Innvandrere, arbeidstakerstatistikk, 2. halvår 1999

I alle innvandrergruppene kan det konstateres en økning. Sterkest var økningen blant innvandrere fra Øst-Europa der arbeidstakerandelen steg med 4 prosentpoeng. Innvandrere fra Sør- og Mellom- Amerika hadde den laveste veksten med 0,8 prosentpoeng i 4. kvartal 1999.

Denne veksten i arbeidstakere det siste året har til en viss grad redusert forskjellen mellom innvandrergruppen og hele befolkningen. I 1998 lå arbeidstakerandelen for hele befolkningen 10,3 prosentpoeng høyere mens denne differansen i 1999 var 7,9 prosentpoeng.

Vekst i arbeidsstyrken

Fra 4. kvartal 1998 til 4. kvartal 1999 økte tallet på arbeidstakere samtidig som antall registrerte ledige viste tendenser til en svak økning. Samlet gir dette en vekst i arbeidsstyrken. Tall for registrert ledige i 4. kvartal 1999 ble publisert på SSBs websider 23. februar i år. Vi har også publisert tall for registrert ledige innvandrere for 1. kvartal 2000 (SSBs websider 24. mai). Disse tallene viste en noe sterkere økning i ledighet siste år enn i 4. kvartal 1999.

Statistikken dekker foreløpig ikke alle sysselsatte ved at de selvstendig næringsdrivende ikke er med. Når disse kommer med, vil nivået på yrkesaktiviteten bli noe høyere, men utviklingstrekkene vil neppe bli annerledes enn de som beskrives her.

Innvandrere fra Norden og Vest Europa har de høyeste arbeidstakerandelene på henholdsvis 63,3 og 58,7 prosent (for hele befolkningen er andelen 61,0 prosent) mens de fra Afrika og Nord-Amerika og Oseania hadde de laveste andelene med respektive 44,5 og 45,5 prosent. Sistnevnte innvandrergruppe hadde imidlertid en relativt lav registrert ledighet i motsetning til innvandrerne fra Afrika.

Størst økning blant nykommerne

Det er især blant innvandrere med botid under 4 år at veksten i arbeidstakere gjør seg sterkest gjeldende. Totalt hadde denne gruppen en økning på over 7 prosentpoeng - fra 40,7 prosent i november 1998 til 47,9 prosent i november 1999. Denne tendensen finner vi i alle innvandrergruppene og må antas å ha sammenheng med den gunstige konjuktursituasjonen som har vært rådende de seneste årene. Det er ellers i den yngste aldersgruppen (fra 16 til 24 år) at vi ser den klareste økningen blant innvandrerne. Andelen arbeidstakere steg med 3,9 prosentpoeng i denne gruppen.

Den tiden man har vært bosatt i Norge har innvirkning på arbeidstakerprosenten. De med botid under 4 år hadde en andel på 47,9, mens de som har vært bosatt mellom 4 og 6 år hadde en andel på 53,1 prosent. Innvandrere med botid fra 7 år og oppover lå på 54,7 prosent. Imidlertid har den økningen vi har sett blant de med kortest botid bidratt til å utjevne forskjellene noe. I november 1998 hadde de med kortest botid en arbeidstakerandel som lå 10 prosentpoeng lavere enn blant de som hadde bodd i Norge fra 4-6 år. I november 1999 var denne differansen nesten halvert.

Kjønnsforskjeller

I november 1999 hadde menn i befolkningen totalt en arbeidstakerandel på 63,5 prosent mens den tilsvarende andelen for kvinner lå på 58,8 prosent - m.a.o. en differanse på 4,7 prosentpoeng. Blant førstegenerasjonsinnvandrerne var disse tallene henholdsvis 57,5 prosent og 48,8 prosent, noe som gir en differanse på 8,7 prosentpoeng. Den registrerte arbeidsledigheten var på den annen side også lavere for innvandrerkvinner.

Kjønnsforskjellene mht. yrkesdeltakelse er imidlertid varierende i de ulike innvandrergruppene. Den er størst blant innvandrere fra Vest-Europa (utenom Norden) og Afrika der arbeidstakerandelen for kvinner var henholdsvis 13,6 og 13,5 prosentpoeng lavere enn for menn. Minst kjønnsforskjeller er det blant innvandrere fra de nordiske landene der kvinners arbeidstakerandel bare lå et halvt prosentpoeng lavere enn menns andel.

Botid i Norge ser ut til å ha større betydning for kvinner enn for menn. For innvandrerkvinner var forskjellen mellom gruppene med kortest og lengst botid 9,5 prosentpoeng mens den tilsvarende forskjellen for menn var 3,3 prosentpoeng.

Sogn og Fjordane, Akershus og Finnmark med høyest andel

Sogn og Fjordane, Akershus og Finnmark hadde de høyeste arbeidstakerandelene for innvandrere på et nivå litt i overkant av 61 prosent. Finnmark hadde imidlertid også en høy registrert ledighet i 4. kvartal. De laveste andelene finner vi i Vest-Agder og Østfold som hadde litt over 47 prosent. Telemark hadde også en lav arbeidstakerandel for innvandrere med 48,4 prosent. Imidlertid hadde dette fylket en registrert ledighet blant innvandrere under landsgjennomsnittet.

Når det gjelder økning i arbeidstakerprosenten for innvandrere fra november 1998 til november 1999, hadde Nord-Trøndelag og Troms de største økningene med henholdsvis 7,2 og 5,0 prosentpoeng.

Tabeller:

• Tabell 1 Arbeidstaker, etter landbakgrunn, antall år bosatt i Norge og alder. I prosent av personer i alt 16-74 år. 4. kvartal 1989, 1998 og 1999
• Tabell 2 Arbeidstakere, etter landbakgrunn, antall år bosatt i Norge, kjønn og alder. I prosent av personer i alt 16-74 år. 4. kvartal 1999
• Tabell 3 Arbeidstakere i alderen 16-74 år, etter landbakgrunn og bostedsfylke. I prosent av personer i alt 16-74 år. 4. kvartal 1999
• Tabell 4 Arbeidstakere i alderen 16-74 år, etter landbakgrunn og utvalgte næringer. 4. kvartal 1999. Prosent
• Tabell 5 Arbeidstakere i alderen 16-74 år som er førstegenerasjonsinnvandrere, etter alder, kjønn og landbakgrunn. Absolutte tall og i prosent av personer i alt. 4. kvartal 1989, 1998 og 1999
• Tabell 6 Arbeidstakere i alderen 16-74 år, etter l andbakgrunn og bostedsfylke . 4. kvartal 1999. Prosent