Næringsstatistikk for Svalbard 2007
Kullet gull verdt for Svalbard
Publisert:
Kulldriften er den viktigste næringen på Svalbard i dag, slik den har vært i mange år. Bergverksdrift og utvinning hadde i 2007 en omsetning på drøyt 2 milliarder kroner. Dette utgjør litt over 46 prosent av den totale omsetningen på Svalbard.
Næringsstatistikken for Svalbard omhandler den norske bosetningen i Longyearbyen, Svea og Ny-Ålesund. Den russiske bosetningen er ikke medregnet. |
Gruvedriften
Ifølge årsrapporten til Store Norske Spitsbergen Kullkompani hadde selskapet en rekordproduksjon i 2007. Det ble produsert drøyt 4 millioner tonn kull i Gruve 7 og Svea Nord. Dette er en økning på 70,1 prosent fra foregående år.
Det har skjedd store forandringer i den norske bosetningen på Svalbard de siste årene. Fra å være et samfunn sterkt preget av gruvedriften har flere basisnæringer utviklet seg over tid. Ingen næringer kan tilby lokalsamfunnet den samme stabilitet og langsiktighet som gruvedriften har gjort i mange år. Men næringer som turisme, forskning og høyere utdanning/undervisning har fått større fokus og interesse for lokalsamfunnet de siste årene, noe som medfører at den norske bosetningen har fått flere ben å stå på. Samfunnsstruktur og styringsform minner mer om kommunene på fastlandet, selv om lokalsamfunnet på Svalbard aldri vil få like stor fleksibilitet. Bedrifter på Svalbard baserer seg i all hovedsak på lokal etterspørsel og vil i svært liten grad kunne utvide sine markeder geografisk. Befolkningen er derfor knyttet til næringslivet i mye større grad enn det som er tilfelle på fastlandet.
Betydelige offentlige tilskudd
Næringene med tilhørighet på Svalbard hadde i 2007 en omsetning på over 4,3 milliarder kroner, inkludert offentlige tilskudd. De offentlige tilskuddene utgjorde 11,5 prosent av den totale omsetningen. Den største andelen av tilskuddene finner vi selvsagt i næringen for offentlig forvaltning og service. All statlig aktivitet, utenom forskning og undervisning, kommer inn under denne næringen. I tillegg inkluderer den også lokal offentlig tjenesteproduksjon.
Næringer som transport og kommunikasjon har den nest største omsetningen på Svalbard med 12,3 prosent av den totale omsetningen, etterfulgt av Bygge- og anleggsvirksomhet med 10,5 prosent.
Næringshovedområder | Antall bedrifter | Omsetning | Off tillskudd | Omsetning inkl. off. tilskudd | årsverk | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Tusen kroner | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Total Svalbard 2007 | 146 | 3 834 648 | 496 840 | 4 331 488 | 1 634 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
C Bergverksdrift og utvinning | 2 | 2 007 942 | 0 | 2 007 942 | 484 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
D Industri | 8 | 10 757 | 430 | 11 187 | 12 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
F Bygge og anleggsvirksomhet | 11 | 456 698 | 0 | 456 698 | 222 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
G Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdingsapparater | 23 | 326 741 | 0 | 326 741 | 116 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
H Hotell- opg restaurantvirksomhet | 10 | 137 445 | 0 | 137 445 | 114 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
I Transport og kommunikasjon | 30 | 493 836 | 37 104 | 530 940 | 227 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
J+K Finansiell tjenesteyting og forsikring. Eiendomsdrift, forretningsmessing tjenesteyting og utleievikrsomhet | 37 | 203 127 | 40 993 | 244 120 | 146 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
L Offentlig forvaltning | 8 | 132 307 | 275 473 | 407 780 | 113 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
M+N Undervisning. Helse- og sosialtjenester | 4 | 37 827 | 132 935 | 170 762 | 177 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
O Andre sosiale og personlige tjenester | 13 | 27 968 | 9 905 | 37 873 | 25 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||
Flest årsverk i bergverksdrift og utvinning
I 2007 utførte bedriftene på Svalbard 1634 årsverk. Bergverksdrift og utvinning sto for 29,6 prosent av totalt utførte årsverk. Transport og kommunikasjon sto for 13,9 prosent, mens bygge- og anleggsvirksomhet sto for 13,6 prosent. Gjennomsnittslønn pr. årsverk var i underkant av kr. 506.000,-
Norske myndigheters målsetting for utviklingen av lokalsamfunnet på Svalbard bygger på et ønske om å utvikle et robust og kvalitativt godt familiesamfunn. Ved å fremme gode offentlige tjenestetilbud, samt fokus på utvikling av private tjenester skapes et samfunn som er mer tilpasset den moderne families behov. Boligpolitikken gjennomføres med satsing på bygging av familieleiligheter og mindre på hybler. De tilbud som er typisk for et livsløpssamfunn (for eksempel aldershjem og sykehjem) tilbys ikke på Svalbard. Det er lagt opp til at de som bor der først og fremst er der for å jobbe og dermed er bosatt i en begrenset tidsperiode. Dette fører igjen til en hyppig utskiftning av innbyggere.
1 av 3 er sesongansatte
Svalbard hadde totalt 1261 sysselsatte i faste heltidsstillinger i 2007. Blant disse var drøyt 71 prosent menn. Antallet faste deltidsstillinger var på 265. Her var kvinneandelen størst med i underkant av 59 prosent.
I 2007 var det 822 sesongansatte på Svalbard, drøyt 1/3 av den samlede arbeidsstokken på 2348 personer. Grunnen til at arbeidsstokken er høyere enn innbyggertallet er sesongsvingningene. Vintersesongen er svært begrenset, mens sesongen fra mars/april til august/september er høysesong. Da utvides arbeidsstokken som følge av dette. Sysselsatte i faste stillinger er en viktig faktor for at Svalbard skal kunne utvikle seg til et stabilt familiesamfunn. I 2007 var det 1526 ansatte i faste stillinger på Svalbard og faste heltidsstillinger utgjorde nærmere 83 prosent av disse. Det siste året har det vært en turnover på om lag 21 prosent, noe som tilsvarer 317 personer.
Flest bedrifter innen næringsområdene finansiell tjenesteyting og forsikring, eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet
Strukturen innen dette næringsområdet viser seg å ha samme struktur som på fastlandet. De 37 bedriftene som er registrert utgjør drøyt 25 prosent av totalt antall bedrifter, men utførte årsverk står for knapt 9 prosent av årsverk totalt.
Statistisk sentralbyrå vil for statistikkåret 2008 gjennomføre datafangsten for næringsstatistikk på Svalbard. Næringsstatistikk skal være et redskap for å følge utviklingen på Svalbard både for myndigheter og innbyggerne. Det lokale statistikkbehovet er viktig for å følge utviklingen i lokalsamfunnet, men behovet for sammenligningsmulighet med fastlandet krever at man harmoniserer datafangsten med næringsstatistikk som innhentes på fastlandet. Ved hjelp av felles registerbaserte opplysninger, innsamlingsmåte, organisering og kvalitetssikring av data vil vi kunne frembringe næringsstatistikk som følger samme prinsipper som annen offisiell statistikk på fastlandet. Det vil fortsatt være samarbeid mellom lokale myndigheter på Svalbard og Statistisk sentralbyrå for utveksling av informasjon og opplysninger som er av betydning for statistikkproduksjonen |
Reiselivsnæringen i utvikling
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har i sin rapport 2008:21 kommet frem til at den reiserelaterte omsetningen på Svalbard var på om lag 317 millioner kroner i 2007. I følge Svalbard reiseliv var antall gjestedøgn på nærmere 90 000 og har aldri tidligere vært så høyt. Den største aktiviteten finner vi i sommermånedene og kapasiteten er da sprengt. Derfor ønsker reiselivsnæringen å spre besøkende ut over hele kalenderåret. NIBR presiserer samtidig at reiselivsnæringen er vanskelig å kartlegge. Dette skyldes at reiselivsrelaterte aktiviteter ikke bare er å finne i ordinære bedrifter som reiselivsoperatører, hoteller, serveringssteder, opplevelsesprodusenter og deler innenfor transportvirksomhet, men også i bedrifter utenfor disse områdene. Det er da spesielt bedrifter innenfor tjenesteproduksjon som selger både til den lokale befolkningen og til turister. Det kan være bedrifter i handelsnæringen, ulike servicebedrifter, bedrifter innenfor offentlig virksomhet osv. Turister kan defineres som gjester utenfra, enten de er fritids- eller forretningsreisende, og enten de er norske eller utlendinger. På den måten kan det konkluderes med at reiselivets inntekter hentes utenfra.
Kilde: Data innhentet av Longyearbyen lokalstyre til Bedriftsundersøkelsen på Svalbard for 2007-årgangen.
Rapport 2008:21 utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste