Selskapers inntekter og fradrag, 2014

Nasjonalt nivå

Frekvens: Årlig.

Aktualitet: Data innhentes rundt ordinær fastsetting av skatt, dvs. 10-11 måneder etter inntektsåret, og statistikken publiseres ca 4 måneder senere.

Ikke relevant.

Den endelige statistikkfilen blir dokumentert og lagret.

Formålet med statistikken er å vise skattesystemets virkemåte på foretaksbeskatningen. Statistikken gir blant annet detaljerte opplysninger om skattepliktige inntekter og fradrag, skattemessige saldoer på avskrivbare driftsmidler, avskrivninger, beregning av personinntekter for aktive eiere i delingsforetak med videre. Dette er opplysninger utover nettoansettelser og skatter vi finner i Skatt for selskaper. Delingsreglene opphørte ved innføringen av aksjonærmodellen fra inntektsåret 2006 og statistikken inkluderer fra og med 2005 ikke lenger disse dataene.

Selskapers inntekter og fradrag, tidligere Inntektsstatistikken for etterskuddspliktige skattytere (selskaper), ble tidligere utarbeidet hvert tredje år, med tall for inntektsårene 1979, 1982, 1985 og 1988. Statistikken har vært gjennomført årlig fra 1991. Fra og med inntektsåret 1993 er undersøkelsen begrenset til aksjeselskaper, mens den ble ytterligere avgrenset til ikke-finansielle aksjeselskaper fra og med inntektsåret 1997. Fra og med inntektsåret 2012 ble statistikken utvidet og omfatter alle upersonlige skattytere unntatt verdipapirfond og selskaper lignet etter petroleumsskatteloven.

Fra og med inntektsåret 2015 ble statistikken utvidet og omfatter alle upersonlige skattytere unntatt selskaper lignet etter petroleumsskatteloven.  

Sentrale brukere er Finansdepartementet og forskningsmiljøet både internt og eksternt. Statistikken benyttes til å belyse virkningen av endringer i skattereglene, provenyeffekter og generell skatteforskning. I tillegg benyttes statistikken for analyse av bestemmelsene om beregning av personinntekt fra næringsvirksomhet for aktive aksjonærer (delingsmodellen).

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikrelikebehandling av brukerne.

Selskapers inntekter og fradrag dekker tilnærmet alle selskaper som inngår i regnskapsstatistikken for ikke-finansielle aksjeselskaper, bortsett fra selskaper skattlagt etter petroleumsskatteloven. Den registerbaserte regnskapsstatistikken omfatter resultatregnskap og balanse for aksjeselskaper i ikke-finansiell sektor, dette er data som ikke omfattes av Selskapers inntekter og fradrag.

Regnskapsstatistikk for ikke-finansielle aksjeselskaper  

Selskapers inntekter og fradrag dekker tilnærmet samme populasjon som Skatt for selskaper. Skatt for selskaper er basert på Skattedirektoratets ligningsregister for upersonlige skattytere (etterskuddsregisteret), og gir blant annet samlet alminnelig inntekt.

  Skatt for selskaper   

Statistikkloven § 3-2.

Ikke relevant.

Populasjonen til Selskapers inntekter og fradrag (IFS) består fra og med inntektsåret 2015 av alle selskaper (dvs. upersonlige skattytere) unntatt selskaper som er skattlagt etter petroleumsskatteloven. I årene fra og med inntektsåret 2012 til og med 2014 besto populasjonen av alle selskaper (dvs. upersonlige skattytere) unntatt verdipapirfond og selskaper som er skattlagt etter petroleumsskatteloven. Populasjonen har tidligere vært bestemt utifra andre kriterier og disse kriteriene har endret seg over tid. Nedenfor følger en omtale av endringene.

Virksomheter skattlagt etter Petroleumsskatteloven er holdt utenfor populasjonen og en egen undersøkelse har vært gjennomført årlig siden 1985 for disse.

Fra inntektsåret 1996 ble det innført en frivillig ordning med særskilte bestemmelser ved skattlegging av skipsaksjeselskap, og fra samme år er det gjennomført en egen årlig undersøkelse for disse selskapene. Disse var utelukket fra IFS populasjonen fra og med 1996 til 2005, men skipsaksjeselskaper som valgte å stå utenfor ordningen med de særskilte reglene, og som derfor ble skattlagt som ordinære aksjeselskaper, inngikk fortsatt i populasjonen.

Inntektsåret 1997 ble det innført nye regler for kraftverkbeskatning (naturressursskatt), noe som medførte at disse ble ekskludert fra IFS populasjonen samme år. En egen undersøkelse for kraftforetakene har blitt gjennomført årlig fra 1997. I  inntektsåret 1997 ble IFS populasjonen begrenset til ikke-finansielle aksjeselskaper, og det betød at selskaper som forretningsbanker, kredittforetak, finansieringsselskaper, forsikringsselskaper og lignende ble utelukket fra populasjonen.

Fra undersøkelsen 1999 ble populasjonen ytterligere avgrenset slik at alle selskaper med hovednæring produksjon og overføring av elektrisitet ble ekskludert. Fra inntektsåret 2001 ble også skipsaksjeselskaper skattlagt som ordinære aksjeselskaper utelukket fra populasjonen. I tillegg ble selskaper som ytet tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning utelukket fra populasjonen.

Fra inntektsåret 2006 omfattet populasjonen alle aksjeselskaper i ikke-finansiell sektor, bortsett fra aksjeselskaper med næringshovedgruppe Utvinning av råolje og naturgass og aksjeselskaper skattlagt etter Petroleumsskatteloven. Det vil si at populasjonen inkluderte alle aksjeselskaper innen næringen Skipsfart og Produksjon og distribusjon av elektrisitet, samt aksjeselskaper innen porteføljeinvestering.

Fra og med inntektsåret 2008 ble  norske aksjeselskaper hjemmehørende på Svalbard inkludert i statistikken.

Fra og med inntektsåret 2015 ble det innført obligatorisk elektronisk innlevering av ligningsopplysninger for alle næringsdrivende. Samtidig med at Skatteetaten påla elektronisk innlevering ble det også innført en forenklet innrapporteringsløsning for næringsdrivende med enkle skatteforhold.

Selskapers inntekter og fradrag bygger på opplysninger fra ordinær fastsetting og datamaterialet innhentes fra Skattedirektoratet for både selskaper som har levert ligningsdata via Næringsrapport skatt (skattemelding for selskaper med enkle skattemessige forhold) og for selskapene som har rapportert ligningsdata elektronisk (System for ligning av næringsdrivende – SL). Data om hvert enkelt foretak tilføres opplysninger om næring og institusjonell sektor fra Statistisk sentralbyrås virksomhet- og foretaksregister. Fra inntektsåret 2012 omfattet statistikken alle selskaper (upersonlige skattytere) som har levert ligningsopplysninger elektronisk, samt rundt 600 selskaper som har levert ligningsdata på papir, og statistikken betraktes nå som en fulltelling.

Tidligere har statistikken vært basert på utvalg og oppvekting. Utvalget omfattet opprinnelig årlig rundt 7 000 aksjeselskaper, og besto av en totaltellingsdel på om lag 3 000 foretak og en utvalgsdel på om lag 4 000 foretak. Totaltelling omfattet foretak over bestemte grenser for sysselsetting, aksjekapital, alminnelig inntekt og driftsresultat. Alle børsnoterte foretak i populasjonen ble også tatt med i utvalget. Blant små og mellomstore foretak ble det trukket et stratifisert utvalg på grunnlag av opplysninger fra ligningsregisteret for selskaper for året før undersøkelsesåret, samt et tillegg av nyetablerte aksjeselskaper (opplysninger fra Enhetsregisteret) i undersøkelsesåret. Utvalget ble etablert med sikte på god representasjon i de ulike næringene, med unntak av finansnæringene og oljesektoren. Fra og med undersøkelsen for 2001 ble utvalget  utvidet med foretak som rapporterte ligningsdata elektronisk. Disse foretakene gjennomgikk samme revisjon og inngikk i samme estimeringsopplegg som det opprinnelige utvalget. Det ble utført forarbeider for å sikre at en slik utvidelse ikke skapte uhåndterlige skjevheter i utvalget. Fra og med statistikken for 2003 ble det innhentet om lag 3 000 utvalgte store foretak og fra 2006 ble  om lag 1000 foretak innhentet på papir. Fra 2010 ble om lag 600 foretak innhentet og resten av utvalget baserte seg på elektronisk rapporterte data.

Datainnsamlingen finner sted ved at Statistisk sentralbyrå fra Skattedirektoratet innhenter data om fastsetting av skatt på upersonlige skattytere som rapporterer elektronisk. Tidligere har SSB identifisert hvilke store selskaper som ikke har rapportert elektronisk, og sendt lister over disse selskapene til landets skattekontorer. Skattekontoret kopierte og sendte kopi av aktuelle skjemaer for foretakene.

Det blir foretatt en rekke kontroller og rettinger for å sikre konsistens både innen det enkelte skjema, mellom hovedskjema, tilleggsskjema og mellom register- og skjemabasert informasjon.

Analyseenheten er foretak (upersonlig skattyter). Statistikken blir beregnet ved å summere alle foretakenes beløp, f.eks. alminnelig inntekt, eller beløpene til foretak med et særlig kjennetegn, f.eks. alminnelig inntekt for ikke-finansielle foretak. Hvert enkelt foretak representerer kun seg selv.

Tidligere, da statistikken var basert på utvalg, ble utvalget veid og hvis nødvendig kalibrert mot kjente registerstørrelser. Hvert foretak kunne derfor representere flere foretak enn kun seg selv. Estimeringsopplegget hadde som mål å gi et bilde av strukturen på den bestemte årgangen og var ikke utviklet for å gi sammenhengende tidsserier. Utvidelsen av utvalget fra og med 2001 med data fra de som har rapportert elektronisk, gjorde det mulig å ta hensyn til flere kjente egenskaper ved populasjonen i beregningen av vekter (oppblåsingsfaktorer) enn i tidligere årganger av undersøkelsen.

Fra og med inntektsåret 2012 dekker utvalget rundt 98 prosent av beløpene til populasjonen og utvalget blir ikke lenger kalibrert og veid.

Ikke relevant

Om færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller et selskap står for 90 prosent av verdien, eller to selskap står for 95 prosent av verdien, blir tallet som hovedregel ikke offentliggjort.

Ved sammenligning av tall for ulike år vil endringer i næringsplassering og strukturelle endringer i ulike næringer og endringer i sektorgrupperinger, kunne påvirke tallene.

Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken er endret over tid. De endringer som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene, det samme gjelder ved endringer i regnskapsloven. I tillegg vil endringer i populasjonen påvirke tallenes sammenlignbarhet over tid. Utvidelsen av utvalget fra og med 2001 med elektronisk rapporterte ligningsdata vil kunne påvirke tallenes sammenlignbarhet med tidligere årganger. Fra og med 2004 ble sammenlignbarheten ytterligere påvirket av at gevinst og utbytte på aksjer ble fritatt for beskatning for selskapsaksjonærer (”fritaksmetoden”), og tilsvarende at tap ved realisasjon av aksjer ikke lenger er fradragsberettiget. Utvidelsen av utvalget fra og med 2006 kan også påvirke sammenlignbarheten med tidligere år. Videre er populasjonen utvidet fra og med 2012 og dette påvirker sammenlignbarheten med tidligere år.

Norske selskapers petroleumsutvinning i utlandet følger de ordinære skattereglene. Fra og med inntektsåret 2013 er inntekter fra denne petroleumsvirksomheten unntatt norsk beskatning og kostnader i tilknytning til slik inntekt er ikke fradragsberettiget. Denne regelendringen påvirker statistikken og sammenlignbarheten mellom 2012 og 2013.