Hundre års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005
Svensk kapital viktig for norsk næringsliv
Publisert:
Svensk kapital var med på å legge det økonomiske grunnlaget for en rekke virksomheter som har preget norsk næringsliv i hele perioden 1905-2005, og på slutten av århundret var Sverige størst av de utenlandske investorlandene i Norge.
Industrialiseringen i Norge akselererte i perioden 1901-1913 som følge av tilstrømmingen av utenlandsk kapital i industri og bergverk. Utenlandske investeringer økte fra et svært lite beløp i 1900 til 300 millioner kroner i 1913. (Stonehill 1965). Det var særlig industriell bruk av hydroelektrisk kraft som ble utnyttet av en kombinasjon av norske entreprenører og ingeniører samt franske, svenske, britiske, tyske og sveitsiske investorer.
Etterspørselen etter kopper, jern og svovel økte på verdensbasis i perioden rundt år 1900. Dette skapte muligheter for utvinning av norske forekomster av svovelkis og jernmalm. Svenske investorer bidro med kapital i etableringen av en rekke norske gruveselskap i disse årene. Ifølge fabrikktellingen i 1909 kontrollerte utenlandske interesser - primært svenske og britiske - 80,3 prosent av hele realkapitalen i den norske gruveindustrien.
Sulitjelma, Orkla og A/S Sydvaranger
Svenske investorer sto bak tre av de viktigste gruveselskapene i Norge. I 1891 ble Sulitjelma aktiegruber ved Fauske i Nordland grunnlagt av svenske investorer for å utvinne svovelkis som kunne omdannes til svovel- og kopperkonsentrat. Fabrikktellingen i 1909 viste at med sine 1 688 ansatte var Sulitjelma den nest største arbeidsgiveren blant aksjeselskapene.
I 1904 ble gruveselskapet Orkla-grube Aktiebolag grunnlagt med svensk kapital fra den mektige Wallenberg-gruppen. Hovedsjakten i gruven fikk da også navnet «Wallenberg sjakt». De svenske Orkla-investorene finansierte i årene 1904-1910 byggingen av Thamshavnbanen, verdens eldste jernbane drevet på vekselstrøm. Banen gjorde det mulig å eksportere kobberholdig svovelkis på en kommersiell basis. I 1931 grunnla Orkla-Grube A/B Orkla-Metal aktieselskap. Orkla-Metal omdannet svovelkis til bestanddelene svovel- og kopperkonsentrat ved bruk av en elektrisk smelteprosess. Wallenberg-gruppen var også del av et svensk konsortium som finansierte gruveselskapet A/S Sydvaranger nær Kirkenes. A/S Sydvaranger ble grunnlagt i 1906 av nordmannen Christian Anker, og driften tok til i 1910.
|
100 års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005 Er Norge fremdeles lillebroren i utviklingen av velferdsstaten? Kommer navnetrendene fra Sverige? Hvordan forklarer vi forskjellene i BNP-utviklingen de siste hundre år? I 2005 er det hundre år siden den svensk-norske unionen ble oppløst. I den anledning gir Statistisk sentralbyrå ut en jubileumspublikasjon. Artiklene i publikasjonen tar for seg utviklingen i de to landene på en del sentrale samfunnsområder gjennom det siste århundret i lys av norsk og svensk statistikk. Temaene inkluderer blant annet forskjeller og likheter i levealder og fruktbarhet, næringsutvikling, samboerskap, BNP-utviklingen, tidsbruk, boliganalyse, grensehandel, navnetrender, likestilling, valgdeltakelse og velferdsstaten. En del av artiklene vil også publiseres i SSB-magasinet.
|
Svensk kapital var også instrumentell i å få bygget ferdig Ofotbanen mellom Narvik og Kiruna. I 1898 ble arbeidet påbegynt igjen under ledelse av de svenske og norske regjeringene. I 1903 var banen ferdig. Arbeidet på norsk side med å bringe malm fra Nord-Sverige til den spesialbygde isfrie havnen i Narvik, ble organisert som et underbruk av det svenske gruveselskapet LKAB (Luossavaara Kiirunavaara A/B). Virksomheten til LKAB la mye av det økonomiske grunnlaget for Narvik og beboerne på stedet.
Wallenberg og Norsk Hydro
I unionsoppløsningsåret 1905 ble en av de norske industrigigantene i det 20. århundre grunnlagt ved hjelp av svensk kapital. Den norske entreprenøren Sam Eyde arbeidet med å utvikle kraftkrevende industri i Norge, og fordi det norske kapitalmarkedet ikke var spesielt stort, vendte han blikket ut av Norge. Gjennom kontakter fra studietiden i Stockholm, fikk han kontakt med den svenske finansmannen Marcus Wallenberg. Den svenske Wallenberg-gruppen finansierte deler av Norsk Hydros aksjekapital på 7 millioner norske kroner, og fikk med seg den franske Banque de Paris et de Pays-Bas.
Svenske penger viktige gjennom hele hundreårsperioden
Svært mange av de viktige svenske investeringene i Norge ble gjort i perioden 1890-1905, de siste årene av den svensk-norske unionen. Men svensk eierskap fortsatte å være svært utbredt selv etter unionsoppløsningen. I årene 1928-1929 utgjorde svensk aksjekapital rundt 20 prosent av all utenlandsk aksjekapital. Denne andelen sank frem til den annen verdenskrig da den lå på rundt 11 prosent. Sverige var sammen med Storbritannia/Nord-Irland, Frankrike og USA de viktigste kreditorlandene i mellomkrigstiden.
Etter den annen verdenskrig og frem til 1972 lå den svenske andelen av utenlandskeid aksjekapital på mellom 9 og 13 prosent. I 1973 begynte andelen å øke, og i 1986 var den på over 25 prosent. Sverige var fra 1973 nummer to av de utenlandske investorlandene, og fra 1984 til 1993 det viktigste. Reduksjonen i svenske beholdninger av norske aksjer i 1994 og 1995 kan forklares ut fra flere forhold. En årsak er en sterk reduksjon i de svenske investeringene i norske eiendoms- og hotellselskaper. Videre ble en del eierkjeder endret, blant annet ved at enkelte svenske selskaper flyttet hovedkontoret til utlandet, som for eksempel Nederland, slik at de norske datterselskapene nå blir eid derfra. Deler av reduksjonen kan dessuten forklares ut fra omorganiseringer og dermed endrede eierkjeder i internasjonale konsern. Fra 1996-1997 har det imidlertid igjen vært en klar vekst i de svenske aksjeinvesteringene i Norge, og fra 1999 er Sverige på nytt størst av de utenlandske investorlandene.
Kilder:
NOS Kredittmarkedstatistikk
Stonehill, A. (1965): Utenlandske eierinteresser i norske bedrifter , Samfunnsøkonomiske studier 14, Statistisk sentralbyrå, Oslo.
Statistisk sentralbyrå (1926-40): Statistiske meddelelser ( meldinger ): Finanstelling
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste