Norske foretaks eiendeler og gjeld i utlandet, 2005-2012

Verdien av eiendeler utenlands nesten doblet

Publisert:

Norske foretak skaffet seg stadig mer eiendeler og gjeld i utlandet i perioden 2005-2012. Eiendelene oversteg gjelden, og gjeldsstrukturen var hovedsakelig i samsvar med eiendelsstrukturen. Eiendelene og gjelden varierte sterkt med verdensdel. Denne artikkelen viser utviklingen i syvårsperioden.

Verdien av eiendelene som norske foretak hadde i utlandet, økte nesten uavbrutt fra 2005 fram til 2012. Mens verdien av de totale eiendelene lå på 813 milliarder kroner ved utgangen av 2005, var den steget til 1 563 milliarder ved utgangen av 2012. Dette tilsvarer en vekst på 750 milliarder kroner, eller 92 prosent, slik figur 1 viser.

Det var foretakenes anleggsmidler som bidro mest til økningen. Med unntak av året 2010 skrev størstedelen av eiendelenes samlede verdiøkning seg fra anleggsmidlene.

Den utenlandske gjelden mer enn fordoblet

Som figur 1 viser, var foretakenes gjeld til utlandet ved utgangen av 2012 blitt mer enn fordoblet, til 1 184 milliarder kroner, fra 572 milliarder kroner syv år tidligere. Både langsiktig og kortsiktig gjeld bidro til veksten.

Figur 1

Ikke-finansielle norske foretaks eiendeler og gjeld mot utlandet

Mer eiendeler enn gjeld i utlandet

Verdien av eiendelene i utlandet var betydelig større enn den samlede utenlandske gjelden, i hele perioden vi her studerer. De totale eiendelene utgjorde 241 milliarder kroner mer enn samlet gjeld i 2005. Tilsvarende tall for 2012 var 379 milliarder kroner, som vist i figur 2.

Figur 2

Ikke-finansielle norske foretaks eiendeler mot utlandet fratrukket gjeld i utlandet, etter verdensdel

Mer enn tre femtedeler av eiendelene i utlandet i Europa

Eiendelene som norske foretak hadde i utlandet i syvårsperioden, varierte fra verdensdel til verdensdel. Selskapene investerte mest i Europa: Vår verdensdel hadde en andel på 62-66 prosent av de totale eiendelene utenlands. Deretter fulgte eiendeler med tilhørighet i Nord- og Mellom-Amerika, hvor foretakene plasserte fra 15 til 19 prosent av sine utenlandske investeringer. Dernest kom Asia hvor mellom 9 og 13 prosent av de norske eiendelene ble plassert. Oseania var kontinentet som hadde den minste delen av de utenlandske eiendelene i tidsrommet mellom 2005 og 2012, slik det fremgår av figur 3.

Det var også eiendelene i Europa som bidro mest til den samlede veksten for eiendelene i utlandet i denne syvårsperioden.

Figur 3

Ikke-finansielle foretaks eiendeler overfor utlandet, etter verdensdel

Mest utenlandsk gjeld til Europa

Foretakenes utenlandsgjeld etter kontinent viste, til en viss grad, samme mønster som eiendelene. Norske selskaper skyldte mest til europeiske land, hvor de i perioden 2005-2012 hadde mellom 66 og 75 prosent av sin lånekapital utenlands. Vi finner den nest største andelen i Nord- og Mellom-Amerika, hvor selskapene hentet fra 18 til 28 prosent av den utenlandske lånekapitalen. Selskapene lånte forholdsvis beskjedent på de resterende kontinentene, slik det går frem av figur 4.

Det var også gjelden i Europa som drev utviklingen i den samlede gjelden til utlandet i perioden 2005 til 2012. Unntaket var året 2011. Til tross for at gjelden mot Europa sank med omtrent 24 milliarder kroner i 2011, gikk samlet gjeld opp, med om lag 35 milliarder kroner, og økningen skyldes i all hovedsak sterk vekst i gjelden til Nord- og Mellom-Amerika.

Figur 4

Ikke-finansielle foretaks gjeld overfor utlandet, etter verdensdel

Mer eiendeler enn gjeld i Europa og Asia

Balansen mellom eiendeler og gjeld har variert fra kontinent til kontinent. I Europa hadde foretakene mer eiendeler enn gjeld. Dette var også tilfellet i Asia , og som i Europa var forholdet mellom eiendeler og gjeld ganske stabilt. I Nord- og Mellom-Amerika var selskapenes gjeld større enn den samlede verdien av eiendeler i 2005, i 2006 og i 2009. I Oseania oversteg selskapenes gjeld deres eiendeler i 2009, i 2010 og i 2011, som vist i figur 2.

Mest anleggsmidler og langsiktig gjeld

Eiendelsstrukturen og gjeldsstruktur en henger tett sammen. Litt forenklet tilpasses gjeldsstrukturen eiendelsstrukturen i selskaper, og dette resulterer i at gjeldens levetid samsvarer med eiendelenes levetid. Vi forbinder anleggsmidler og langsiktig gjeld fordi de har samme levetid. Likeledes knytter vi omløpsmidler mot kortsiktig gjeld. Disse sammenhengene kan blant annet fortelle oss noe om hvordan selskapene legger opp sin finanseringsstrategi.

I perioden 2005-2012 var mesteparten av de samlede eiendelene i de ikke-finansielle norske foretakene anleggsmidler og mesteparten av gjelden var langsiktig. Selskapenes eiendeler i utlandet ble i samme periode dominert av anleggsmidler, samtidig som størsteparten av gjelden til utlandet skrev seg fra den langsiktige gjelden, slik det går frem av tabell 1.

Eiendels- og gjeldsstrukturen varierte imidlertid mye fra den ene verdensdelen til den neste. Av de totale eiendelene i Europa utgjorde anleggsmidlene opptil 68 prosent. Over halvparten av gjelden som norske foretak pådro seg i Europa, var langsiktig. Derimot var langt større andeler av de norske eiendelene i Afrika, Asia, og Sør-Amerika anleggsmidler. I Sør-Amerika var det samsvar mellom gjeldsstruktur og eiendelsstruktur i 2008, i 2009 og i 2012. I Afrika harmonerte ikke gjeldsstrukturen med eiendelsstrukturen, som vist i figur 5 og 6.

Figur 5

Ikke-finansielle norske foretaks anleggsmidler som prosent andel av eiendelene i utlandet totalt, etter verdensdel

Figur 6

Ikke-finansielle norske foretaks langsiktig gjeld som prosentandel av den samlede utenlandske gjelden, etter verdensdel

Kontakt