Forecasting demand and supply of labour by education

De som ikke har høyere eller yrkesrettet utdannelse, vil oppleve et stadig trangere arbeidsmarked i årene frem mot 2030. Behovet for arbeidskraft med høyere utdanning, særlig innenfor administrasjon og helse, pleie og omsorg, vil øke spesielt mye i årene som kommer.

Statistisk sentralbyrå har med ujevne mellomrom laget slike framskrivninger siden 1993. I denne rapporten presenteres nye beregninger som går fram til 2030.

Sammenlignet med de fleste andre vestlige land har arbeidstilbudet for ulike typer arbeidskraft i Norge i stor grad fulgt utviklingen i etterspørselen, og ledighets- og lønnsforskjellene har vært mer stabile. Den økte etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft vil trolig fortsette. For at arbeidsmarked fortsatt skal utvikle seg balansert, bør det samme skje med arbeidstilbudet.

Kunnskap om hvordan tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft kan utvikle seg, vil derfor være av nytte både for studenter, arbeidsgivere og myndighetene. For studentene kan det være nyttig for valg av utdanning, mens det gir arbeidsgiverne informasjon om framtidige rekrutteringsmuligheter. For myndighetene vil informasjonen spesielt være viktig i forbindelse med planlegging av utdanningskapasitet, næringspolitikk og velferdsordninger.

Høyere utdanning viktigere og viktigere

Framskrivningene viser at utviklingen med økende etterspørsel etter arbeidskraft med utdanning fra høyskole- og universitetsnivå, samt fra yrkesfaglige studieretninger på videregående skole, fortsetter i hele framskrivingsperioden. En synkende andel av etterspørselen vil i framtida rette seg mot de som kun har grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole. Inkludert de med ukjent utdanning vil bare 16 prosent av etterspørselen rette seg mot de som bare har grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole i 2030, mot 22 prosent i 2010. Også etterspørselen rettet mot allmenne fag eller økonomiske og administrative fag fra videregående skole som høyeste fullførte utdanning faller i perioden. Videre viser framskrivningene vekst i behovet for de fleste utdanningsretninger innen høyere utdanning. Behovet for økonomi- og administrasjonsutdannete og helse-, pleie- og omsorgsutdannete på høyskolenivå / lavere universitetsnivå (bachelorgrad) øker spesielt mye.

Knapphet på lærere og sykepleiere

Framskrivningene tyder også på at etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning vokser raskere enn tilbudet. Svak gjennomføring i videregående fagutdanning er en viktig årsak til dette. Framskrivingene indikerer også at det kan oppstå knapphet på lærere, og i særlig grad på sykepleiere. Økt utdanning for disse gruppene virker nødvendig for å møte den framtidige etterspørselen. Observert mangel på ingeniører og andre med realfagsbakgrunn kan være i ferd med å bli redusert ettersom gjennomføringen innen disse studiene ser ut til å ha bedret seg de siste årene. Framskrivingene indikerer også at tilbudet ser ut til å øke mer enn etterspørselen for høyere utdanning innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag.

Usikkerhet i framskrivningene

Det er nødvendig å understreke at det er forbundet en god del usikkerhet med framskrivingene. Dette skyldes betydelig usikkerhet om en del av forutsetningene samtidig som framskrivningene går nesten 20 år fram i tid. For etterspørselen er forutsetningen om trendforlengelse av sammensetningen av stor betydning, mens forutsetningen om konstante utdanningstilbøyeligheter er sentral på tilbudssiden. Tilbud og etterspørsel for de ulike utdanningsretningene er dessuten framskrevet uavhengig av hverandre, og mekanismer som vil bidra til å redusere framtidige ubalanser er ikke inkludert. Resultatene bør derfor benyttes med varsomhet.

Forfattere: Ådne Cappelen, Hege Marie Gjefsen, Marit Gjelsvik og Inger Holm