Tre av fire i arbeid eller utdanning

Enslige mindreårige flyktninger er personer under 18 år, uten medfølgende foreldre, som har søkt asyl, og siden fått opphold i Norge på dette grunnlaget. Av de rundt 13 400 som har søkt asyl som enslige mindreårige i perioden 1996–2013, har i overkant av 5 600 blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger. Denne artikkelen inneholder statistikk over de som har fått opphold, ikke de som har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, men ikke fått søknaden sin endelig avgjort. Statistikk og informasjon om asylsøkere finner du hos Utlendingsdirektoratet (UDI).

I årene 2009–2010 var det en stor økning i antall enslige mindreårige flyktninger, og de fleste kom fra Afghanistan (figur 1). Etter 2010 og frem til 1. januar 2014 har det vært en nedgang i antall enslige mindreårige flyktninger bosatt i Norge. Antall enslige mindreårige flyktninger fra Eritrea hadde en kraftig økning fra 2012 til 2013. De fleste av de som ble bosatt i 2013, var fra Afghanistan, Eritrea eller Somalia.

Flest fra Asia og flest gutter

Nær to av tre av de enslige mindreårige flyktningene har bakgrunn fra Asia, mens nær én av tre har bakgrunn fra Afrika. Hele 90 prosent har bakgrunn fra landene Afghanistan, Somalia, Irak, Sri Lanka, Etiopia og Eritrea. 44 prosent kommer fra Afghanistan.

Åtte av ti enslige mindreårige flyktninger er gutter, med en noe likere kjønnsfordeling blant de med bakgrunn fra Afrika (figur 2). Enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan og Eritrea har kortest botid i Norge (tabell 1).

De fleste er i alderen 13–17 år når de blir bosatt i Norge, men det er forskjeller etter hvilke land de kommer fra: Blant dem fra Sri Lanka og Afghanistan var over halvparten 13–16 år da de ble bosatt i Norge, men blant dem fra Irak var over halvparten 17 år (figur 3).

Tabell 1. Botid pr 1.1.2014 og gjennomsnittlig botid, i alt og etter landbakgrunn. Personer bosatt som enslige mindreårige flyktninger i perioden 1996-2013. Prosent

Til tabellen

Én av fem bor i Oslo

Mange av de enslige mindreårige flyktningene har flyttet til Oslo etter hvert. Ved inngangen til 2014 bor 20 prosent i Oslo, mens kun 8 prosent ble opprinnelig bosatt der (figur 5). Omtrent 40 prosent av alle enslige mindreårige flyktninger har flyttet fra sin opprinnelige bosettingskommune.

Tre av fire i arbeid eller utdanning

76 prosent av de enslige mindreårige flyktningene i aldersgruppen 18–29 år var i arbeid, utdanning eller i introduksjonsprogrammet pr november 2013 (tabell 2), noe som er en del lavere enn tilsvarende andel i befolkningen generelt i samme aldersgruppe (86 prosent). Andel sysselsatte øker med alder og botid. Blant enslige mindreårige flyktninger med over sju års botid er det en høyere andel som er sysselsatte blant dem fra Afghanistan, Sri Lanka, Eritrea og Etiopia enn blant dem fra Somalia og Irak.

Tabell 2. Aktivitetsstatus pr. november 2013. Befolkningen i alt, personer bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og andre mindreårige flyktninger. 18-29 år, totalt og etter kjønn. I prosent

Til tabellen

For mennene ser vi at andel sysselsatte øker med botid, og kvinnene i større grad tar utdanning, også i kombinasjon med jobb (figur 6). De enslige mindreårige kvinnene i alderen 18–29 år er få i antall, men sammenlignet med kvinner i befolkningen og blant de andre mindreårige flyktningene skiller de seg ut med en betydelig høyere andel som mottar kontantstøtte eller ytelse som enslig forsørger.

Lavere inntektsnivå og lavere andel yrkesinntekt enn befolkningen generelt

Yrkesinntekten til de enslige mindreårige flyktningene i aldersgruppen 18–29 år utgjør 63 prosent av samlet inntekt (figur 7), noe som er en mye lavere andel enn hva vi finner i befolkningen generelt i samme aldersgruppe (79 prosent). De som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, har en stor andel av sine inntekter fra overføringer. For denne gruppen er overføringene hovedsakelig introduksjonsstønad, sosialhjelp, studiestipend og ytelser fra folketrygden. Andel yrkesinntekt av samlet inntekt øker med botid, i tråd med at sysselsettingen øker.

Inntektsnivået for de enslige mindreårige flyktningene er mye lavere enn gjennomsnittlig inntekt i befolkningen generelt, og vi finner en høyere andel med vedvarende lavinntekt blant enslige mindreårige flyktninger enn i befolkningen generelt (figur 8).

Denne artikkelen er skrevet på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.