Overkvalifisering blant innvandrere

Formålet med rapporten er å beskrive i hvilken grad innvandrere får anvendt sin utdanning i arbeidslivet, med tanke på framtidig jevnlig rapportering om dette. Det lages allerede løpende statistikk som gir tall for i hvilken grad innvandrere i det hele tatt har jobb, mens denne rapporten belyser om de som er i jobb får utnyttet sin utdanning i jobben.

Blant annet for å kunne gi data på tilstrekkelig detaljeringsnivå anvendes registerdata. Selv om registerdata i prinsippet er fulltellinger, mangler utdanningsdata for de fleste innvandrerne som er bosatt etter år 2000 og ikke har fullført utdanning i Norge. Statistisk sentralbyrå arbeider med å bedre datagrunnlaget på dette området.

I rapporten defineres overkvalifisering for personer med utdanning på høyskole- og universitetsnivå, hvis de er ansatt i et yrke som normalt ikke krever utdanning på så høyt nivå. Begrepet overkvalifisering er drøftet mer inngående i en tidligere rapport om temaet (Villund 2008). Definisjonen av overkvalifisering tar utgangspunkt i koder for utdanningsnivå og en gruppering av yrkene etter kompetansenivå. Yrke klassifiseres etter arbeidsoppgaver, kompetansenivå og spesialisering. Kompetansenivåene i yrkesklassifiseringen deles etter noen hovedgrupper som tilsvarer formelt utdanningsnivå. På denne måten grupperer vi sammenliknbare nivåer av yrker og utdanning, og definerer overkvalifisering som en mismatch mellom disse nivåene.

Av ulike grunner er en del personer er overkvalifiserte i arbeidslivet blant befolkningen generelt. For å se om innvandrere er spesielt utsatt for overkvalifisering, må man sammenlikne andelen overkvalifiserte blant innvandrere med andelen overkvalifiserte i hele befolkningen. I tabellene i denne rapporten deles innvandrere i to hovedgrupper etter fødeland. Punktene under oppsummerer noen viktige resultater:

• De nyeste resultatene (2009) viser at innvandrere fra Afrika, Asia, mv. med høyere utdanning over 4 år hadde omlag tre ganger større andel overkvalifiserte enn befolkningen i alt. 15 prosent var ansatt i yrker som ikke krever høyere utdanning, mot omlag 4 prosent av befolkningen i alt. (tabell 1)

• Andre innvandrere (fra EU, USA, mv.) opplever også noe mer overkvalifisering enn befolkningen ialt.

• Sammenlikning av totaltall for overkvalifisering fra 2007 til 2008 (tabell 2) viser at det er små endringer mellom de to årene, både blant innvandrere og befolkningen i alt.

• Derimot når vi sammenlikner endring i overkvalifisering på personnivå fra 2007 til 2008, ser vi forskjeller (tabell 5). Blant alle med høyere utdanning var det omlag 16 prosent av de overkvalifiserte i 2007, som gikk til et mer relevant yrke i 2008. Blant innvandrere med høyere utdanning, var det bare omlag halvparten så stor andel som gikk til et mer relevant yrke.

• Innvandrerne som har utdanning fullført i Norge er i mindre grad overkvalifisert enn innvandrere med tilsvarende utdanning fullført i utlandet (tabell 12). Blant innvandrere fra Afrika, Asia, mv. er det omtrent dobbelt så stor andel overkvalifiserte blant de med utdanning fullført i utlandet som innvandrere fra samme land med utdanning fullført i Norge. Resultatene kan blant annet bety at arbeidsgivere til en viss grad oppfatter at norsk utdanning er mer relevant for norsk arbeidsliv enn utdanning tatt i utlandet. Det kan også være at det å ha fullført utdanningen i Norge blir brukt som en indikator på norske språkferdigheter. Vi finner også at graden av overkvalifisering reduseres med økende botid og arbeidserfaring, som også brukes som indikatorer på tilpasning og språkferdigheter.