Utvikling av statistikk om innvandrerandeler i bedrifter

Hovedformålet med denne rapporten er å utvikle et datagrunnlag som gjør at man kan følge utviklingen i innvandrerandeler i bedrifter. Dette er blitt gjort ved å ta utgangspunkt i den ordinære registerbaserte sysselsettingsstatistikken og så videreutvikle denne til problemstillingen man ønsker belyst.

Fra 1.1.2009 ble alle arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte pålagt en aktivitets- og rapporteringsplikt gjennom Diskrimineringsloven. Formålet er at arbeidsgiverne skal arbeide aktivt og planmessig for å øke rekrutteringen av innvandrere i ulike sektorer. Myndighetene ønsker en statistikk som kan belyse hvordan utviklingen er.

I den ordinære sysselsettingsstatistikken gis det tall for andelen sysselsatte innvandrere i ulike næringer. Innen en bestemt næring kan det imidlertid være store variasjoner i innvandrerandelen mellom de bedriftene som inngår. I den foreliggende statistikken er det derfor bedriftene som er enheten det lages tall for.

Det er valgt tre ulike variable som kan sies å supplere hverandre:

• gjennomsnittlig innvandrerandeler i bedrifter

• fordeling av bedrifter etter størrelsen på innvandrerandeler

• innvandrerandelen i bedrifter i forhold til innvandrerandelen i befolkningen i regionen hvor bedriften ligger.

For hver av variablene er det aktuelt med fordeling etter næring, region og størrelse på bedriftene. I tillegg kan det gis tall for ulike innvandrergrupper og for kvinner og menn.

Den siste variabelen viser om innvandrerandelen blant ansatte i en bedrift er høyere eller lavere enn innvandrerandelen blant de som er bosatt i regionen som hver enkelt bedrift ligger. Med dette får man tatt hensyn til at bedriftene i Norge står overfor en svært ulik tilgang på innvandrere. Det vil også være variasjon mellom bedriftene når det gjelder andre krav de setter til arbeidskraften. Utdanning er et typisk eksempel på dette, men her mangler data for så mange innvandrere at vi ikke har kunnet anvende dette.

Nytten av variabelen som viser om innvandrerandelen blant ansatte i en bedrift er høyere eller lavere enn innvandrerandelen blant de som er bosatt i regionen som hver enkelt bedrift ligger i, kan illustreres gjennom et konkret eksempel. Mens bedrifter med minst ti ansatte i Oslo har en gjennomsnittlig andel innvandrere på 14 prosent, er tilsvarende andeler for bedrifter i Bergen og Trondheim henholdsvis 7 og 5 prosent. Tar vi hensyn til innvandringsandelen i befolkningen i de tre byene, kommer derimot Bergen ut med høyest relativ representasjon av innvandrere.