Langt igjen til likestilling i styrerommene

1. juli 2005 var det registrert 2 689 styreroller fordelt på 519 allmennaksjeselskap. Styrerollene omfatter styreledere, nestledere og styremedlemmer, og disse styrerepresentantene kan være enten eiervalgte eller ansattevalgte. Av disse personene var 15,5 prosent kvinner. Tar vi med vararepresentantene så er nesten 17 prosent kvinner.

Dette er imidlertid aggregerte tall, og sier ikke noe om kjønnsfordelingen innad i de ulike styrene. Kravet er at alle foretak skal ha minst 40 prosent av hvert kjønn, ut fra kriteriene. SSB har tatt utgangspunkt i regelverket, og sett på hvor mange av foretakene som oppfyller kravene som stilles til eiervalgte og ansattevalgte styrerepresentanter, samt vararepresentanter. Det viser seg at 17 prosent av alle norske allmennaksjeselskap nå oppfyller lovens krav om eiervalgte styrerepresentanter, og 45 prosent oppfyller lovens krav om ansattevalgte styrerepresentanter.

Flere store foretak oppfyller kravene

Av de norske allmennaksjeselskapene 1. juli i år, er det 17 prosent som oppfyller kravet til eiervalgte styrerepresentanter. Selv om dette er en økning fra 1. januar 2004, da bare 6,4 prosent av foretakene oppfylte kravet om eiervalgte styrerepresentanter, så er det fortsatt 431 av 519 foretak som ikke oppfyller dette kravet. Industrinæringen er "flinkest i klassen", der i underkant av 26 prosent av foretakene oppfyller dette kravet. Andelen som oppfyller kravet til eiervalgte styrerepresentanter er størst blant de store foretakene, det vil si de med 100 eller flere ansatte. Nærmere 32 prosent av disse foretakene oppfyller kravet til kjønnsfordeling.

Av de foretakene som er registrert med opplysninger om ansattevalgte styrerepresentanter som har et krav om kjønnsfordeling knyttet til seg, er det 71 foretak som oppfyller kravet. 45 prosent av foretakene oppfyller kravet til ansattevalgte styrerepresentanter, mot 37,5 prosent 1. januar 2004.

Av foretakene som har krav til både eiervalgte- og ansattevalgte styrerepresentanter, er det omkring 18 prosent som oppfyller begge disse, mens 41 prosent ikke oppfyller noen av kravene. Best ut kommer foretakene som har 10 eller flere styrerepresentanter. Blant disse oppfyller 57 prosent av foretakene begge krav.

Norge – et foregangsland

De siste ti årene har det også i utlandet vært et sterkere søkelys på å få kvinner inn i styrene, særlig er våre skandinaviske naboer opptatt av å få flere kvinner i ledende posisjoner. Men Norge er per i dag det eneste landet som har tatt et så kraftig virkemiddel i bruk for å få jevnere kjønnsrepresentasjon i styrene. I Sverige har nå likestillingsminister Jens Orback satt ned et utvalg for å utrede om det bør lages en lov om kjønnsrepresentasjon.

Likestillingstilstanden i et land kan måles ut fra om kvinner, på lik linje med menn, innehar maktposisjoner som gir innflytelse over samfunnsutviklingen. Norge blir ofte oppfattet som et land hvor likestillingen mellom kvinner og menn er kommet langt, likevel er det fortsatt ikke full likestilling på alle samfunnsområder. Kvinner er fremdeles sterkt underrepresentert i lederposisjoner og styreverv i næringslivet. Kvinners lederposisjoner er dessuten konsentrert i kvinnedominerte yrker.

For å gjøre noe med dette fremmet regjeringen i 2003, ved daværende nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen, en lov om kjønnsrepresentasjon i styrene i privateide allmennaksjeselskap og alle offentlig eide selskap. En begrunnelse for lovforslaget er viktigheten av å få inn flere kvinner i styrene slik at man får økt mangfold. Situasjonen med underrepresentasjon av kvinner innebærer at næringslivet ikke bruker den ressursen som kvinners kompetanse kan utgjøre i styrerommene.

Lovforslaget innebærer krav om kjønnsrepresentasjon for både de eiervalgte og de ansattevalgte styrerepresentantene, samt vararepresentantene. En eventuell iverksettelse av loven ble gjort avhengig av situasjonen 1. juli 2005.

Langt igjen til likestilling

Da loven ble fremmet i 2003 ble det bestemt at foretakene skulle få to år på seg til å oppnå den påkrevde kjønnsfordelingen i styret. Og hvis ikke kravene ble gjennomført frivillig frem til 1. juli 2005 vil loven bli gjennomført. Kjønnsrepresentasjonen er blitt forbedret siden loven ble foreslått, men det er fortsatt langt igjen til tilfredsstillende kjønnsrepresentasjon i styrene. Tallene sier sitt, og nå er det opp til politikerne å vurdere hva som eventuelt må gjøres.