Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2014

Rapporten belyser hvordan andelen som er i arbeid eller utdanning blant personer i alderen 16 til 34 år varierer med innvandrerbakgrunn. Spørsmål om integrering stilles særlig i forhold til flyktninger og asylsøkere. Vi har derfor holdt landområder hvor de fleste kommer som arbeidsinnvandrere utenfor analysen. Det er tre grupper som sammenliknes: 1) De som har kommet til Norge som innvandrere fra følgende verdensregioner: Øst- Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New - Zealand. 2) De som er født i Norge av foreldre som er innvandrere fra de samme verdensregionene. Disse to gruppene sammenlignes med: 3) Personer uten innvandringsbakgrunn, dvs. majoritetsbefolkningen. Rapporten bygger på registerbaserte statistikker per 4. kvartal 2014, og alle som inngår i analysen er registrert bosatt (i Folkeregisteret) på dette tidspunktet.

I dette sammendraget kommenterer vi bare ungdom over 20 år og som har et kjent utdanningsnivå. Videre begrenser vi oss til de med minst fire års botid for å unngå å få med innvandrere som er i den aller første perioden med integrering. For enkelhets skyld kaller vi det å være i arbeid eller utdanning for «å være aktive».

Personer med innvandrerbakgrunn er mindre aktive enn majoritetsbefolkningen

Tallene viser at de to gruppene med innvandringsbakgrunn har en lavere andel aktive enn majoritetsbefolkningen uansett hvilket utdanningsnivå personene har, men forskjellene blir mindre når vi sammenlikner dem på samme utdanningsnivå. Av de to gruppene er det ikke overraskende norskfødte med innvandrerforeldre som ligger nærmest majoritetsbefolkningen.

Det å ha fullført minst videregående utdanning slår likevel sterkere ut på andelen aktive enn innvandringsbakgrunn. For eksempel har de to gruppene med innvandrerbakgrunn som har fullført videregående utdanning, en betraktelig større andel aktive enn dem i majoritetsbefolkningen med grunnskole som høyeste utdanning. Da særlig innvandrere har høyere andel med kun grunnskole enn majoriteten, er dette en viktig årsak til forskjellen vi ser i andelen aktive for disse to gruppene samlet sett.

I aldersgruppen 20-24 år er det 3,6 prosentpoeng som skiller norskfødte med innvandrerforeldre fra majoriteten mht. andel aktive, mens differansen for innvandrergruppen er 9,6 prosentpoeng. Når vi sammenlikner dem på samme utdanningsnivå, varierer forskjellene i forhold til majoriteten fra 1,3 til 2,5 prosentpoeng blant norskfødte med innvandrerforeldre og 1,1 til 4,4 prosentpoeng i innvandrergruppen.

Blant dem i alderen 25-34 er avstanden til majoriteten mht. andelen aktive større enn for 20-24 åringene, men norskfødte med innvandrerforeldre ligger også der nærmere majoriteten enn innvandrerne.

Unge med innvandrerbakgrunn er mer likestilte enn de eldre

Når det gjelder kjønnsforskjeller i aktivitetsnivå, går det også et skille ved 25 års alderen. I aldersgruppen 20 til 24 år er kjønnsforskjellene minst. Blant dem med fullført utdanning utover obligatorisk nivå er det tilnærmet full likestilling mellom kjønnene uansett innvandrerbakgrunn.

I aldersgruppen 25-34 år er andel aktive noe lavere enn blant de yngre i alle tre befolkningsgrupper og på alle utdanningsnivå. Dette gjør seg mest gjeldende blant kvinner og utslaget er størst for innvandrergruppen. 

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert arbeidet.