Rapporter 2012/32
Hvor mange er i arbeid eller utdanning?
Unge med innvandrerbakgrunn i Skandinavia
Rapporten sammenlikner andelen i arbeid og utdanning ved utgangen av 2010 blant personer 20 - 29 år med innvandringsbakgrunn som var bosatt i Norge, Sverige og Danmark.
Det er tre befolkningsgrupper som inngår i analysen 1) De som er født i Norge, Sverige og Danmark med to innvandrerforeldre fra følgende verdensregioner: Europa utenom EU/EØS, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New – Zealand. 2) De som selv er innvandrere og som ankom Norge, Sverige og Danmark før de fylte 18 år og med bakgrunn fra de ovennevnte verdensregionene og 3) Ungdom uten innvandringsbakgrunn, dvs. befolkningen som verken er innvandrere eller har to innvandrerforeldre. Denne gruppen omtales også som majoriteten.
Det må understrekes at de norsk- og danskfødte med innvandrerforeldre er nokså små grupper innenfor vår populasjon (om lag 10 000 i hvert land). I Norge domineres gruppen av personer med pakistansk bakgrunn, mens Tyrkia er vanligste landbakgrunn i Danmark. I Sverige er det større spredning på bakgrunnsland, men også her er Tyrkia det største enkeltlandet.
I alderen 20-29 år har Norge og Sverige noe høyere andeler i arbeid og utdanning i alle tre befolkningsgrupper enn Danmark. I rapporten er det forholdet mellom disse andelene for de to gruppene av ungdom med innvandringsbakgrunn på den ene siden og majoritetsungdommen på den andre som brukes når man sammenlikner de tre landene.
Det er klare fellestrekk mellom de skandinaviske landene mht. hovedmønsteret. De to gruppene med innvandringsbakgrunn ligger noen prosentpoeng under majoriteten når det gjelder andeler aktive (dvs. i arbeid eller utdanning). Av disse to gruppene er det de innenriks fødte med innvandrerforeldre som kommer nærmest majoriteten. Norge og Sverige er svært like mht. avstanden mellom gruppen med innvandrerforeldre og majoriteten med differanser på henholdsvis 6,7 og 6,8 prosentpoeng, mens Danmark har litt større ulikhet med en forskjell på 7,6 prosentpoeng mht. andel aktive. Når det gjelder innvandrergruppen, er det Sverige som har minst avstand til majoriteten med en differanse på 9,2 prosentpoeng, mens Norge har en differanse på 11,8 prosentpoeng og Danmark 15,4 prosentpoeng.
Det er bare små kjønnsforskjeller innad i de tre befolkningsgruppene i alle tre skandinaviske land når vi betrakter aldersgruppen 20-29 år under ett. I den grad det forekommer kjønnsforskjeller, går de som regel i kvinners favør.
Vi ser et noe lavere aktivitetsnivå i gruppene med innvandringsbakgrunn i alderen 25-29 år i Norge og Danmark sammenliknet med dem mellom 20 og 24 år. Det er i første rekke kvinnene som trekker aktivitetsnivået ned, særlig de nasjonalt fødte med innvandrerforeldre som lever i et parforhold med barn. Dermed ser vi noe større avstand til majoritetskvinner blant de over 24 år samt mer tradisjonelle kjønnsforskjeller i menns favør i disse gruppene. Imidlertid utgjør de over 24 år et mindretall blant de norsk- og danskfødte med innvandrerforeldre innenfor vår alderspopulasjon, slik at totalgjennomsnittet for disse befolkningsgruppene ikke påvirkes noe særlig.
Utdanningsnivået har større betydning for om man er i arbeid eller utdanning enn innvandringsbakgrunnen i seg selv. Det går et klart skille mellom dem med kun obligatorisk utdanning på den ene siden med desidert lavest andeler aktive, og dem med utdanning på mellomnivå eller høyere på den andre. Dette gjør seg gjeldende i alle tre befolkningsgrupper i alle de tre skandinaviske landene. Det er følgelig gruppen med kun obligatorisk utdanning som trekker gjennomsnittet ned i hver av de tre befolkningsgruppene. Da særlig innvandrere og til dels nasjonalt fødte med innvandrerforeldre har høyere andeler med kun obligatorisk utdanning enn majoriteten, er dette en viktig bakenforliggende årsak til ulikhetene i andel aktive.
Som en følge av utdanningens betydning ser vi for øvrig at aktivitetsnivået blant dem med innvandringsbakgrunn som har utdanning utover obligatorisk nivå, ligger et godt stykke over majoriteten som kun har obligatorisk utdanning i alle de tre skandinaviske landene.
Om publikasjonen
- Tittel
-
Unge med innvandrerbakgrunn i Skandinavia. Hvor mange er i arbeid eller utdanning?
- Ansvarlig
-
Bjørn Olsen
- Serie og -nummer
-
Rapporter 2012/32
- Utgiver
-
Statistisk sentralbyrå
- Oppdragsgiver
-
Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet
- Emner
-
Arbeid og lønn, Utdanning, Sysselsetting
- ISBN (elektronisk)
-
978-82-537-8522-6
- ISBN (trykt)
-
978-82-537-8521-9
- ISSN
-
1892-7513
- Antall sider
-
40
- Målform
-
Bokmål
- Om Rapporter
-
I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste