Ny rapport om ordninger for å øke FoU-investeringer i næringslivet

SkatteFUNN er sjenerøs

Publisert:

En ny rapport viser at SkatteFUNN er sjenerøs sammenlignet med tilsvarende ordninger i andre land. Imidlertid er det ikke grunn til å tro at dagens SkatteFUNN-ordning alene vil gjøre det mulig å nå målet om privatfinansiert forskning tilsvarende 2 prosent av BNP.

Forfatter: Frøy Lode Wiig

I 2002 ble SkatteFUNN-ordningen innført i det norske skattesystemet for å bidra til å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling (FoU).

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Norges forskningsråd fått ansvaret for å evaluere SkatteFUNN-ordningen. I SkatteFUNN gis det støtte til FoU via fradrag i utlignet skatt. Bedrifter kan få fradrag i skatt tilsvarende 20 prosent av prosjektkostnaden, med et maksimalt fradrag på 4 millioner kroner.

I en ny rapport har Ådne Cappelen og Geir Soland i SSB gjennomgått lignende ordninger i andre OECD-land. SSB har utført en ren litteraturstudie for å dokumentere hva slags insentiver andre land tilbyr, samt å undersøke hvor effektive disse ordningene har vært.

Langt fra målet

I Stortingsmeldingen Vilje til forskning (St.meld. nr. 20, 2004-2005) går Regjeringen inn for at den samlede forskningsinnsatsen skal økes til 3 prosent av BNP innen 2010. Av dette skal én prosent stamme fra offentlige kilder og to prosent fra private.

Foreløpige tall fra FoU-statistikken viser at FoU-utgiftene i Norge var 28,8 milliarder kroner i 2005. Det utgjør 1,5 prosent av BNP og er en nedgang fra tidligere år. I 2003 brukte Norge 1,7 prosent av BNP på forskning og utvikling. Foreløpige tall viser at næringslivet brukte om lag 13,3 milliarder kroner på egen forskning og utvikling i 2005, under halvparten av den totale forskningsinnsatsen. Det er langt frem til Regjeringens målsetting om at private skal stå for to tredeler av landets forskningsfinansiering.

Flere insentiver

Skattebaserte ordninger for å stimulere FoU kan ta mange former. Hvor effektive insentivene er, avhenger mye av hvordan skattesystemet er utformet i det enkelte land. For å gjøre det lettere å sammenligne insentivene mellom land, har forskere forsøkt å omgjøre alle ordningene til en felles skala.

Én slik skala er den såkalte B-indeksen. B-indeksen sier noe om hvor store inntekter et foretak må ha i forhold til kostnadene ved et FoU-prosjekt, gitt skattesystemet, for at prosjektet skal lønne seg. Jo lavere verdi på B-indeksen, jo større er insentivet for foretakter til å investere i FoU.

B-indeksen for enkelte OECD-land. 1996-2005
 
  1981 1989 1996 1999-2000 2004-2005
 
Australia 1,01 0,70 0,89 0,89 0,88
østerrike 0,95 - 0,93 0,88 0,93
Belgia 0,97 - 1,01 1,01 1,01
Canada 0,84 0,66 0,714/0,502 0,827/0,678 0,827/0,678
Danmark 1,00 - 1,00 0,87 0,84
Finland - - 1,01 1,01 1,01
Frankrike 1,02 0,94 0,92 0,92 0,87
Tyskland 1,05 1,03 1,05 1,04 1,02
Irland - - 1,00 0,94 0,95
Italia 1,03 1,03 1,051/0,41 1,027/0,552 1,023/0,575
Japan     0,98     1,00     1,014/0,935     0,981/0,937     0,991/0,879
Korea 1,01 0,81 0,89 0,918/0,837 0,820/0,842
Mexico 0,96 - 1,02 0,97 0,61
Nederland - - 0,906/0,613 0,904/0,613 0,934/0,762
New Zealand - - 1,13 1,13 1,02
Norge 1,04 - 1,02 1,02 0,793/0,768
Portugal - - 1,02 0,85 0,72
Spania 0,85 - 0,66 0,69 0,56
Sverige 0,95 1,04 1,02 1,02 1,02
Storbritannia 1,00 1,00 1,00 1,00/0,888 0,90
USA 0,95 0,97 0,89 0,93 0,93
Uveid snitt 0,98 - 0,95 0,94 0,89
Kilder: Warda (1996, 2001, 2005).          
 
Kilde:  Warda (1996, 2001, 2005).

Ut fra tabellen kan man lese noen hovedtrender i utviklingen i B-indeksen:

  • SkatteFUNN har brakt Norges insentiver opp på et høyt nivå
  • De landene som hadde svært sjenerøse ordninger på 1980-tallet, har redusert insentivene
  • I dag har langt flere land skatteinsentiver enn for 20 år siden
  • Generelt har insentivene blitt litt mer sjenerøse de siste årene
  • Mange land, for eksempel USA og Frankrike, har hatt og har fremdeles relativt moderate insentiver
  • Spania og Canada har generelt hatt omfattende skatteinsentiver i lang tid
  • Mexico, Portugal og delvis Korea har også endret sine systemer kraftig i senere tid
  • Verken Tyskland, Finland, Sverige, Sveits, New Zealand eller Island bruker skatteinsentiver

Det er verdt å merke seg at land som bruker en relativt stor del av BNP på forskning, for eksempel Sverige, Finland og Japan, har beskjedne skatteinsentiver for bedrifter. Svensk, finsk og japansk næringsliv bruker altså mye penger på FoU selv om de får små skatteinsentiver.

Her er det imidlertid viktig å huske at B-indeksen ikke omfatter direkte støtte til forskningsprosjekter. Land som har høy verdi på B-indeksen kan ha satset mer på direkte prosjektstøtte enn indirekte støtte via skattesystemet.

Må tenke langsiktig

Hvor effektive er de forskjellige landenes skatteordninger? Det er få land som har gjennomført grundige evalueringer. En viktig studie (Bloom, 2002) studerer hvilke virkninger skatteinsentiver i ni store OECD-land har hatt på næringslivets FoU. Blooms studie viser at effekten av skatteordningene er liten på kort sikt, men mer virkningsfulle på lang sikt. Når man endrer skatteinsentivene, må man altså regne med at det tar mange år før foretakene tilpasser seg endringene fullt ut.

Populær ordning

SSBs gjennomgang tyder på at SkatteFUNN er en populær ordning sammenlignet med andre land, vurdert ut fra hvor mange foretak som deltar i ordningen. SkatteFUNN fungerer ved at mange foretak bruker den. Prisen er at tapet av skatteinntekter for staten er større. Skattekostnaden per innbygger i Norge er høy.

Men hittil er skatteutgiften knyttet til SkatteFUNN beskjedne; knapt 0,1 prosent av BNP. Det betyr at dersom man mener at én krone i skatteinsentiv gir én krone mer til forskning, er det langt igjen til innsatsmålet. Det er ikke realistisk at en ordning som SkatteFUNN alene vil utløse nok FoU-innsats i foretakene til å nå målsettingene i siste forskningsmelding.

Les hele rapporten her .

Kontakt