Utviklingen i skattefradrag for selskaper i perioden 2000-2010

Hvorfor er det som påvirket skattefradrag for selskaper i perioden 2000-2010 interessant? Noen vil se fradrag som pengestrømmer til og fra næringslivet, og dermed kan de tolkes som en indikator på hvordan staten stadig tilpasset skattesystemet til næringslivet i denne tiårsperioden. Tallene viser dessuten hvordan staten brukte selskapsbeskatningen til ikke-fiskale formål i næringslivet. Dette er formål som ikke har noe med statens finanser å gjøre, som for eksempel å hjelpe selskaper som ble rammet av økonomisk krise.

Myndighetene gjorde flere endringer i selskapsbeskatningen i denne tiårsperioden. I 2002 innførte myndighetene forsknings- og utviklingsfradraget . Hensikten var ifølge den aktuelle stortingsproposisjonen ”å stimulere næringslivets egen FoU-innsats”. Fra og med inntektsåret 2005 innførte myndighetene ordningen med utbetalt skatteverdi av letekostnader for oljeutvinningsselskaper. Ett av målene med ordningen var å redusere inngangsbarrieren for deltakelse i virksomhet på sokkelen. Tilbakebetalt tidligere betalt skatt , som et tiltak i kjølvannet av finanskrisen, ble innført fra og med inntektsåret 2008.

Selskapenes fradrag økte fra 11 milliarder kroner i 2000 til 15 milliarder kroner i 2003, men sank med 9 milliarder kroner i 2004. Etter fallet økte de uavbrutt til toppåret 2008, da de beløp seg til 31 milliarder kroner. Året etter falt fradragene med 15 prosent, for så å stige igjen til 29 milliarder kroner i 2010. Hva var det som påvirket denne utviklingen?

Jo høyere inntektsskatt, desto høyere fradrag

Selskapenes inntektsskatt var én av faktorene som påvirket utviklingen i skattefradragene i tiårsperioden 2000-2010. De fleste fradragene ble trukket fra inntektsskatten, og størrelsen på fradragene ble begrenset av størrelsen på inntektsskatten. Høyere inntektsskatt gav derfor ofte høyere skattefradrag. Selskapene kunne normalt ikke få fradrag, med mindre de hadde inntektsskatt.

Følgelig virket inntektsskatten inn på utviklingen i fradrag for selskaper. Dette gjaldt alle fradrag unntatt utbetalt skatteverdi av letekostnader samt forsknings- og utviklingsfradraget. Disse fradragene var ikke tilknyttet det enkelte selskaps inntektsskatt. Tilbakebetalt tidligere betalt skatt var derimot knyttet til det enkelte selskaps inntektsskatt de to foregående årene. Forsknings- og utviklingsfradraget ble gitt i summen av all skatt hos selskapene etter alle andre fradrag. Oversteg fradraget summen av skattene, fikk selskapene utbetalt det overskytende beløpet.

Utbetalt skatteverdi av letekostnader og tilbakebetalt tidligere betalt skatt reduserte ikke det enkelte selskaps skatt. Dette var derimot utbetalinger fra staten til selskapene og avvek da fra den vanlige normen. Felles for dem og andre fradragskomponenter var at de til sammen reduserte samlet skatt for selskapssektoren.

Ikke overraskende endret skattefradragene seg proporsjonalt med inntektsskatten. Inntektsåret 2004 var et unntak fordi godtgjørelsesfradraget falt bort. Før 2004 utgjorde godtgjørelsesfradraget mellom 60 og 76 prosent av de totale skattefradragene for selskapene. Dets bortfall hadde stor betydning, og hele 94 prosent av reduksjonen i samlet skattefradrag i 2004 tilskrives bortfall av godtgjørelsesfradraget.

Regelendringer påvirket også

Det ble gjort endringer i skattereglene i denne tiårsperioden som også påvirket utviklingen i skattefradrag.

Noen av endringene medførte nye fradrag i skatt og dermed en omfordeling av fradragskomponentene. Med mindre det var en motvirkende nedgang i én eller flere av de eksisterende fradragspostene, steg samlet fradrag. Et eksempel på dette er innføringen av utbetalt skatteverdi av letekostnader, som stod for hver tiende krone i økt fradrag for selskaper i 2005. En avvikling av fradrag førte til at nivået på samlet skattefradrag for selskaper falt, forutsatt at utviklingen i de resterende fradragene ikke motvirket effekten av bortfallet. Dette var tilfellet i 2004, da godtgjørelsesfradraget ble avviklet. Avviklingen førte til et kraftig fall i samlet skattefradrag.

Bruk av skattesystemet til ikke-fiskale formål

Staten anvendte selskapsbeskatningen også til formål som ikke hadde noe med statens finanser å gjøre. Slike formål var for eksempel å stimulere til forskning og utvikling i næringslivet. Da forsknings- og utviklingsfradraget ble innført, påvirket også dette utviklingen i selskapenes fradrag i perioden. Tilbakebetalt tidligere betalt skatt ble innført for inntektsårene 2008 og 2009 og førte også til at skattefradrag endret seg. 

Myndighetene innførte ordningen med utbetalt skatteverdi av letekostnader for selskaper som lignes etter petroleumsskatteloven, det vil si oljeutvinningsselskaper på norsk sokkel. Fradraget gjaldt fra og med inntektsåret 2005. Staten utbetalte skatteverdien av pådratte utgifter til undersøkelser etter petroleumsforekomster til de oljeutvinningsselskapene som ikke hadde skatt. Oljeutvinningsselskaper med skatt, forutsatt at de utførte leting på norsk sokkel, hadde mulighet til å få dekket opp til 78 prosent av letekostnadene ved å trekke dem fra skattepliktig inntekt.

Bakgrunnen for å innføre en slik ordning var et ønske om å utjevne inngangsbarrieren for deltakelse i virksomhet på sokkelen og samtidig legge til rette for en samfunnsøkonomisk lønnsom leting etter olje. Som en følge av ordningen kunne oljeutvinningsselskapene også kreve utbetalt skatteverdien av udekket underskudd ved opphør av særskattepliktig virksomhet.

Utbetalingen stod for 10 prosent av økningen i skattefradragene da ordningen ble innført, og den vokste enormt, fra 420 millioner kroner i 2005 til 10 milliarder kroner i 2010.

Ordningen med tilbakebetalt tidligere betalt skatt ble innført fra og med 2008 og var et tidsbegrenset tiltak i forbindelse med finanskrisen. Det innebar at selskapene i 2008 og 2009 kunne tilbakeføre underskudd mot beskattet overskudd de to foregående årene, og staten tilbakeførte skatteverdien av opptil 20 millioner kroner til selskapene. I 2008 utgjorde dette hele 28 prosent av økningen i skattefradragene. Bortfallet av ordningen i 2010 medvirket til at fradragene omfordelte seg igjen. Til tross for opphøret økte det samlede skattefradraget, og forklaringen på dette er en kraftig økning i de andre fradragspostene, spesielt kreditfradraget og utbetalt skatteverdi av letekostnader.