Arbeids- og organisasjonsforhold i foretak
Lavere etterspørsel gir færre ansatte
Publisert:
Det er flere foretak som økte antall ansatte i løpet av de to siste årene enn foretak som har redusert antall ansatte. For foretak med nedgang i arbeidsstokken var den viktigste årsaken lavere etterspørsel etter foretakets produkter.
Dette kommer frem i en intervjuundersøkelse om arbeidsforhold og organisasjonsmessige forhold i norske foretak. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2011.
Økning hos foretak med kundespesifikke produkter
40 prosent av foretakene i undersøkelsen oppgir at de har økt antall ansatte i løpet av en to-årsperiode fram til våren 2011. Flest foretak oppgir at økningen har vært mellom 5 og 9 prosent (31 prosent av foretakene), men mange foretak oppgir også høyere vekst. Det er en klart høyere andel foretak som produserer kundespesifikke produkter som oppgir økt sysselsetting i perioden enn foretak med standardiserte varer eller tjenester, henholdsvis 47 og 35 prosent.
30 prosent av foretakene oppgir at antall ansatte har vært uforandret de siste to årene, mens 28 prosent oppgir at antall ansatte har gått ned. Det er flere store foretak som oppgir nedgang enn små foretak. Ser vi på de enkelte næringene, er det flest foretak i industri og informasjon/kommunikasjon som oppgir nedgang i tallet på ansatte. Flest foretak med økning finnes i transport, finansielle tjenester og teknisk tjenesteyting.
Den viktigste årsaken til nedgang i antall ansatte oppgis å være lavere etterspørsel etter foretakets produkter, 60 prosent av foretakene med nedgang oppgir dette. 50 prosent av disse foretakene oppgir at budsjettinnsparinger er en viktig årsak til nedbemanning. Produktivitetsforbedring resulterer også i færre ansatte. Produktivitetsforbedring i form av omstruktureringer oppgis av 52 prosent som årsak til nedbemanning, mens en klart lavere andel oppgir forbedret teknologi som årsak, 33 prosent.
Nærmere om undersøkelsenUndersøkelsen omhandler arbeidsforhold og organisasjonsmessige forhold i foretak. Det er første gang undersøkelsen gjennomføres i Norge. Undersøkelsen er finansiert av Forskningsrådet, Nærings- og handelsdepartementet og bransjeorganisasjonen Tekna. Tilsvarende undersøkelser blir gjennomført i de andre nordiske landene.
Formålet med undersøkelsen er blant annet å kartlegge i hvilken grad intern organisering av foretak og endringsprosesser i foretakene har effekt på foretakenes økonomiske resultat. Undersøkelsen skal komplettere den informasjonen vi allerede har i våre ordinære bedriftsundersøkelser. Foruten de temaer som er omtalt i denne artikkelen, inneholder undersøkelsen ulike temaer om arbeidsstyrken (arbeidstid, organisering av arbeidsoppgaver, kompetanseutvikling, bruk av konsulenter), kvalitetskontroll, utvikling av nye produkter og markeder, samarbeid med andre og andre forhold.
Bruttoutvalget bestod av 1 188 foretak innenfor privat sektor med 20 eller flere ansatte. Det er foretatt telefonintervjuer med daglig leder/personalsjef eller annen aktuell leder i til sammen 712 foretak på bakgrunn av et strukturert spørreskjema. Intervjuene ble foretatt i perioden april-juni 2011. |
Problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft
Ett av fem foretak oppgir at de har hatt problemer med å beholde personale de siste to årene. Denne andelen varierer forholdsvis lite med foretakenes størrelse. Forholdsvis få foretak, 13 prosent, oppgir at de har hatt problemer med å rekruttere personale uten formell fag- eller høyskoleutdanning i samme periode. Derimot melder 42 prosent av foretakene om problemer med rekruttering av personale med formell fag- eller høyskoleutdanning.
Endringer i markedsforhold fører til nyinvesteringer
I undersøkelsen ble foretakene spurt om de hadde foretatt nyinvesteringer eller større forandringer i driften de siste to årene, og om årsaken til dette. Introduksjon av ny teknologi var den viktigste årsaken til nyinvesteringer; 50 prosent av foretakene oppga dette. Endring i markedsforhold har også ført til nyinvesteringer. 48 prosent av foretakene har foretatt nyinvesteringer på grunn av forandring i etterspørselen og 45 prosent på grunn av økt konkurranse. Økte kostnader til arbeidskraft eller til råvarer/produksjonsmidler ble oppgitt av rundt 20 prosent. Det samme gjaldt budsjettrestriksjoner.
Det er en klar størrelseseffekt i disse resultatene. Langt flere store foretak, det vil si med minst 100 sysselsatte, har foretatt nyinvesteringer enn det som er tilfellet hos mellomstore og små foretak. Det er også en tendens til at foretak med kundespesifikk produksjon investerer mer enn foretak med standardiserte produkter.
Design og produksjon oftest satt bort til andre
Foretakene ble i undersøkelsen også spurt om de tjenesteutsetter deler av aktiviteten. Design og produksjon av varer og tjenester var de aktivitetene som hyppigst ble satt bort til andre, vel 40 prosent av foretakene med slik aktivitet gjorde dette. Det er imidlertid langt færre foretak som driver med design (45 prosent) enn med produksjon (93 prosent). Om lag 29 prosent av foretakene rapporterte at de satte ut utvikling av nye varer eller tjenester. Det er sannsynlig at for en stor del av disse er dette satt bort til andre foretak i samme konsern. Det var klart færre som satte ut salg/markedsføring eller administrasjon.
Det er ingen klar størrelseseffekt ved tjenesteutsetting. Når det gjelder type produksjon, er det ingen entydig sammenheng. Foretak med kundespesifikke produkter satte ut produksjon av sine produkter i større grad, mens foretak med standardprodukter i større grad satte ut design og salg/markedsføring.
Det er en tendens til økt tjenesteutsetting generelt. Andelen som oppgir tjenesteutsetting, har i gjennomsnitt gått opp med 2 prosentpoeng sett i forhold til to år tilbake.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste