Framskrivinger av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning med alternative forutsetninger for innvandring

Denne oppdaterte rapporten framskriver tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft etter utdanning.

Rapporten bygger på oppdateringer og forbedringer av utdanningsmodellen som SSB bruker til å framskrive befolkningen og arbeidsstyrken etter utdanning.

Framskrivingene er basert på at alt fortsetter som før, og ikke hva SSB antar situasjonen vil være framover.

Forbedringen i modellen består i at utdanningen til framtidige innvandrere nå er innarbeidet. Endringene i resultatene sammenlignet med de som ble publisert i rapporten fra 2013, har imidlertid først og fremst sammenheng med oppdateringer og forbedringer i modellen for resten av befolkningen.

Stor mangel på lærere og pleie- og omsorgspersonell

Lavere estimerte tilbøyeligheter til å ta lang høyere utdanning i forhold til det som ble lagt til grunn i rapporten fra 2013, slår ut i noe lavere vekst i tilbudet av arbeidskraft med dette utdanningsnivået. Tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning innen økonomi og administrasjon (kort og lang, samlet sett) er imidlertid ytterligere oppjustert. Dermed blir det beregnede overskuddet her blir noe større enn i forrige framskriving. Tilbøyeligheten til å utdanne seg som lærer eller innen pleie- og omsorgsfag med kort høyere utdanning er noe nedjustert, og bidrar til at den beregnede mangelen på disse utdanningsgruppene øker ytterligere.

Framskrivingene er usikre

Det er nødvendig å understreke usikkerheten i slike framskrivinger. Til dels er de basert på forenklede forutsetninger, og tilbud og etterspørsel er framskrevet uavhengig av hverandre. Mekanismer som vil bidra til å redusere framtidige ubalanser er ikke en del av modellen.

Med utgangspunkt i dagens tilbud og behov, framskrives utvalgte grupper slik i 2025:

• Underskudd på arbeidskraft på videregående nivå i bygg- og anleggsfag, i overkant av rundt 30 000
• Noe underskudd på sivilingeniører, rundt 3000
• Overskudd av utdannede med kort og lang høyere utdanning i økonomiske og administrative fag, drøye 60 000
• Underskudd på lærere med kort høyere utdanning, i underkant av rundt 40 000
• Underskudd på pleie- og omsorgsfag med kort høyere utdanning, rundt 35 000

 

Nedjustert tilbøyelighet for lang høyere utdanning

I rapporten er utdanningstilbøyelighetene til den øvrige befolkningen i modellen oppdatert, samtidig som det er gjennomført forbedringer i beregningsopplegget. Forbedringene gir spesielt utslag i fordelingen mellom kort og lang utdanning ved at tilbøyeligheten til å fortsette i lang utdanning har blitt noe redusert sammenlignet med forrige modellversjon.

Utdanningsopplysninger om innvandrere gir mer presist grunnlag for beregningene

I rapporten benyttes for første gang oppdaterte utdanningsopplysningene i framskrivingene av utdanningen til framtidige innvandrere. Etter 2004 har Norge hatt en sterk økning i nettoinnvandringen, og dermed en sterk vekst i tallet på personer uten registrert utdanning. Vinteren 2011/2012 gjennomførte SSB en spørreundersøkelse blant personer som har fullført utdanningen sin i utlandet. Som en følge av denne spørreundersøkelsen ble andelen med uoppgitt utdanning blant innvandrerne i de administrative registrene redusert. Til tross for gjennomføringen av spørreundersøkelsen i 2011/2012, mangler SSB fortsatt opplysninger om utdanningsnivået for mange innvandrere. Det gjelder spesielt innvandrere med kort botid. For nye innvandrere i perioden 2009-2012 kan det grovt anslås at 60 prosent står uten registrert utdanning. Dette svekker kvaliteten på framskrivingene.

Oppjustert overskudd for arbeidskraft med høyere utdanning

Innarbeidingen av innvandrernes utdanningsnivå øker arbeidstilbudet for de fleste grupper med utdanning utover grunnskole. Selv om betydningen for mange grupper ikke er veldig stor, utgjør det likevel en del når det summeres. Ettersom en god del av innvandrerne er registrert med høyere utdanning, blir det tidligere beregnede overskuddet for dette utdanningsnivået klart forsterket. En forholdsvis stor andel av innvandrerne har høyere utdanning innen ulike typer av realfag. På dette feltet har imidlertid høy innvandring bidratt til å motvirke observert knapphet på arbeidskraft. En innarbeidet forutsetning om noe nedgang i oljeinvesteringene medfører at etterspørselen etter disse gruppene vokser svakere enn tidligere. Innvandringen kan trolig også avta som følge av dette.

Stort arbeidstilbud fra innvandrere med videregående utdanning motvirkes av svak fullføring

På videregående nivå har en relativt stor del av innvandrerne utdanning i naturvitenskapelige fag og ulike håndverksfag sammenlignet med den øvrige befolkningen. Også for disse utdanningsgruppene har høy innvandring bidratt til å motvirke observert knapphet. Til tross for fortsatt høy innvandring av personer med videregående fagutdanning, innebærer den svake fullføringene i disse utdanningene i den øvrige befolkningen at veksten i tilbudet neppe holder tritt med veksten i etterspørselen.

Gruppen med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning betydelig redusert

Ettersom personer med uoppgitt utdanning er slått sammen med de som bare har fullført grunnskoleutdanning i presentasjonen av resultatene, har innarbeidingen av de forbedrede utdanningsopplysningene for innvandrerne ført til at vi i større grad får rendyrket gruppen med grunnskoleutdanning. Det tidligere beregnede overskuddet for den sammenslåtte gruppen av personer som kun har fullført grunnskoleutdanning, eller ikke har fått registrert utdanning, er dermed klart redusert.

Om beregningene

Den makroøkonomiske modellen MODAG blir brukt til å framskrive etterspørselen etter utdanning, mens den dynamiske mikrosimuleringsmodellen MOSART blir brukt til å framskrive befolkningen og arbeidstilbudet etter utdanning. Ved å sammenholde framskrivingene for tilbud og etterspørsel etter utdanning, ser man indikasjoner på mulige ubalanser som kan oppstå i arbeidsmarkedet fram mot 2030.