Sterkest sysselsettingsvekst blant kvinner i Oslo

Publisert:

Antall sysselsatte med arbeidssted i Oslo økte med 2,4 prosent fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2017. Kvinner sto for størsteparten av denne veksten og hadde en økning på 2,6 prosent.

Oslo hadde også den største endringen i antall sysselsatte blant alle landets fylker i denne perioden, for begge kjønn, vise nye tall fra Sysselsetting, registerbasert.

Det var vekst i sysselsettingen for samtlige av landets 19 fylker. Sør-Trøndelag og Vestfold hadde, i tillegg til Oslo, god vekst i sysselsettingen med henholdsvis 2,1 og 1,8 prosent. For landet totalt økte antall sysselsatte med 1,3 prosent.

Figur 1. Prosentvis endring i antall sysselsatte (15-74 år) fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2017, etter arbeidsstedsfylke og kjønn

Begge kjønn Menn Kvinner
Finnmark - Finnmárku 0.7 1.4 0.1
Troms - Romsa 1.3 1.5 1.1
Nordland 0.9 1.0 0.8
Nord-Trøndelag 0.9 1.3 0.5
Sør-Trøndelag 2.1 2.2 1.9
Møre og Romsdal 0.2 0.1 0.3
Sogn og Fjordane 0.6 0.3 1.0
Hordaland 1.0 1.1 0.8
Rogaland 0.9 1.6 0.2
Vest-Agder 1.4 1.7 1.0
Aust-Agder 1.0 1.1 0.8
Telemark 0.7 0.9 0.4
Vestfold 1.8 2.6 1.0
Buskerud 1.1 0.9 1.3
Oppland 0.0 0.3 -0.3
Hedmark 0.8 1.0 0.5
Oslo 2.4 2.3 2.6
Akershus 1.3 1.6 1.0
Østfold 1.5 1.7 1.2
Hele landet 1.3 1.5 1.1

Det ble flere sysselsatte menn i alle fastlandsfylkene, og veksten er sterkest i Vestfold, Oslo og Sør-Trøndelag med henholdsvis 2,6 2,3 og 2,2 prosent.

Foruten en nedgang blant sysselsatte kvinner i Oppland, som opplevde et fall på 0,3 prosent, hadde kvinner vekst i de andre fylkene. Sterkest vekst for kvinner var det i Oslo, Sør-Trøndelag og Buskerud.

Overnattings- og serveringsvirksomhet øker mest

Veksten i sysselsettingen var størst i næringen overnattings- og serveringsvirksomhet, som hadde en oppgang på 4,3 prosent. En annen næring med stor vekst var forretningsmessig tjenesteyting (som bl.a. omfatter utleie av arbeidskraft) med en økning på 3,9 prosent.

Selv om helse- og sosialtjenester hadde en moderat vekst i sysselsetting for kvinner med 0,9 prosent, sto økningen i denne næringen for omtrent 30 prosent av kvinners økning i sysselsetting fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2017.

I antall utgjorde denne veksten cirka 4 000 sysselsatte.

Overnattings- og serveringsvirksomhet var næringen menn hadde sterkest vekst i med 5,6 prosent. Dette tilsvarte en økning på i overkant av 2 000 sysselsatte fra året før. Bygge- og anleggsvirksomhet hadde den klart største økningen i antall sysselsatte for menn, med over 6 000 sysselsatte, noe som tilsvarer nesten 32 prosent av menns økning i sysselsetting.

Størst vekst i kommunal forvaltning

Det var vekst i alle sektorer fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2017. Den sterkeste veksten var i kommunal forvaltning hvor sysselsettingen økte med 2 prosent.

Menn hadde dobbelt så stor vekst som kvinner i denne sektoren med 3,4 mot 1,7 prosent. Dette er en sektor som er sterkt dominert av kvinner og i underkant av 80 prosent av dem som har sitt hovedarbeidsforhold i denne sektoren, er kvinner. Dette medførte at økingen i antall kvinner i kommunal forvaltning var omtrent 2 500 flere enn økningen for menn.

Statsforvaltningen hadde den svakeste veksten av sektorene med 0,1 prosent. Privat sektor og offentlige foretak og fylkeskommunal forvaltning hadde en vekst på henholdsvis 1,3 og 0,7 prosent.

Større andel av befolkningen jobber

Sysselsettingsveksten har gjort at en større andel av befolkningen i alderen 15–74 år er sysselsatte. I 4. kvartal 2017 var 66 prosent av befolkningen sysselsatt, opp 0,4 prosentpoeng fra året før. Kvinner hadde en økning i sysselsettingsandelen i alle aldersgrupper bortsett fra den eldste (67–74 år), hvor nedgangen var 0,2 prosentpoeng.

Menn hadde en økning i andelen sysselsatte i alle aldersgrupper. Sterkest økning for begge kjønn var i aldersgruppen 20–24 hvor andelen sysselsatte økte med 0,9 og 1,1 prosentpoeng for henholdsvis kvinner og menn. Menn har også vekst i sysselsettingsandelen i alle fylker, mens kvinner har vekst i alle fylker utenom Oppland og Finnmark.

Endring i tidsserien

Ved overgangen til det nye datagrunnlag (a-ordningen) fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. 

Det er to hovedendringer i statistikken fra og med 2015: a) Nytt datagrunnlag; A-ordningen (se nettsiden for a-ordningen for mer informasjon) og b) Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) brukes ikke lenger for å bestemme totalnivået for antall lønnstakere. Dette innebærer at årgangene fra og med 2015 ikke er sammenlignbare med tidligere årganger. 

Bruddet i statistikken er nærmere omtalt i artikkelen «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk».

Nytt datagrunnlag

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå, samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret.

Faktaside