Rekneskap for ikkje-finansielle føretaks utanlandsfinansiering, 1. kvartal 2016

Årsstatistikken er delt opp i land og ulike landgrupperinger.

Den kvartalsvise statistikken frigis 10 uker etter kvartalets utløp. Foreløpige tall for den årlige statistikken frigis innen ett år etter undersøkelsesåret, endelige tall frigis sammen med påfølgende årgang.

Statistikken inngår som en del av grunnlaget for utenriksregnskapet for ikke-finansielle foretak, samt i grunnlaget for rapportering av direkteinvesteringer og internasjonal investeringsposisjon til internasjonale organisasjoner som IMF, OECD og Eurostat.

Endelig statistikkfil blir lagret.

Formålet med statistikken er å belyse norske ikke-finansielle foretaks økonomi i forhold til utlandet. Frem til 2003 ble statistikken samlet inn som en del av Finanstellingen. Statistikken ble etablert på bakgrunn av at Norges Bank la ned utarbeidingen av vesentlige deler av grunnlaget for utenriksregnskapet.

Statistikken utgjør en viktig del av utenriksregnskapet og sektoren utlandet i nasjonalregnskapet. Informasjonen benyttes til å lage bruttonasjonalinntekten, og også som variable i makroøkonomiske modeller.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Se likebehandlingsprinsippet for mer informasjon.

Regnskapsstatistikk, ikke-finansielle foretaks utenlandsfinansiering, danner en del av grunnlaget for utenriksregnskapet og internasjonal investeringsposisjon (IIP). IIP viser Norges beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet.

Ettersom både den årlige statistikken og kvartalsstatistikken gir tall for utvalget og ikke for hele populasjonen, er statistikken ikke direkte sammenlignbar med utenriksregnskapet.

Oppgavene hentes inn med hjemmel i Statistikkloven §§10 og 20 (tvangsmulkt).

Rådsforordning (EF) 184/2005.

Undersøkelsen omfatter fordringer, gjeld, finansinntekter, finanskostnader og eierposisjoner i forhold til utlandet for ikke-finansielle foretak. Foretak regnes som en juridisk enhet som produserer varer og tjenester for salg i et marked. Foretaket er juridisk ansvarlig for dets handlinger, og eierne har ofte begrenset ansvar for foretakets forpliktelser.

Hovedkilden er opplysninger fra oppgavegiver. Deretter brukes ligningsopplysninger, regnskapsopplysninger, ad hoc kontakt med foretak, opplysninger i media for å kontrollere og komplettere opplysninger fra oppgavegiver. Vi benytter også opplysninger ved å koble til aksje- og regnskapsstatistikk og bedrifts- og foretaksregisteret.

Populasjonen bygger på opplysninger fra Finanstellingen i SSB og Valutastatistikken til Norges Bank. Disse statistikkene ble avviklet i 2003-2004.

Kvartalsutvalget inneholder rundt 600 av de største foretakene. Størrelse er her målt ved fordringer og gjeld overfor utlandet, aksjer i utlandet og aksjer på utenlandske hender.

Årsutvalget inneholder omtrent 3000 ikke-finansielle foretak inklusive kvartalsutvalget, som oppdateres med årlig tilganger og avganger av foretak. Årsaker til tilganger av foretak kan være fusjoner og økning i økonomisk aktivitet i det aktuelle foretaket.

De 600 største enhetene som er med i kvartalsutvalget står for rundt 90% av beløpene for det totale årsutvalget. Dekningsgraden varierer noe med hvilke poster man ser på.

Data samles i hovedsak gjennom elektroniske skjema i Altinn. Noen få av de største foretakene benytter filuttrekk.

De innsamlede data blir kontrollert fortløpende. Dataen kontrolleres mot regnskapsopplysninger, tidligere innrapporterte data og andre kilder. Ved vesentlige avvik kontaktes oppgavegiver.

Ikkje relevant

Tall blir ikke offentliggjort dersom dette medfører fare for identifisering av enkeltenheter.

Revisjoner i regnskapslovverket kan føre til brudd i sammenlignbarheten mellom tidsperiodene.

Et annet aspekt som kan påvirke sammenlignbarhet er at selskaper følger ulike regnskapsregler. De innrapporterte opplysningene bygger på regnskapsmessige verdier og størrelser basert på prinsipper nedfelt i regnskapslovgivningen. Verdiene er ikke nødvendigvis i alle tilfeller et godt uttrykk for eiendelenes virkelige verdi eller markedsverdi.

De fleste foretak fører sine regnskaper etter norske regnskapsregler, men siden 2005 er det åpnet for å avlegge regnskapet etter den internasjonale regnskapsstandarden IFRS (International Financial Reporting Standards). I IFRS klassifiseres før eksempel avsatt til utbytte som en egenkapitalstørrelse og ikke som kortsiktig gjeld som for øvrige selskaper. IFRS tillater hyppigere bruk av virkelig verdi.