Makteliten støtter kjønnskvotering

Dette viser intervjuer med i alt 1 725 samfunnstopper: De som sitter i sentrale posisjoner innenfor politikk, forvaltning og organisasjoner, i næringsliv, kulturliv og forskning, i rettsvesen, forsvar og kirke. Statistisk sentralbyrå har gjennomført undersøkelsen for Makt- og demokratiutredningen.

Positive til kjønnskvotering

Et klart flertall av den norske eliten er positive til kjønnskvotering ved ansettelser, på partilistene og i styrerommene. Kvinnelige samfunnstopper er mer positive enn sine mannlige kolleger.

Figuren viser at oppslutningen er størst om fortrinnsrett ved ansettelser, etterfulgt av kvotering til politiske verv, minst er oppslutningen om kvotering til bedriftsstyrer. Uansett ordning er oppslutningen størst blant kvinnene. Mer enn fire av fem kvinner i eliteutvalget støtter opp om hver av de tre formene for kvotering. Blant mennene er fortrinnsrett ved ansettelser mest populært, blant kvinnene står kvotering i politikken øverst på listen. Størst er uenigheten om kvotering til bedriftsstyrer, hvor mennene i eliteutvalget deler seg på midten.

Stemmer Høyre og Arbeiderpartiet

Figur 2 viser stemmegivningen blant eliten som var villige til å oppgi hva de stemte ved valget i 1997 og befolkningens stemmegivning ved det samme valget. Norske eliter stemmer helst Arbeiderpartiet eller Høyre. Arbeiderpartiet hadde nesten samme oppslutningen i eliten som i befolkningen. Det er tre partier som har høyere oppslutning i elitene enn i befolkningen: Høyre, Venstre og SV. Forskjellen er størst for Høyres vedkommende. For Fremskrittspartiet er situasjonen motsatt: Bare i overkant av 1 prosent av norske samfunnstopper sier de stemte på dette partiet i 1997, mens 15 prosent av hele befolkningen stemte FrP.

Uenige om forsvarspolitikk

Norske samfunnstopper er ikke enige om hvorvidt norske mannskaper bør delta i NATO-oppdrag som går utover det å forsvare alliansens medlemsland mot angrep. Kirke- og kulturlederne har flest skeptiske blant seg, med klare flertall mot deltakelse av norske mannskaper, mens motviljen mot deltakelse er svakest innen forsvaret, forvaltningen, politi- og justissektoren og næringslivet. Innen forsvarsledelsen, som er den sektoren med klarest oppslutning om aktiv norsk deltakelse i ”nye NATO”, er det likevel 15 prosent som ikke er enige.

Føler seg ikke fjernt fra folk - men det gjør folk

Den utvalgte eliten ble bedt om å ta stilling til følgende påstand: ”I Norge er det for stor avstand mellom samfunnstoppene og den øvrige befolkningen i reell politisk innflytelse”. Denne påstanden ble også forelagt et representativt utvalg av befolkningen. Mens bare 17 prosent av eliten er helt enig i at avstanden mellom samfunnstoppene og den øvrige befolkningen er for stor, gir over halvparten av befolkningen uttrykk for det samme.

Flest kvinner i politikk og kultur

Det er flere mannlige enn kvinnelige ledere i toppskiktet i alle deler av norsk samfunnsliv. Men kjønnsfordelingen varierer: Politikken har den høyeste kvinneandelen med 39 prosent kvinner. Nærmest politikerne kommer kultursektoren med 33 prosent og organisasjonene med 24 prosent. Kvinneandelen er lavest i næringslivet og i forsvaret med henholdsvis 4 og 0 prosent.

Flest jurister

Den vanligste utdannelsesbakgrunnen blant eliten er juridisk embetseksamen. Nesten 13 prosent har denne utdannelsen. Dernest følger siviløkonomi fra NHH med drøyt 7 prosent, teologi med knapt 7 prosent, sivilingeniørutdanning med 6 prosent og høyere militær utdanning med vel 5 prosent. Teologi og høyere militær utdanning er nesten utelukkende forbundet med elitene innen kirken og forsvaret, men juristene hevder seg godt også utenfor justissektoren. Over tid har imidlertid jurister og sivilingeniører tapt terreng, mens økonomene har styrket sin stilling.

Fra middel- og overklassen

Makt- og demokratiutredningen har også foretatt en klassifisering av elitens klassebakgrunn, og funnet at denne skiller seg fra befolkningen generelt. 22 prosent av elitene sett under ett har bakgrunn i arbeiderklassen, 41 prosent kommer fra middelklassen og 37 prosent fra overklassen/øvre middelklasse. For befolkningen er andelen henholdsvis 58, 32 og 10 prosent. Andelen med opphav i overklassen/øvre middelklasse er dermed nesten fire ganger høyere i elitene enn i befolkningen. Eliten er også overrepresentert når det gjelder middelklassebakgrunn, men her er avstanden til befolkningen vesentlig mindre, 1,3:1. Arbeiderklassebakgrunn er i underkant av tre ganger mer utbredt i befolkningen enn blant de aller øverste lederne.

Brukes i makt- og demokratiutredningen

Resultatene fra intervjuundersøkelsen presenteres i bre skala i den nye boka fra Makt- og demokratiutredningen: Norske makteliter. Boken er skrevet av Trygve Gulbrandsen, Fredrik Engelstad, Trond Beldo Klausen, Hege Skjeie, Mari Teigen og Øyvind Østerud. For nærmere informasjon, se Maktutredningens egen hjemmeside, eller ring maktutredningens sekretariat på tlf. 22 85 62 23/22 85 51 93.

 For informasjon om gjennomføringen av intervjuundersøkelsen, se SSBs dokumentasjonsrapport: 2001/42: 2001/42.

 

Tabeller

• Tabell 1 Norges samfunnstopper. Klassebakgrunn og sektor. Prosentandeler. 2000/2001
• Tabell 2 Norges samfunnstopper. Utdanningstype og sektor. 1967 og 1998. Prosentandeler