Innvandring og innvandrere

77 prosent av kvinnene som avsluttet Jobbsjansen i 2021 var i arbeid eller utdanning etter ett år. Blant de som avsluttet programmet i 2020 var andelen 73 prosent etter ett år.

Om lag 55 prosent av alle ukrainere som hadde gjennomført introduksjonsprogrammet innen utgangen av juni 2024 var i jobb i september 2024. Av disse jobber om lag 4 av 10 i salg- og serviceyrker.

Statistisk sentralbyrå etablerte i 2019 en monitor for å kunne følge gruppen norskfødte med innvandrerforeldre. Denne rapporten er en videreføring av monitoren, og gir en analyse av denne gruppen med temaene demografi, utdanning, deltakelse i arbeidsmarkedet og husholdningenes inntekter.

I denne rapporten gir vi en oversikt over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sin valgdeltakelse og representasjon ved kommunestyrevalget i 2023.

Rapporten gir en deskriptiv analyse av innvandringen til Danmark, Finland, Norge og Sverige og situasjon for innvandrere og etterkommere som er bosatt der. Videre ser den på hvordan innvandrere og etterkommere integreres i samfunnet, med fokus på deres deltakelse i utdanning og arbeidsliv.

Familieinnvandringen til Norge har økt i de siste årene, og er nå større enn rett før pandemien. Av familieinnvandrerne fra land utenfor EU/EFTA-området har det kommet flest fra India, Pakistan og Syria. Relativt få ukrainske familieinnvandrere har ankommet landet de siste to årene.

Denne rapporten tar for seg hovedtrekkene ved familieinnvandringen til Norge i perioden 1990-2022 og er en del av monitoren for familieinnvandring og ekteskapsmønster.

I 2023 kom det nærmere 17 000 grensependlere fra nordiske land til Norge. Tre av fire var fra Sverige, eller omtrent 13 000. Ti år tidligere var det over dobbelt så mange svenske grensependlere i Norge, oppunder 28 000.

Forskjellene i andel sysselsatte mellom dem med og uten innvandrerbakgrunn er blitt noe mindre de siste åtte årene for aldersgruppen 25-39 år.

I juni 2024 var omtrent 32 prosent av ukrainere i Norge i jobb. Andelen er omtrent 38 prosent for de som har bodd i Norge ett år, og omtrent 48 prosent for de som kom for to år siden.

Halvparten av de ukrainske flyktningene med gjennomført introduksjonsprogrammet var sysselsatte i mai 2024.

De to siste årene har innvandringen til Norge vært preget av et historisk høyt antall flyktninger på grunn av krigen i Ukraina. I løpet av 2023 ble det bosatt 32 400 ukrainske flyktninger. I 2022 var tilsvarende antall 31 000.

Av de om lag 10 000 bosatte ukrainske flyktningene med kollektiv beskyttelse og som ved utgangen av 2023 hadde gjennomført introduksjonsprogrammet, var snaut halvparten sysselsatt i mars 2024.

Denne rapporten presenterer resultater fra Statistisk sentralbyrås undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført i januar-februar 2024.

SSB etablerte i 2022 en monitor for å følge innvandrere og entreprenørskap. Denne rapporten er en videreføring av monitoren, og gir en analyse av skalaforskjeller mellom flerkulturelle foretak og andre foretak, basert på registerdata fra person- og næringsstatistikk.

Med endringen i statsborgerloven fra 2020 som tillater å ha flere statsborgerskap er det en sterk økning i hvor mange som får norsk statsborgerskap. 38 prosent av alle overgangene siden 1977 skjedde i årene mellom 2020 – 2023.

Innvandrere har mindre ulikhet i lønningene enn øvrige lønnsmottakere. De seneste årene har spredningen i lønningene økt blant innvandrere, i likhet med hele arbeidsmarkedet.

SSB ser i denne rapporten på innvandreres valg og gjennomføring i videre­gående i lys av hvor de var bosatt.

Innvandrerelever velger oftere yrkesfag når de begynner i videregående opplæring. Færre fullfører i distriktene, hvor en av fire slutter underveis.

Publikasjonen «Innvandrere i Norge 2023» er en samling av artikler som gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre og deres integrasjon i samfunnet.

Andelen er størst blant innvandrere der 5 prosent av aldersgruppen 0-24 år mottok tiltak fra barnevernet i løpet av 2022. Blant norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre mottok 4 prosent tiltak, og blant øvrige barn og unge fikk 3 prosent barnevernstiltak i løpet av 2022.

Fra 2022 var det en nedgang i antall utstasjonerte arbeidstakere på oppdrag i Norge på 6 prosent. Samtidig var det en økning i Vestland på 45 prosent.

Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget.

Innvandrerne er en mangfoldig gruppe med store innbyrdes forskjeller etter landbakgrunn i helse og bruk av fastlegetjenester. Generelt oppgir innvandrere å ha bedre helse enn øvrig befolkning fram til rundt 50-årsalderen.

Familieinnvandrere og flyktninger har lik sannsynlighet som den øvrige befolkningen for å komme tilbake i arbeidslivet etter en lang sykemelding. Desto lengre sykemeldt en person er, jo høyere er sannsynligheten for at en innvandrer tilbakevender til arbeidslivet, sammenlignet med en fra den øvrige befolkningen.

Kunnskap om innvandreres levekår kan i hovedsak fås gjennom registerdata og utvalgsundersøkelser. Vi vil i dette notatet gjennomgå hva slags kunnskap vi allerede har om innvandreres levekår ut fra registerdata og andre undersøkelser som gjennomføres i Statistisk sentralbyrå (SSB), og hvilke kunnskapshull som kan dekkes av en ny levekårsundersøkelse blant innvandrere (LKI).

Norge har hatt en betydelig vekst i innvandringen, spesielt etter EU-utvidelsen østover. Innvandrerkvinner utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Ved inngangen til 2023 hadde Norge 428 100 innvandrerkvinner, som er 16 prosent av alle bosatte kvinner.

Innvandrere og deres norskfødte barn er samlet sett oftere registrert som ofre for anmeldt kriminalitet enn befolkningen ellers. Overrepresentasjonen varierer imidlertid mye, og gjelder heller ikke for alle typer av lovbrudd og landbakgrunn.

51 prosent av de syriske flyktningene som ble bosatt 2015/2016, var sysselsatt i 2022, mens flyktninger fra Eritrea i samme kull hadde 75 prosent i arbeid. For hele 2015/2016-kullet lå sysselsettingen på 57,8 prosent.

Overgang til norsk statsborgerskap anses ofte som en viktig markør for tilhørighet og integrering i det norske samfunnet. I løpet av perioden vi tar for oss, 1977 til 2021, var det 423 300 slike overganger.

Personer med innvandrerbakgrunn er en økende velgergruppe. Velgere med innvandrerbakgrunn stemmer i langt lavere grad enn den øvrige norske befolkningen. Historisk sett har Arbeiderpartiet mottatt flest stemmer fra personer med innvandrerbakgrunn, men dette bildet er i endring. Andelen representanter med innvandrerbakgrunn i norske kommunestyrer er fortsatt rundt 3 prosent til tross for at andelen blant velgere men innvandrerbakgrunn øker.

I artikkelserien «Innvandrere i Norge» beskrives innvandrerne og deres norskfødte barn langs en rekke dimensjoner, med vekt på demografi, levekår og integrering. I denne artikkelen sammenlikner vi innvandrerne i Norge og deres norskfødte barn med innvandrere og deres etterkommere ellers i Europa, langs dimensjoner hvor det er mulig å finne noenlunde sammenliknbare data.

Med 10,6 prosent eller 102 600 barn tilhørende en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter i 2022, har verken antallet eller andelen vært lavere siden 2016.

Det var en høyere andel sosialhjelpsmottakere blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen i perioden 2015-2022. Flyktninger har et større behov for sosialhjelp enn andre innvandrere og antall sosialhjelpsmottakere totalt påvirkes derfor av flyktningstrømmer.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre oppnår færre grunnskolepoeng og har lavere fullføringsgrad i videregående opplæring enn den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre tar ofte høyere utdanning etter videregående. De har også høyest andel med universitet- og høgskoleutdanning blant dem som er 25 år eller eldre.

Denne rapporten gir en beskrivelse av overføringsflyktninger i Norge med hovedvekt på gruppens demografiske sammensetning, kvalifiseringsløp og arbeidsmarkeds- og inntektsstatus.

Andelen i arbeid eller utdanning blant norskfødte med innvandrerforeldre er kun 2,6 prosentpoeng lavere enn i befolkningen uten innvandrerbakgrunn. I de ulike aldersgruppene er imidlertid denne avstanden noe større blant de eldre enn de yngre.

I denne rapporten ser vi på forskjeller i andelen som er i jobb og/eller under utdanning blant personer i alderen 16-39 år.

Introduksjonsordningen, som ble innført i 2004, omfatter både introduksjonsprogrammet og introduksjonsstønaden. Da den nye integreringsloven kom i 2021 fikk vi en rekke endringer i programmet, med en målsetting om tidlig integrering av de nyankomne flyktningene via gode språkkunnskaper og formelle kvalifikasjoner.

Det tar typisk 12 måneder for innvandrere som fullfører mastergrad å få jobb i et relevant yrke. Det er lengre tid enn for både norskfødte med innvandrerforeldre (10 måneder) og befolkningen ellers (8 måneder).

Innvandrere som yter frivillig innsats deltar mer politisk, men har ikke høyere tillit til samfunnsinstitusjoner enn personer som ikke yter frivillig innsats. Det er variasjoner mellom frivillige fra ulike innvandrergrupper, og mellom innvandrere og øvrig befolkning.

Andelen barn med lavinntekt har økt i Norge og Sverige, mens utviklingen i Finland og Danmark er preget av stor grad av stabilitet.

Denne rapporten belyser ulike sosioøkonomiske og demografiske endringer som har funnet sted i de nordiske land mellom 2005 og 2020.

Folkeregisteret er datakilden for SSBs migrasjon- og flyttestatistikk. Folkeregisteret inneholder ikke opplysninger om hvorvidt flyttinger går til eller fra asylmottak. Utgangspunktet for arbeidet som her er gjort, er det som finnes av adresseopplysninger rundt asylsøkeres i perioden 2013-2022.

62 prosent av personer med innvandrerbakgrunn eier bolig. Det er nesten 25 prosentpoeng lavere enn i den øvrige befolkningen. Dette tyder på at det er utfordrende for personer med innvandrerbakgrunn å etablere seg som boligeiere, men det er betydelige forskjeller innad i gruppen.

Det er store inntektsforskjeller mellom personer med innvandrerbakgrunn. Mens mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har relativt lav inntekt, er det noen grupper som har høyere inntekt enn den øvrige befolkningen. Videre har mange personer med innvandrerbakgrunn opplevd en sterk inntektsvekst de siste årene, og andelene med lavinntekt faller.

Innvandrere i Norge tjener mindre enn befolkningen ellers. Samtidig er det betydelige lønnsforskjeller mellom innvandrere med ulik innvandringsgrunn og landbakgrunn.

I denne rapporten ser vi på den sosiale mobiliteten blant personer som var i alderen 30 til 40 år i 2019. Fokuset ligger på den såkalte vertikale mobiliteten, det vil si bevegelsen oppover og nedover sosialt

Denne rapporten analyserer overgang til selvstendig næringsvirksomhet blant innvandrere og andre med innvandrerbakgrunn sammenliknet med befolkningen for øvrig, og i hvilken grad de opprett¬holder sine virksomheter.

35 700 flyktninger ble bosatt i 2022. Dette er uten sammenligning det høyeste antallet flyktninger som Norge har tatt imot i løpet av et år, og skyldes først og fremst flyktningstrømmen fra Ukraina.

Mange som har fått opphold som enslige mindreårige flyktninger fullfører etterhvert en utdanning og deltar i arbeidsmarkedet. Men andelen med vedvarende lavinntekt er høy selv etter mange års botid som voksne.

Etter en kraftig nedgang i utenlandske pendlere gjennom pandemien, økte antallet gjennom 2022. I 1. kvartal 2023 er antallet utenlandske pendlere tilbake på et noe høyere nivå enn før pandemien, i 2019.

Denne rapporten presenterer resultater fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført i januar-februar 2023. Undersøkelsen i dagens form er blitt gjennomført siden 2002.

Dette dokumentasjonsnotatet beskriver gjennomgang og revisjon av SSBs undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring som ble gjennomført i 2022.

10,7 prosent av 18-67-åringene var uføretrygdet i 2022. Personer med lav utdanning blir oftest uføretrygdet og har lavere inntekter enn andre uføre.

I 2022 hadde 13,8 prosent av lønnstakerne i staten innvandrerbakgrunn. I privat sektor var tilsvarende andel 22 prosent, og blant lønnstakere totalt, 20 prosent.

Det er flere innvandrere som jobber i lavtlønnede yrker, som renholdere eller hjelpearbeidere, enn i befolkningen ellers. Innvandrere blir også i større grad værende i disse yrkene i mange år.

Lavinntekt er én av flere mulige indikatorer som kan brukes til å måle fattigdom. I 2022 varierte andelen personer med lavinntekt fra 9,5 prosent, målt over en treårsperiode, til 10,9 prosent, dersom det måles årlig. Det betyr ikke nødvendigvis at alle disse opplever seg selv som fattige.

Blant innvandrere i Norge er det en lavere andel i jobb enn i befolkningen ellers. Av de som er i jobb er det færre som arbeider heltid.

Innvandrere utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Innvandringen steg gradvis fram til EU-utvidelsen østover i 2004. I perioden som fulgte, økte innvandringen mye fram mot 2011. Etter dette avtok innvandringen og nådde det laveste nivået under pandemien. Vi må helt tilbake til 2004 for å finne en lavere innvandring enn i 2020. Allerede året etter var innvandringen tilbake til nivået før pandemien. Fullskalainvasjonen i Ukraina bidro til den største flyktningstrømmen i Europa etter andre verdenskrig, og mange ukrainere fikk midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge fra 2022. Antall innvandringer var rekordstort dette året og overgikk tidligere innvandringstopper.

Husholdninger i Oslo Vest, Bærum og Asker har høyest medianinntekt.

I denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse blant innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre i 2022

I løpet av 2022 var det 1 700 flere utstasjonerte arbeidstakere på oppdrag i Norge sammenlignet med 2021. Arbeidstakere fra nye EU-land etter 2004 sto for 60 prosent av denne økningen.

En større andel innvandrere enn i hele befolkningen har en midlertidig stilling. I 4. kvartal 2022 var over 14 prosent av innvandrere midlertidig ansatt. For hele befolkningen var andelen 12 prosent.

Norske bedrifter konkurrerer med hverandre og med bedrifter i utlandet. Næringer der bedriftene i stor grad konkurrerer med utenlandske bedrifter kaller vi konkurranseutsatte. Denne rapporten prøver å svare på spørsmålene: Hvordan kan vi operasjonalisere dette begrepet? Hvilke norske næringer er mest konkurranseutsatte? Hvilke produkter er typiske for norsk eksport og i hvilke næringer befinner bedriftene som står bak eksporten seg? Hvilke næringer og produkter er særlig utsatt for importkonkurranse?

55,8 prosent av flyktninger i alderen 15-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2021. I hele befolkningen i samme aldersgruppe lå sysselsettingen på 73,7 prosent. Blant flyktninger økte andelen sysselsatte med 4,1 prosentpoeng fra 2020, mens den i hele befolkningen gikk opp med 1,8 prosentpoeng.

I alt 11,3 prosent eller 110 700 barn tilhørte i 2021 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er første gang på ti år at vi ser en nedgang i tallet på barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Ingen prognose er eksakt, og derfor er det viktig å kvantifisere prognoseusikkerheten. Det betyr at prognosemakere bør beregne to typer resultater: for det første punktprognoser, som er så nøyaktige som mulig, og for det andre de statistiske fordelingene rundt punktprognosene.

Frem til innføringen av botidskrav i kontantstøtteordningen i juli 2017, har småbarnsforeldre fra land utenfor EU/EØS relativt hyppig brukt denne ytelsesordningen. Vi finner ingen økning i andelen lavinntektshusholdninger blant dem som er berørt av endringen i denne ordningen. Heller ikke nedgangen i fruktbarhet blant innvandrere de siste årene ser ut til å henge sammen med innføringen av botidskravet i kontantstøtteordningen.

Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente i henhold til introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80).

Etter en endring i kontantstøtteloven som trådte i kraft 1. juli 2017, ble kontantstøttesatsen økt fra 6 000 kr til 7 500 kroner i måned.

I dag blir det anmeldt mer enn dobbelt så mange seksuallovbrudd som på begynnelsen av 2000-tallet, og mye av denne økningen skjedde etter 2014. Hvilke seksuallovbrudd kommer inn i rettssystemet, og hvorfor varierer antallet så mye i årene etter 2014? Ved bruk av utvalgte SSB kriminalstatistikker og datagrunnlag, skal vi her gi noen nærmere beskrivelser av de seksuallovbruddene som har kommet inn i rettssystemet.

Om lag 3 500 nye overføringsflyktninger ble bosatt i Norge i 2021, og dette er det høyeste antallet i løpet av ett år noensinne. Under halvparten av alle som var bosatt før 2021 er sysselsatt, og nær halvparten av dem har vedvarende lavinntekt.

Av dem som sto uten jobb i 2020 var omtrent like store andeler i arbeid igjen året etter blant innvandrere og den øvrige befolkningen.

Familieinnvandringen steg markant i 2021 sammenlignet med året før. Antallet familieinnvandringer steg likevel ikke like mye som andre typer innvandringer. Færre personer kom for å etablere seg med personer i den øvrige befolkningen sammenlignet med før pandemien.

38 600 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2021 – 12 600 flere enn i 2020. Innvandringen er nå tilbake på samme nivå som før koronapandemien.

Rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn er basert på Statistisk sentralbyrås undersøkelser om kulturbruk, og er et tillegg til Norsk kulturbarometer 2021 som ble publisert 24. mai 2022.

Syv av ti barn med innvandrerbakgrunn oppga i 2021 at de hadde vært på et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Bibliotek ble i stor grad også brukt av voksne med innvandrerbakgrunn. Én av fire boklesere med innvandrerbakgrunn lånte boken de leste på biblioteket.

Tre av fire arbeidsinnvandrere fra EØS-området som er bosatt i Norge, er fra et av de nyeste EU-landene i Øst-Europa. Klart størst er andelen fra Polen med mer enn en av to fra de nyeste EU-landene, mens Litauen og Romania følger bak.

73 000 innvandrere med høyere utdanning jobbet i yrker med lavere krav til utdanning i 2021. Andelen overkvalifiserte innvandrere var på 40 prosent i 2021.

Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget.

Folketalet auka med 10 300 personar i 1. kvartal, og er no 5 435 500. Fjorårets auke i fruktbarheita kan vere forbi, etter at ho sokk til eit enda lågare nivå enn i åra før 2021.

41 100 personer fikk i fjor innvilget norsk statsborgerskap. Det var det høyeste antallet noensinne. Svensker, eritreere og russere utgjorde de største gruppene blant de som fikk statsborgerskap.

Arbeidskraft fra utlandet har lenge vært viktig for sysselsettingen i Norge. Spesielt etter utvidelsene av EU i 2004 og 2007 har Norge framstått som et land det er attraktivt for mange å reise til for å arbeide. De fleste utenlandske arbeidstakere har bosatt seg i Norge, men utenlandske pendlere utgjør også en viktig sysselsatt gruppe.

Det er liten forskjell mellom innvandrere og befolkningen ellers i tilfredshet med jobben, selv om det er en del ulikheter mellom disse to gruppene når det kommer til hva slags arbeidssituasjon man har.

I alt 11,7 prosent eller 115 000 barn tilhørte i 2020 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er en like stor andel som året før. Hele 6 av 10 barn i lavinntektshusholdninger har innvandrerbakgrunn.

51,7 prosent av flyktninger i alderen 15-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2020. I hele befolkningen i samme aldersgruppe lå sysselsettingen på 71,9 prosent. Dermed er avstanden i sysselsettingsnivå mellom flyktninger og befolkningen totalt i 2020 omtrent som de siste tre årene. Blant flyktninger gikk andel sysselsatte ned med 1,1 prosentpoeng fra 2019, mens det i hele befolkningen var en nedgang på 1,0 prosentpoeng.

I løpet av 2021 var det i underkant av 16 500 utstasjonerte arbeidstakere i Norge. Sett bort fra en liten økning mellom 2018 og 2019, har det vært nedgang i antall utstasjonerte helt siden 2016.

Med endringen i statsborgerskapslov som tillater dobbelt statsborgerskap har hvem som søker norsk statsborgerskap forandret seg. Antallet utenlandske statsborgere i Norge går også ned, for første gang siden 1990-tallet.

Til sammen er det 7 550 personer med innvandrerbakgrunn fra Ukraina i Norge. Dette gjør dem til den 35. største gruppen med innvandrerbakgrunn.

Innvandrere har i snitt like høy opplevd livskvalitet som den øvrige befolkningen. Blant innvandre og i øvrige befolkning finner vi lavere livskvalitet blant yngre, personer med lav inntekt, arbeidsledige, uføre, og blant eneboende og enslige forsørgere. Det er visse forskjeller i livskvalitet mellom innvandrere fra ulike landgrupper.

Denne rapporten er i en deskriptiv analyse av innvandringen til Norden og innvandrerne som bor her. Den tar også opp integreringen av innvandrerne, operasjonalisert ved deres deltaking i utdanning og arbeid i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.

Folketalet var 5 425 270 ved inngangen til 2022. For første gong sidan 2014 var det fleire fødde enn året før. Talet på innvandringar var tilbake på nivået frå før pandemien.

Formålet med rapporten er å gjøre en deskriptiv studie av hvorvidt det er sammenheng mellom resultater på norskprøven for voksne innvandrere og graden av arbeidsmarkedsdeltakelse blant tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet.

I dette prosjektet presenterer vi en monitor som belyser betydningen av innvandrere for verdiskaping gjennom entreprenørskap og i hvilken grad egen næringsvirksomhet kan være egnet som karrierevei for innvandrere.

Familieinnvandring har vært den viktigste innvandringsgrunnen for ikke-nordiske statsborgere siden 1990. Familieinnvandring følger i stor grad annen innvandring og må ses i sammenheng med innvandringen generelt til Norge. I de siste årene har familieinnvandringen til Norge gått ned, som blant annet skyldes at det har kommet færre flyktninger til landet. Særlig var nedgangen stor i 2020. Dette var først og fremst et resultat av reiserestriksjoner i forbindelse med koronapandemien.

Sannsynligheten for at et fengselsopphold starter med varetekt påvirkes særlig av hvorvidt den fengslede har fast opphold i Norge. Statsborgerskap påvirker også, men har mer å si for lengden på varetektsoppholdet.

Eldre innvandrere er i denne rapporten definert som personer i alderen 60 år eller eldre, født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Rapporten beskriver forskjeller i andelen som er i jobb og/eller under utdanning blant personer i alderen 16-39 år.

Spredningen av korona og påfølgende smitteverntiltak innført av norske myndigheter fra 12. mars 2020, skulle få stor innvirkning på arbeidsmarkedet både for arbeidsgivere og arbeidstakere.