Artikkel

Foreldres arbeidstid 1991-2001

Strammere tidsklemme?

Småbarnsfamiliene har fått lengre arbeidstidsavtaler, men kortere faktisk arbeidstid i løpet av 1990-årene. Det er også blitt større likhet mellom mødres og fedres deltakelse i yrkeslivet i samme periode, viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå.

   

Debatten om barnefamiliers tidspress har igjen blusset opp i mediene. I debatten knyttes den økte travelheten i barnefamiliene først og fremst til foreldrenes tidsbruk i arbeidslivet, og det vises til stadig lengre arbeidsdager og høyere arbeidstempo for både mor og far. I en ny rapport fra SSB kartlegges mødres og fedres arbeidstid og arbeidstidsordninger gjennom 1990-tallet og fram til 2001 ved hjelp av tre sentrale datakilder; nemlig SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU), tidsbruksundersøkelser og levekårsundersøkelser. Samtlige datakilder viser en betydelig økt yrkesdeltaking og en økt andel med avtalt heltidsarbeid blant mødre i perioden, fremfor alt blant mødre med små barn. For fedre har det vært mindre endringer i de formelle arbeids- og arbeidstidsordningene, men vi ser en klar nedgang i andelen fedre med særlig lang avtalt arbeidstid. Dermed har vi vært vitne til en utvikling mot betydelig større likhet mellom mødres og fedres deltakelse i yrkeslivet. Det er imidlertid lite som tyder på at dette har medført et hardere tidspress for barnefamiliene i form av økt antall samlete arbeidstimer.

økt midlertidig fravær

økt sysselsetting blant mødre betyr at stadig flere mødre har et arbeidsforhold eller en arbeidskontrakt. Det er imidlertid langt fra alle sysselsatte som faktisk er i arbeid. Mange er midlertidig borte på grunn av permisjon, sykdom, ferie eller annet. I en gitt uke er faktisk nesten én av fire sysselsatte mødre midlertidig fraværende fra jobb i 2001; 44 prosent av dem med yngste barn under tre år og ca. 15 prosent av dem med eldre barn. Blant småbarnsmødrene har fraværet økt fra 38 prosent i 1991, mens blant mødre med eldre barn har det vært lite endring i fraværet. Fedre har gjennomgående mindre midlertidig fravær, rundt 12 prosent, men vi ser også en viss økning blant fedre med helt små barn, fra 10 til 14 prosent i perioden.

Nedgang i fedres og småbarnsmødres faktiske arbeidstid

I AKU registreres både avtalt/vanlig arbeidstid og faktisk/utført arbeidstid per uke. Hvilket av disse målene som er mest hensiktmessig, avhenger av hvilken problemstilling som skal belyses. Den avtalte/vanlige arbeidstiden utløser en del rettigheter og plikter og viser folks formelle tilknytning til yrkeslivet. Den faktiske arbeidstiden viser hvor mye tid folk faktisk bruker til yrkesarbeid og er trolig et bedre mål for å belyse tidspress og travelhet, og også grad av likedeling mellom mødre og fedre. Det kan være store avvik mellom disse to målene, både fordi noen jobber mer enn arbeidstidsavtalen tilsier, og fordi man er midlertidig borte fra jobb på grunn av sykdom, ferie, permisjon og liknende.

   

For sysselsatte mødre var den gjennomsnittlige faktiske arbeidstiden stabil i perioden, mens den økte svakt for alle mødre sett under ett. Det siste skyldes flere sysselsatte og ikke mer arbeid blant de sysselsatte. For fedre har det vært en klar nedgang i gjennomsnittlig faktisk arbeidstid. Det har sammenheng med økt midlertidig fravær, men også nedgang i andelen med lang ukentlig arbeidstid. For sysselsatte mødre varierer faktisk arbeidstid sterkt med yngste barns alder. Blant dem med barn under tre år sank den faktiske arbeidstiden i perioden og utgjorde 16 timer per uke i gjennomsnitt i 2001. Samtidig var den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden i denne gruppen 31 timer. Under en tredjedel av småbarnsmødrene med heltidskontrakt hadde en faktisk ukentlig arbeidstid som tilsvarer kontrakten i 2001.

Også for fedre er det et betydelig og økende avvik mellom vanlig og faktisk arbeidstid, noe som ble forsterket på 1990-tallet. Mens få har avtaler om deltidsarbeid, er det til enhver tid en del som i praksis arbeider deltid, og dette ble noe vanligere gjennom 1990-tallet. Samtidig ble andelen med faktisk lang arbeidstid noe redusert.

Når jobber foreldrene?

Ifølge Tidsbruksundersøkelsen 2000 foregår nesten 90 prosent av mødres yrkesarbeid på vanlige hverdager, mens henholdsvis 7 og 4 prosent foregår på lørdager og søndager. Blant fedre utgjør helgearbeidet en noe mindre andel. I hverdagen jobber sysselsatte mødre knapt fire og en halv time i gjennomsnitt mot drøyt en time på lørdager og en time på søndager. Tilsvarende for fedre er drøye sju timer på hverdager og drøyt en time på lørdager og søndager. Hele døgnet er det flere fedre enn mødre som utfører yrkesarbeid. Fordelingen av arbeidet over døgnet er likevel temmelig lik for mødre og fedre. Forskjellen mellom mødres og fedres tidsbruk er mer markert når vi ser på dem med helt små barn enn når vi ser på alle foreldre samlet. Mens vel 70 prosent av fedre med barn 0-2 år utfører yrkesarbeid en gjennomsnittlig formiddag på hverdagene, er andelen blant mødrene på det meste 25 prosent.

Omfanget av inntektsgivende hjemmearbeid er forholdsvis begrenset blant foreldre. Bare 6 prosent av mødrenes og 4 prosent av fedrenes yrkesarbeid utføres hjemme. Kun en liten andel av alle sysselsatte foreldre, 9 prosent av mødrene og 12 prosent av fedrene, utfører arbeid hjemme i løpet av en gjennomsnittsdag. På de dagene det utføres arbeid hjemme, brukes i gjennomsnitt om lag to timer. Hjemmearbeid består i stor grad av forholdsvis kortvarige arbeidsøkter som et tillegg til arbeid utenfor hjemmet, og ofte på kveldstid. Bare en liten andel av samtlige arbeidsdager blant foreldre legges i sin helhet til hjemmet. Søndager peker seg ut med en høy andel hjemmearbeid, særlig blant fedre, og det ser ut til at et mønster med kun hjemmearbeid er vanligere på søndager enn på andre ukedager. Dette dreier seg i stor grad om forholdsvis kortvarige bolker med kveldsarbeid. Hjemmearbeid er mest utbredt blant foreldre med relativt lang arbeidstid. Særlig for mødre med lang ukentlig arbeidstid ser hjemmearbeidet ut til å ha stor betydning. Kanskje er slike ordninger for en del mødre nærmest en forutsetning for en omfattende innsats i yrkeslivet.

Les rapporten : Foreldres arbeidstid 1991-2001