.

Når det gjelder metodevalg, så foreslår vi at man i hovedsak benytter en form for «bottom-up» metode for hoveddelen av konsernene. Begrunnelser for anbefalingen er at man i Norge har god tilgang på administrative data på juridisk enhet, lang erfaring fra identifisering av ikke autonome enheter og utenlandske filialer, samt ingen tilgang til konsoliderte data for den norske delen av konsern eller dets underliggende segmenter.

Våre anbefalinger vil føre til at det ikke gjøres store systematiske endringer i måten vi jobber på i statistikkproduksjonen i dag. Datafangst og lagring av tallstørrelser vil fortsatt basere seg på juridiske enheter, med en tilleggsdimensjon for de sammensatte foretakene. I VoF vil også hver juridisk enhet klassifiseres som i dag, samtidig som de vil knyttes opp mot foretaksenheten.

Ressursmessig pålegger vi oss et omfattende arbeid med å identifisere ikke-autonome enheter samt å knytte disse til riktig enhet. På den annen side vil vi begrense rapporteringsbyrden i forhold til det opprinnelige forslaget og forenkle statistikkproduksjonen, ikke minst når det gjelder konsistens mellom statistikkene.

Vi vil også anta at det ikke trengs egen generell datafangst for å innhente tallstørrelser for sammensatte foretak i strukturstatistikken som dermed kan planlegges og gjennomføres etter allerede etablerte rutiner for årgangen 2019. Ved publisering og rapportering til Eurostat må de sammensatte foretakene benyttes slik at antall og størrelsen på foretakene justeres. Vi vil uansett ikke få det tydelige bruddet som FRIBS har forventet, særlig i forholdet store vs. små foretak, og det krever en forklaring på hva som er gjort tidligere og hva som gjøres nå.

Anbefalingen om å stoppe automatisk profilering og intensivere identifisering av utenlandske filialer og ikke-autonome enheter vil nødvendigvis få større konsekvenser for populasjonsarbeidet i VoF.