Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Etablerere i næringslivet
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for næringslivets utvikling
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Foretak
I Standard for næringsgruppering (SN2007) er et foretak definert som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester. I statistikken defineres en juridisk enhet som et foretak.Organisasjonsform
Selskapsform i Enhetsregisteret. Her skiller en blant annet mellom enkeltpersonforetak (ENK), allmennaksjeselskap (ASA) og ansvarlig selskap (ANS).Personlig eide foretak
omfatter organisasjonsformene ENK, ANS og DA.Ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA)
må ha minst to eiere, disse kalles henholdsvis deltaker med solidarisk ansvar og deltaker med proratarisk ansvar. Deltakerne har personlig og økonomisk ansvar. I et ANS kan hver deltaker kreves for hele foretakets gjeld, mens i et DA blir hver deltaker heftet for en bestemt del av foretakets gjeld. Totalt er deltakerne ansvarlige for hele gjelden. Både fysiske og juridiske personer kan være deltakere. Det er valgfritt om foretaket skal ha et styre og/eller daglig leder eller ikke. I tabellene er ANS og DA med kun juridiske personer (foretak) som deltakere holdt utenfor. Det er rolleinformasjon om ikke fratrådte roller som er inkludert i statistikken.Enkeltpersonforetak (ENK)
må ha én, og bare én, innehaver. Innehaveren er fullt personlig ansvarlig for hele foretaket, og må være en fysisk person. Det er mulig å ansette en annen daglig leder enn innehaveren.Allmennaksjeselskap (ASA) og aksjeselskap (AS)
I AS og ASA har ingen av aksjonærene personlig ansvar for selskapets gjeld. Aksjonærenes ansvar for selskapets gjeld er avgrenset til aksjekapitalen. AS kan, til forskjell fra ASA, ikke ta opp aksjekapital fra allmennheten.Alle AS og ASA må ha et styre. Styret skal som hovedregel bestå av minst tre medlemmer. I AS som har mindre enn tre millioner kroner i aksjekapital kan styret bestå av ett eller to medlemmer pluss minst ett varamedlem. Alle ASA og AS med aksjekapital over tre millioner skal dessuten ha daglig leder.
Etablerer
Etablereren av et personlig eid foretak er innehaveren i ENK og deltakere i ANS og DA.En etablerer av AS og ASA defineres som en person eller et foretak som direkte eller indirekte har en eierandel (andel aksjekapital) over en viss grense i det nyetablerte foretaket, eller har en eierandel og er daglig leder, styreleder, nestleder eller styremedlem i samme foretak. Personen kan være aksjonær direkte i foretaket eller via et annet foretak. Krav til eierandeler er:
- 100 prosent av et foretak med 1 aksjonær
- minst 40 prosent av et foretak med 2 aksjonærer
- minst 30 prosent av et foretak med 3 aksjonærer
- minst 20 prosent av et foretak med 4 eller flere aksjonærer
Alder
er alder ved utgangen av statistikkåret.Innvandrer i Norge
omfatter personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre som på et tidspunkt har innvandret til Norge. I tillegg inngår norskfødte med innvandrerforeldre.Landbakgrunn
er for innvandrere eget fødeland. Personer uten innvandringsbakgrunn har kun Norge som landbakgrunn. For norskfødte er dette foreldres eventuelle fødeland.Ansatte (lønnstaker)
Tallet på ansatte omfatter alle personer som arbeider for arbeidsgiveren mer enn fire timer i uka. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne telles med som ansatt i flere næringer. I statistikken vises det til antall ansatte ved utgangen av statistikkåret.
-
Standard klassifikasjoner
-
Standard for næringsgruppering (SN2007)
Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007) i Statistisk sentralbyrå, som bygger på EUs standard NACE Rev.2.Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)
Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970.Standard for gruppering av personer med innvandringsbakgrunn
viser til ulike avgrensninger av personer med og uten innvandringsbakgrunn.
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Etablerere av personlig eide foretak publiseres på kommunenivå, mens AS og ASA kun publiseres for hele landet.
For den delen av statistikken som omhandler etablerere av personlig eide foretak sin overlevelse og vekst, publiseres dette på fylke, mens tilsvarende tall for AS og ASA kun publiseres for hele landet.
-
Hyppighet og aktualitet
-
Frekvens: Årlig
Aktualitet: Første publisering var i 2004 og inneholdt statistikk for etablerere av nyetablerte personlig eide foretak i 2003. Fra statistikkåret 2004 ble også tall for etablerere av aksjeselskap og allmennaksjeselskap (AS og ASA) inkludert. For AS og ASA publiseres både foreløpige og endelige tall.
Tall for overlevelse og vekst ble publisert første gang i 2006, og dekker personlig eide foretak etablert fra året 2002. Her fokuseres det på kjennetegn ved etablererne. Tilsvarende tall for etablerere av AS og ASA ble første gang publisert i 2007 og dekker nyetableringer fra året 2004. Her er også foretak som etablerere en del av statistikken.
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Mikrodata, informasjon om enheter og populasjon blir lagret midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Enhetene og strukturen i Virksomhets- og foretaksregisteret inngår i de fleste store og landsdekkende administrative datasystem som blant annet NAVs Aa-register. Fra Enhetsregisterets rolleopplysninger kan vi innhente data om blant annet eiere av personlig eide foretak. Tilsvarende informasjon om aksjeselskapers aksjonærer kan hentes fra Skattedirektoratets aksjonærregister. Ved å koble informasjon om foretak og personer, kan vi lage statistikk om etablerere i næringslivet.
Statistikken er todelt. Første del omhandler kjennetegn ved etablererne. I tillegg ser vi på kjennetegn ved etablerere av foretak som overlever og vokser i omsetning og sysselsetting.
-
Brukere og bruksområder
-
Brukere av statistikken er offentlig forvaltning, forskingsmiljøer, media, næringsliv og departementene.
-
Likebehandling av brukere
-
Prinsipper for likebehandling
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på www.ssb.no etter varsling minst tre måneder før i Statistikkalenderen.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Nivåtallene som blir publisert vil avvike fra tallet på juridiske enheter i ER, og kan på næringsnivå avvike fra det som publiseres i strukturstatistikkene. Avviket i forhold til ER skyldes i hovedsak at ER omfatter alle juridiske enheter, også de som ikke driver næringsvirksomhet. Statistikken omfatter ikke foretak hvor etablerer ikke kan identifiseres ved hjelp av rolleopplysninger eller aksjonærregisteret.
-
Lovhjemmel
-
Ikke relevant.
-
EØS-referanse
-
Ikke relevant.
Produksjon
-
Omfang
-
Statistikken omhandler etablerere av personlig eide foretak og aksjeselskaper.
Statistikken omfatter alle næringer etter Standard for næringsgruppering (SN2007) unntatt offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning (næring 84). Primærnæringene (næring 01, 02 og 03) er også holdt utenfor.
Statistikken omfatter ikke stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Foretak innen denne delen av offentlig forvaltning inngår ikke selv om de formelt sett driver virksomhet i næringene som er omfattet av statistikken. For næringer som kjennetegnes av en blanding av offentlig og privat tjenesteyting, kan tallene virke mangelfulle ettersom offentlig tjenesteyting er holdt utenfor statistikken. Dette vil særlig gjelde forsyning av elektrisitet, gass, damp og varmtvann, vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet og helse- og sosialtjenester.
Norges Bank, statlige låneinstitusjoner, foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak er inkludert dersom de driver innenfor de næringene som er dekket av statistikken. Det samme gjelder foretak innenfor alle andre sektorer.
Tallene omfatter alle foretak innen organisasjonsformene enkeltpersonforetak (ENK), ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA) samt aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA). I tabellene er ANS og DA med bare juridiske personer (foretak) som etablerere holdt utenfor.
Data om etablerere av AS og ASA hentes fra aksjestatistikken, en statistikk basert på aksjonærregisteret i Skattedirektoratet. Statistikken er avgrenset til å omfatte aksjonærer som er identifisert med fødselsnummer eller D-nummer, og som eide aksjer per 31. desember i statistikkåret.
-
Datakilder og utvalg
-
Statistikken bygger på Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF), rolleopplysninger i Enhetsregisteret (ER), befolkningsstatistikksystemet (BeReg) og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Opplysninger om antall ansatte er hentet fra seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, og er basert på NAVs Aa-register. I tillegg bruker vi aksjonærdata fra SSBs aksjestatistikk, som igjen bygger på Skattedirektoratets Aksjonærregister.
SSBs virksomhets- og foretaksregister (VoF) er et heldekkende register som inneholder alle relevante foretak og bedrifter i privat og offentlig sektor i Norge. Registeret inneholder variabler som organisasjonsnummer, navn, adresse, næring, sektor, ansatte, sysselsatte, omsetning, status/aktivitetsinformasjon m.m.
Data fra administrative registre som merverdiavgiftsdata, regnskapsdata og selvangivelsesdata for selvstendige næringsdrivende samt informasjon fra SSBs strukturstatistikker benyttes for å avgrense populasjonen til foretak som reelt sett er aktive.
Rolleopplysningene i Enhetsregisteret (ER) gir en oversikt over alle fysiske og juridiske personer som har roller i norsk næringsliv. De fysiske personene er registrert med fødselsnummer eller D-nummer, mens de juridiske personene er foretak som er registrert ved organisasjonsnummer. Ingen kan registrere et foretak i ER uten også å registrere rolleinnehaver. Det stilles forskjellige krav til rolleinnehavere innen ulike organisasjonsformer.
Informasjon om den fysiske rolleinnehaveren i ER blir oppdatert løpende, og informasjon blir vasket mot data fra Det sentrale folkeregister hver uke.
BeReg bygger på folkeregisteropplysninger. Siden 1946 har det i den enkelte kommune vært et lokalt folkeregister som skal registrere alle som er bosatt i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Folkeregisteret får melding om fødsler, dødsfall, giftemål, skilsmisser, flyttinger, osv. fra ulike kilder.
Befolkningens høyeste utdanning (BHU) og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB)
Registeret over befolkningens høyeste utdanning hentes fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB samler all utdanningsstatistikk over avslutta og oppstarta utdanning fra skoleåret 1974/75 og BHU opplysninger fra 1970 inn i en felles database. Grunnlaget for uttrekket er bosatte i Norge som er 16 år eller eldre per 1.10. det gjeldende år. Den utdanningsaktiviteten som har høyest nivå i Standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som er registrert i NUDB gir status for BHU for den enkelte person.Aksjonærregisteret (AR) er opprettet av Skattedirektoratet (SKD) og inneholder informasjon om alle aksjeselskaper i Norge og aksjonærene i disse. Første årgang av aksjonærregisteret er for inntektsåret 2004. Det foreligger foreløpig og endelig versjon av aksjonærregisteret for et statistikkår. Aksjonærene kan være personer eller foretak. Registeret inneholder bl.a. informasjon om antall aksjer, aksjekapital, overkurs og utdelt utbytte. Informasjonen i registeret gjør det mulig å beregne eierandelen til hver enkelt aksjonær i et foretak.
NAVs Aa-register inneholder antall ansatte i foretakene. VoF blir oppdatert med nye ansattetall en gang i måneden. Ansattetallene legges inn i VoF med en måneds etterslep.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Statistikken bygger på administrative data og allerede foreliggende statistikkbaser og -registre.
Populasjonen av aktive foretak blir kvalitetssikret blant annet gjennom direkte kontakt med enhetene gjennom datafangsten til strukturstatistikkene og kobling mot administrative registre i overvåkingssystemet for virksomheter i VoF.
Det foregår en løpende kvalitetssikring av næringskodene til virksomheter og foretak i VoF. Kvalitetssikringen foregår blant annet gjennom kontakt med foretakene i SSBs strukturundersøkelser og andre administrative kilder som NAV sin årskontroll, og gjennom direkte kontakt med foretakene på annen måte.
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant.
-
Konfidensialitet
-
Ikke relevant.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Statistikken publiseres årlig slik at resultatet kan sammenlignes fra år til år.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Foretaksdata
Statistikken baserer seg på statistiske og administrative kilder. Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med oppdateringen av VoF og brukes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. ER i Brønnøysund, Momsregisteret og NAVs Aa-register brukes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.En mulig feilkilde er foreldede opplysninger som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep skyldes at endringer ofte blir registrert en tid etter at de har hendt. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som kan føre til at foreldede opplysninger brukes som datagrunnlag.
Befolkningsdata
Kvaliteten på datagrunnlaget fra Det sentrale folkeregister er generelt svært god for statistiske formål. Et relevant ankepunkt er likevel forsinkede meldinger, som kan føre til at hendelser blir registrert og telt med i feil kalenderår.Det sentrale folkeregister består av personer som har norsk personnummer, og personer med D-nummer. Enkelte av personene med D-nummer er personer som bor i utlandet, men som jobber i Norge. Disse vil ikke få annet enn et D-nummer, mens personer som flytter til Norge etterhvert vil få norsk personnummer. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom innvandrere som har flyttet til Norge og personer som bor i utlandet. Et annet problem kan være personer som får andre personnummer som følge av nye opplysninger om fødselsdato, etc.
Utdanningsdata
Det kan være feil i utdanningsfilene som danner grunnlaget for statistikken om befolkningens utdanningsnivå. Det kan også være mangelfulle opplysninger om utdanning som er tatt i utlandet.
-
Revisjon
-
Ikke relevant.