Publikasjon

Rapporter 2004/06

Foreldres arbeidstid 1991-2001

Belyst ved SSBs arbeidskraftundersøkelser, tidsbruksundersøkelser og levekårsundersøkelser

Innhold

Denne rapporten beskriver endringer i foreldres arbeidstid i tiden 1991- 2001 ved hjelp av tre datakilder: SSB's arbeidskraftundersøkelser (AKU), tidsbruksundersøkelser og levekårsundersøkelser. Vi stiller tre hovedspørsmål: Hvor mye tid bruker fedre og mødre til lønnet arbeid, når jobber de og hvor jobber de? Målet er både å foreta substansielle analyser, og å få bedre innsikt i sterke og svake sider ved de ulike datakildene når det gjelder analyser av foreldres arbeidstid. Undersøkelsene bidrar hver på sin måte til å belyse hvor mye, når og hvor foreldre jobber. AKU gir løpende og sikker kunnskap om de store utviklingstrekkene på arbeidsmarkedet, så som sysselsetting, fravær og arbeidstidens lengde slik den er regulert i arbeidsavtaler og slik den faktisk utføres. Med sitt store utvalg gir den gode muligheter for å studere ulike grupper av foreldre. Mødres sysselsetting og arbeidstid beskrives i den løpende rapporteringen fra AKU, men her gis det ikke opplysninger om fedre. I denne rapporten gir vi tall for både fedre og mødre. Også tidsbruks- og levekårsundersøkelser gir opplysninger om foreldres arbeidstid, men bidrar særlig med kunnskap om yrkesarbeidets organisering i tid og rom.

De tre datakildene gir dels samme og dels noe forskjellige bilder av endring og variasjon i foreldres arbeidstidsmønstre. Forskjellene avspeiler at det benyttes ulike metoder, avgrensninger og spørsmålsformuleringer. Det bildet vi får av foreldres arbeidstid avhenger også av hvilket arbeidstidsbegrep som benyttes. Når man ser på kjønnsforskjeller i arbeidstid i småbarnsfasen, er det f.eks. viktig å skille mellom den avtalte og den faktiske arbeidstiden. Andelen sysselsatte mødre økte på 1990-tallet, og det samme gjorde andelen sysselsatte med avtalt heltidsarbeid. Mødres faktiske arbeidstid var derimot stabil i perioden. I 2001 var avtalt ukentlig arbeidstid åtte timer høyere enn den faktiske for sysselsatte mødre i gjennomsnitt. For mødre med barn 0-2 år var forskjellen mellom gjennomsnittlig avtalt og faktisk arbeidstid enda større, 15 timer. Avtalt heltidsarbeid er dessuten gjennomgående mer vanlig, mens faktisk heltid er mindre vanlig, blant mødre med helt små barn enn blant mødre med eldre barn. Dette må sees i sammenheng med høyere og økende midlertidig fravær fra jobb i småbarnfasen, særlig blant heltidssysselsatte, noe som hovedsakelig kan tilskrives bedrete permisjonsrettigheter i forbindelse med fødsel og småbarnsomsorg. Blant fedre er endringene i, og forskjellen mellom, avtalt og faktisk arbeidstid mindre enn for mødre. Det har vært en viss nedgang i fedres faktiske arbeidstid, særlig blant dem med ekstra lang avtalt arbeidstid. Variasjoner i arbeidstid etter yngste barns alder er gjennomgående små for fedre.

Det var en viss tilnærming mellom mødres og fedres avtalte/vanlige arbeidstid på 1990-tallet. Dette skyldtes mer heltidsarbeid blant mødre og en viss nedgang i andelen fedre med veldig lange arbeidsuker. Det er imidlertid fortsatt stor forskjell mellom mødres og fedres avtalte/vanlige arbeidstid. Om lag halvparten av mødrene har avtale om deltidsarbeid, mot bare 4 prosent av fedrene. Bare 4 prosent av mødrene, mot 18 prosent av fedrene, har avtalt arbeidstid utover 40 timer per uke.

Ca. 8 prosent av så vel mødre som fedre inngår i mer enn ett arbeidsforhold i løpet av arbeidsuka. Fedrene sper på sin avtalte arbeidstid ved å supplere en heltidsjobb med en eller flere deltidsjobber, mens mødre i større grad kombinerer flere (korte) deltidsjobber. Drøyt fire av ti av så vel mødre som fedre oppgir å tidvis måtte utføre arbeid på kveldstid ifølge arbeidsavtale, rundt to av ti på natten, de færreste på regelmessig basis. Mens mødres arbeid utenom normalarbeidsdagen oftere er en del av formelt regulerte skift-turnusordninger, er fedres kvelds- og nattarbeid i større grad overtids- eller også mer sesong- eller periodebestemt arbeid. Samlet sett viser AKU at arbeidstidens plassering i løpet av døgnet eller uka er overveiende lik for mødre og fedre og har endret seg lite de senere år.

Alle de tre datakildene viser at foreldre utfører forholdsvis lite yrkesarbeid i hjemmet. Andelen med slikt arbeid varierer stort sett mellom fem og 15 prosent, avhengig av innsamlingsmetode og hvilke grupper vi ser på. Ifølge Tidsbruksundersøkelsen utfører sysselsatte foreldre om lag fem prosent av det lønnete arbeidet i eget hjem. For det meste skjer hjemmearbeidet i forholdsvis kortvarige bolker, ofte på kvelden, og gjerne i tillegg til arbeid utenfor hjemmet.

Prosjektstøtte: Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd over programmet Arbeidslivsforskning.

Kontakt