Publikasjon

Rapporter 2004/29

Kvinner og menn i deltidsarbeid

Fordeling og forklaringer

Innhold

I denne rapporten kartlegger vi omfanget og fordelingen av deltidsarbeid i Norge og analyserer mulige årsaker til ulike typer deltidsarbeid blant kvinner og menn. Analysen er basert på datamateriale innhentet i Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) 2001, påkoblet en rekke registeropplysninger. Vi skiller mellom fire forskjellige deltidstilpasninger, både såkalte selvvalgte og ufrivillige ordninger, i tillegg til heltid som "kontrollgruppe". Til grunn for inndelingen ligger intervjupersonenes samlete avtalte arbeidstid i et eller flere arbeidsforhold.

Som bakgrunn for analysen skisserer vi noen hovedperspektiver på deltidsarbeid (kapittel 2). Vi fokuserer særlig på forskjeller mellom kvinner og menn og på mulige kjønnsforskjeller i årsaker til deltidsarbeid. Resultatene av analysen presenteres ved et stort antall tabeller kommentert i to kapitler. I kapittel 4 kommenterer vi den bivariate sammenhengen mellom ulike deltidstilpasninger og de uavhengige variablene som inngår i analysen, for hele utvalget og for kvinner og menn separat. I kapittel 5 diskuterer vi de observerte årsakssammenhengene med utgangspunkt i fem grupper multivariate modeller. Modellene er formulert ut fra de skisserte hovedperspektivene, nemlig et individuelt livsfaseperspektiv, et perspektiv der årsakene søkes i kjennetegn ved arbeidsmarkedets etterspørselsside, et perspektiv der avveiinger i forhold til (forventet) lønnsnivå antas å bestemme arbeidstiden, et "total"-perspektiv hvor alle disse mulige årsakene sees i sammenheng, og endelig et perspektiv der den enkeltes arbeidstid antas å avspeile en gjensidig tilpasning mellom samlivsparter. Den sistnevnte gruppen modeller, "ektefellemodellene", analyserer arbeidstid i lys av økonomiske forhold i familien og ektefellens arbeidstid.

Deltidsarbeid er først og fremst en kvinnetilpasning. I den grad menn jobber deltid, er det overveiende selvvalgt kort deltid, blant ungdom under utdanning eller i tidlig alderdom som supplement til pensjonsinntekter. Selvvalgt lang deltid er kvinnetilpasningen fremfor noen, og det er særlig gifte kvinner med barn som jobber lang deltid. Videre er de undersysselsatte, dvs. de med ufrivillig deltidsarbeid, ofte lavt utdannete kvinner. Deltidsarbeidet er for en stor del, både for kvinner og menn, konsentrert i bestemte yrker og sektorer av arbeidsmarkedet. Det er imidlertid grunn til å tro at deltidsarbeidsmarkedet for menn i langt større grad er et aldersstrukturert arbeidsmarked enn tilfellet er for kvinner. Det gjelder både tilbud og etterspørsel. Det faktum at en eneste forklaringsfaktor, nemlig alder, har avgjørende betydning for menns arbeidstidsmønster, er hovedgrunnen til at forklarings- og prediksjonsevnen til våre analysemodeller er gjennomgående bedre for menn enn for kvinner.

Kvinners deltidsarbeid er mer heterogent sammensatt og vanskeligere å forklare. Vår analyse tyder på at prosessene bak kvinners deltidsarbeid skiller seg mindre entydig fra prosessene bak heltidsarbeid enn tilfellet er for menn. Særlig gjelder dette selvvalgt lang deltid, hvor våre modeller har gjennomgående lav forklaringsevne. Ikke desto mindre har de aller fleste uavhengige variablene signifikante effekter på arbeidstiden for kvinner; flere og mer signifikante enn tilfellet er for menn. Minst kjønnsulike effekter finner vi i modellene som fokuserer på arbeidsmarkedets etterspørselsside, mens analysen av livsfasemodellene og ektefellemodellene, der forklaringene først og fremst søkes i omsorgsog forsørgelsesforpliktelser, gir svært forskjellige utslag for kvinner og menn. I motsetning til for menn har omsorgsrelasjoner og omsorgsforpliktelser stor betydning for valget mellom heltid og deltid for kvinner. Og i motsetning til for gifte menn er dessuten ektefellens arbeidstid og økonomiske bidrag av stor betydning for gifte kvinner. Slik er spørsmålet om hel- eller deltid fortsatt ingen kjønnsnøytral problemstilling i norske hjem. Tradisjonelle kjønnsroller er stadig levende når det gjelder fordeling av den lønnete arbeidstiden, både selvvalgt og uønsket arbeidstid. Analysen viser at kjønnsforskjeller i arbeidstidstilpasning er knyttet til kjennetegn så vel på individ- og parnivå som på ulike nivå av arbeidsmarkedets etterspørselsside.

Prosjektstøtte: Arbeids- og sosialdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Norges forskningsråd over programmet Arbeidslivsforskning

Kontakt