Relational capital

Finnes det et nettverk av styremedlemmer i Norge, og kan det være en fordel for et foretak å være med i et nettverk med andre foretak?

Spredning av kunnskap kan skape positive eksterne effekter og øke innovasjon og verdiskaping i næringslivet. I denne rapporten undersøker vi om det å ha relasjoner med mange andre foretak via styremedlemmer som sitter i flere styrer kan gi bedre informasjonsflyt og føre til økt FoU-innsats og potensielt mer innovasjon i foretakene.

Ved å benytte verktøy for nettverksanalyser på norske registerdata for styremedlemskap viser vi at styrenettverk er en realitet. Vi undersøker også hvordan styrenettverket i Norge har utviklet seg fra 2004 til 2017. Vi finner at:

• Nettverket har vokst betraktelig fra 2004 til 2017, det vil si at det ble både flere styremedlemmer, flere foretak som ble bundet sammen og flere styrer per styremedlem.
• Dette øker antallet observerte relasjoner mellom styrer og ikke minst antallet teoretisk mulige relasjoner. Forholdet mellom antall observerte og antall mulige koplinger mellom knutepunkter i ett nettverk kalles nettverkets tetthet. Våre data viser at styrenettverket har blitt mindre tett i løpet av analyseperioden, det vil si at informasjonen flyter langsommere gjennom nettverket nå enn tidligere.
• I løpet av perioden 2004-2017 har det dannet seg flere store klynger i nettverket. Dette ser ut til å være særlig utbredt blant små og mellomstore foretak.
• Selv om kvinner fremdeles er i mindretall blant styremedlemmer, har andel kvinner i styrenettverk økt fra 18 prosent i 2004 til 25 prosent i 2017.
• Kvinner viser seg også å være tettere knyttet via styrenettverket enn menn, det vil si at de utnytter nettverkspotensialet sitt bedre.
• Vi finner en klar sammenheng mellom det at et foretak har sterk nettverkstilknytning og å ha høy FoU-aktivitet. Sterkest er sammenhengen blant små og mellomstore foretak.

Våre resultater indikerer at styrenettverk kan virke som en kanal for informasjonsflyt og dermed kan føre til økt FoU-innsats i foretak som er med i nettverket. Tilgang til informasjon på denne måten kan ses på som en form for immateriell kapital, «relasjonskapital», på lik linje med kunnskapskapital og organisasjonskapital.

Forfattere: Solveig Bjørkholt, Erik Fjærli og Marina Rybalka