Sysselsetting og økonomiske overføringer blant sju ankomstkohorter av innvandrere observert i perioden 1993-2010

Sysselsettingen øker over tid for nyankomne innvandrere (i alder 17-36 år ved ankomst) som blir boende i landet. Etter en innledende periode av varierende lengde, gjerne rundt ti år, flater veksten ut. Menn i de tidligste ankomstgruppene (1990 og 1993) har en viss nedgang i sysselsettingen mot slutten av observasjonstiden (maksimalt 20 år). Kvinner bruker gjennomgående lengre tid før sysselsettingen kulminerer på et noe lavere nivå enn menn. Selv om sysselsettingen blant innvandrere som hovedregel øker med botiden, er det ikke nødvendigvis de med lengst botid som har den høyeste sysselsettingen ved utløpet av observasjonsperioden. Fordelen ved lang botid oppveies etter hvert av ulempen ved høyere alder.

Overføringsandelen går ned

Andel økonomiske overføringer av samlet inntekt går samtidig ned når botiden øker. Selv om sysselsettingen peker nedover de siste observasjonsårene i noen kohorter, øker overføringsandelen av inntekten sjelden mer enn noen få prosentpoeng (maksimalt 6-7) på samme tid. I rapporten er innvandrerne fulgt fra 1993 til 2010. De siste årene av observasjonsperioden preges av økonomiske nedgangstider etter finanskrisen. Den registerbaserte sysselsettingen blant innvandrere i Norge gikk da ned med 2,6 prosentpoeng. Nedgangen i sysselsettingen på slutten av observasjonsperioden er således ikke nødvendigvis et signal om tilbaketrekking fra arbeidslivet grunnet tidlig overgang til
alders- eller uføretrygd, men kan like gjerne være et konjunkturpåvirket tilbakeslag.

Utdanningsinnvandrere bruker lengre tid

Det er forskjeller i inntektsmønsteret etter landbakgrunn og innvandringsgrunn. Utdanningsinnvandrere som ikke flytter etter endt utdanning og arbeidsinnvandrere oppnår høy sysselsetting, men utdanningsinnvandrere bruker lengre tid på å komme i arbeid. Flyktninger og familieinnvandrere har lavere sysselsetting og høyere overføringsandeler enn arbeids- og utdanningsinnvandrere. Mannlige familieinnvandrere har likevel gjennomgående høy sysselsetting. Etter landbakgrunn er det fortrinnsvis innvandrere fra Asia og Afrika som har lav sysselsetting og høye overføringer, men det er store forskjeller mellom enkeltland innen samme verdensdel.

Nedgang i sysselsetting blant enkelte grupper

Nedgang i sysselsettingen etter botid som andre studier har påvist for tyrkiske og pakistanske innvandrere bosatt før og etter innvandringsstoppen i 1975 (jf. Bratsberg, Røed og Raaum 2011), er synlig også i våre data, primært blant menn som kom til Norge i 1990 og 1993. Fenomenet kan iakttas blant menn fra Øst-Europa i og utenfor EU, Asia og Afrika. Aktuelle enkeltland er Bosnia- Hercegovina, Somalia, Irak, Iran, Vietnam, Sri Lanka, Tyrkia og Pakistan. Nedgangen i sysselsetting er størst blant somaliske menn med opp mot 39 prosentpoeng for de som kom til landet i 1993. En nedgang i sysselsettingen på om lag 15 prosentpoeng i løpet av 20 år er imidlertid mer vanlig blant innvandrermenn i våre tidligste kohorter fra utvalgte verdensregioner og land. Nedgang i sysselsettingen etter botid forekommer knapt blant kvinnene vi har undersøkt, med mulig unntak for bosniske og tyrkiske kvinner.