Skattereformen og delingsmodellen

Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av personer og foretak. Denne analysen setter fokus på et spesielt element i reformen: delingsmodellen. Delingsmodellen er en sjablonmessig metode for å dele inntekt fra næring inn i person- og kapitalinntekt. Både personlige næringsdrivende og foretak med aktive eiere ble berørt av omleggingen. Med bruk av data fra Statistisk sentralbyrås inntekts og formuesundersøkelser for 1991 og 1992, setter denne analysen fokus på de faktiske endringene i skattyternes effektive gjennomsnittlige skattesatser. Analysene blir utført med bruk av Statistisk sentralbyrås mikrosimuleringsmodeller, LOTTE og LOTTE-AS. Mikrosimuleringsmodellen LOTTE brukes til å kartlegge effektene av skatteomleggingen for personlig næringsdrivende, mens LOTTE-AS benyttes for foretakssektoren.

I sammenlikningen av de effektive gjennomsnittlige skattesatser for og etter skattereformen, benyttes det teknikker for 6 skille ut virkningen av inntektsendringer. Endringene i de effektive gjennomsnittlige skattesatser splittes videre opp i bidrag fra netto- og bruttoskatter. For foretakene blir det utfort flere analyser for å kartlegge årsakene til endringene i de effektive gjennomsnittlige skattesatser.
Resultatene viser at innføringen av delingsmodellen medførte svært små endringer for personlig næringsdrivende. Næringsdrivende med små bruttoinntekter fikk imidlertid en til dels stor økning i den effektive gjennomsnittlige skattesats. Innføringen av delingsmodellen bidrar isolert sett til en noe lavere effektiv gjennomsnittlig skattesats for primærnæringer, håndverk og handel, mens frie yrker opplevde en økning. Resultatene viser også at skattereformen har gått i retning mot en likebehandling av personlig næringsdrivende og lønnstakere.

Den effektive gjennomsnittlige skattesats på foretakene ble også svært lite endret med innføringen av skattereformen, for utvalget som helhet. Ved å betrakte fordelingen av endringene finner en imidlertid at ca. 50 prosent av foretakene fikk økt gjennomsnittlig skattesats, mens 50 prosent fikk en nedgang.

Det er flere årsaker til den relativt store heterogeniteten. Vi finner at det i stor grad er den personlige delen av skattebelastningen som endres. Store økninger i persondelen skyldes til dels høye positive beregnede personinntekter, men også en økning i lønnsuttaket. Lønnsuttaket ser ut til å samvariere positivt med størrelsen på den beregnede personinntekten. Foretak med økning i skattesatsen har også en høyere gjeldsgrad enn totalgjennomsnittet. Endringer i foretaksdelen av den effektive gjennomsnittlige skattesatsen skyldes i stor grad endringer i foretakets skattegjeld. Foretak med oppløsning av skattegjeld får en økning i skattesatsen, mens foretak som bygger opp skattegjeld har en viss nedgang i skattesatsen.Foretak med oppløsning av skattegjeld preges også av et høyt, men stagnerende driftsresultat og høye finanskostnader.