Sterk etterspørsel etter universitets- og høyskoleutdannete fram til 2025

Det viser rapporten ”Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning 1986-2025” som Roger Bjørnstad har skrevet sammen med Dennis Fredriksen, Marit L. Gjelsvik og Nils Martin Stølen i Forskningsavdelingen til Statistisk sentralbyrå. Ved hjelp av demografiske og økonomiske modeller oppdaterer rapporten bildet av etterspørselen etter arbeidskraft fram til 2025 fordelt på nær 30 studieretninger innen fire utdanningsnivåer. Dessuten er tilgangen på arbeidskraft innenfor de samme fire utdanningsnivåene framskrevet. Framskrivningene kan kaste lys over hvorvidt kompetansebehovet i framtiden står i forhold til kompetansetilbudet.

Utviklingen i Norge til nå

Norge har opplevd en betydelig økning i behovet for utdannet arbeidskraft gjennom de siste tiårene, i likhet med de fleste andre OECD-land. På grunn av en betydelig økning i utdanningskapasiteten på både videregående og høyere nivå i løpet av 1990-tallet, har tilgangen på utdannet arbeidskraft økt mer i Norge enn i andre land. Dette har gitt godt samsvar mellom tilbud og etterspørsel for de fleste typer arbeidskraft, og bidratt til at økningen i lønnsulikheter i Norge har vært mer moderat enn i de fleste OECD-land.

Analysen viser også at arbeidsmarkedet blir relativt balansert for alle utdanningsnivåer fram til 2025, med unntak av dem med lavest utdanning. Nedenfor gis en kort oppsummering av framskrivningene.

Stor etterspørsel etter høyt universitetsutdannete

For universitets- og høyskoleutdannete på høyere nivå ser utviklingen i tilbud og etterspørsel ut til å bli i balanse. Antall sysselsatte med utdanning innenfor realfag vil fortsatt være i sterk vekst. Denne gruppen blir i løpet av få år trolig den største blant dem med høy universitetsutdanning. Veksten i behovet for sivilingeniører vil imidlertid flate ut etter hvert som utbyggingstakten i Nordsjøen trappes ned. Også samfunnsfagutdannete og jurister vil bli mer etterspurt, særlig i offentlig sektor.

Antall arbeidstakere med høyere universitets- og høyskolegrad anslås å øke med over 60 prosent fram til 2025, slik at denne gruppen da utgjør 10 prosent av arbeidsstyrken.

Universitets - og høyskoleutdannete på lavere nivå

Når det gjelder arbeidstakere med lavere utdanningsnivå fra universitet og høyskole, ser etterspørselen ut til å øke litt sterkere enn tilbudet. Ubalansen kan motvirkes ved å øke utdanningskapasiteten, men beregningene gir ikke grunnlag for å si noe om mulige ubalanser for hver enkelt utdanningsgruppe.

Behovet for sysselsatte innen alle utdanningsgrupper øker, men i ulik grad.

I dag utgjør arbeidstakere med lærerutdanning og pedagogikk den største arbeidstakergruppen blant dem med universitets- og høyskoleutdanning, og behovet for pedagoger vil fortsatt være stort i 2025. Men da vil imidlertid utdannete innen økonomi og administrative fag overta som største arbeidstakergruppe. Veksten i sistenevnte gruppe skyldes hovedsakelig at de erstatter personer med utdanning innenfor den samme retningen fra videregående skole. Det ser altså ut til at behovet for lenger formell utdanning vil øke.

En tredje gruppe som også vil være etterspurt er arbeidstakere innen helse, pleie og omsorg. Årsaken til dette er i hovedsak at aldringen i befolkningen krever flere helse-, pleie- og omsorgsarbeidere i offentlig sektor. I perioden 2004-2025 vil denne gruppen vokse fra 29 prosent av den samlede sysselsettingen i offentlig sektor til 32 prosent.

For mange vernepleiere og sosionomer

Tidligere framskrivninger som SSB har gjort viser at det for helse- og sosialpersonell forventes en noenlunde balanse mellom tilbud og etterspørsel, men at det kan komme til å bli utdannet for mange vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer.

I 2004 hadde én av fire arbeidstakere lav universitets - og høyskoleutdanning. Fram til 2025 forventes antall arbeidstakere med lavere utdanningsnivå fra universitet og høyskole å øke med 50 prosent, slik at 30 prosent av arbeidsstyrken har denne bakgrunnen.

Flest med videregående skole

Den største gruppen arbeidstakere har videregående skole som høyeste utdanningsnivå. I 2004 utgjorde arbeidstakere med videregående skole rundt 55 prosent av de sysselsatte i Norge, og andelen forventes å holde seg stabil fram til 2025.

Veksten i antall sysselsatte med bygg - og anleggsfag, naturvitenskapelige fag, tekniske fag og håndverksfag fortsetter framover. Også veksten i sysselsatte med pleie- og omsorgsfag vil fortsette, men veksten vil trolig bli mer moderat. Rundt 2010 vil det for første gang i løpet av beregningsperioden være flere sysselsatte med bygg- og anleggsfag enn pleie- og omsorgsfag. Beregningene viser også at det vil bli behov for færre sysselsatte med allmennfaglig utdanning, elektrofag, mekaniske fag og maskinfag på dette nivået.

Færre grunnskoleutdannete

Etterspørselen etter arbeidstakere med bare obligatorisk utdanning avtar markant framover, og fortsetter dermed trenden de siste tiårene. Også tilbudet av grunnskoleutdannete vil bli redusert, men ikke like hurtig. Dermed oppstår det et økende gap mellom tilbud og etterspørsel.

Arbeidstakere med kun grunnskoleutdanning utgjorde 12 prosent av arbeidsstyrken i 2004. I 2025 anslås denne gruppen kun å utgjøre 7 prosent, først og fremst fordi mange av disse går av med pensjon.

Rapporten er skrevet på oppdrag for Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Næringsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Rapporten ” Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning 1986-2025 ”