Statistikken publiseres fra 2017 sammen med Kredittindikator.
Oppdatert
Nøkkeltall
5,7 %
tolvmånedersvekst i publikums innenlandsgjeld
Januar 2017 | Februar 2017 | Mars 2017 | April 2017 | Mai 2017 | Juni 2017 | |
---|---|---|---|---|---|---|
1Omregnet til årlig rate | ||||||
Tolvmånedersvekst, totalt | 5,1 | 5,0 | 5,2 | 5,1 | 5,4 | 5,7 |
Glidende tremåneders gjennomsnitt, totalt1 | 4,3 | 5,4 | 6,0 | 6,6 | 6,7 | .. |
Tolvmånedersvekst, husholdninger | 6,5 | 6,6 | 6,7 | 6,5 | 6,7 | 6,6 |
Tolvmånedersvekst, ikke-finansielle foretak | 2,2 | 1,9 | 2,3 | 2,3 | 3,1 | 4,0 |
Se utvalgte tabeller fra denne statistikken
Tabell 1
Innenlandsk kreditt til publikum. Beholdninger. Millioner kroner
Faktiske tall | Sesongjusterte tall | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
K2 | K1 | Valuta | K2 | K1 | Valuta | |
Juni 2016 | 5 041 438 | 4 805 034 | 236 404 | 5 029 819 | 4 792 172 | 237 647 |
Juli 2016 | 5 053 466 | 4 818 202 | 235 264 | 5 052 006 | 4 818 159 | 233 847 |
August 2016 | 5 066 917 | 4 837 784 | 229 133 | 5 069 598 | 4 843 510 | 226 088 |
September 2016 | 5 086 681 | 4 865 618 | 221 063 | 5 085 145 | 4 865 029 | 220 116 |
Oktober 2016 | 5 117 008 | 4 894 495 | 222 513 | 5 110 865 | 4 888 975 | 221 890 |
November 2016 | 5 137 286 | 4 911 720 | 225 566 | 5 127 262 | 4 904 163 | 223 099 |
Desember 2016 | 5 139 631 | 4 916 211 | 223 420 | 5 141 235 | 4 922 255 | 218 980 |
Januar 2017 | 5 160 916 | 4 947 530 | 213 386 | 5 164 217 | 4 955 000 | 209 217 |
Februar 2017 | 5 179 816 | 4 966 748 | 213 068 | 5 186 674 | 4 975 607 | 211 067 |
Mars 2017 | 5 216 235 | 4 997 314 | 218 921 | 5 227 218 | 5 004 827 | 222 391 |
April 2017 | 5 240 299 | 5 018 985 | 221 314 | 5 249 681 | 5 021 666 | 228 015 |
Mai 2017 | 5 282 794 | 5 057 918 | 224 876 | 5 279 922 | 5 047 173 | 232 749 |
Juni 2017 | 5 328 535 | 5 096 325 | 232 210 | 5 316 663 | 5 082 627 | 234 036 |
Tabell 2
Innenlandsk kreditt til publikum. Transaksjoner
K2 | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Faktiske tall | Sesongjusterte tall | ||||||
Transaksjoner siste 12 måneder | Prosentvis vekst siste 12 måneder | Transaksjoner i måneden | Transaksjoner fra årsskiftet | Månedsvekst omregnet til årsrate | Hittil i år omregnet til årsrate | Vekst i glidende tremånedersgjennomsnitt2 | |
1I alle vekstrateberegninger i K2 med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er det justert for valutakursendringer for å få fram kun transaksjonsrelaterte endringer. Vekstberegningene er også justert for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Disse justeringene fører til at det kan være avvik mellom beholdningsendringer og transaksjonstall. | |||||||
2Omregnet til årlig rate. | |||||||
Juni 2016 | 237 440 | 5,0 | 20 990 | 128 145 | 5,1 | 5,3 | 5,1 |
Juli 2016 | 239 220 | 5,0 | 17 207 | 145 352 | 4,2 | 5,1 | 4,9 |
August 2016 | 240 720 | 5,0 | 23 824 | 169 176 | 5,8 | 5,2 | 4,9 |
September 2016 | 246 737 | 5,1 | 23 077 | 192 253 | 5,6 | 5,3 | 5,3 |
Oktober 2016 | 244 262 | 5,0 | 22 447 | 214 700 | 5,4 | 5,3 | 5,2 |
November 2016 | 252 790 | 5,2 | 12 523 | 227 223 | 3,0 | 5,1 | 4,6 |
Desember 2016 | 238 098 | 4,8 | 11 001 | 238 224 | 2,6 | 4,8 | 4,2 |
Januar 2017 | 248 775 | 5,1 | 30 286 | 30 286 | 7,3 | 7,3 | 4,3 |
Februar 2017 | 248 648 | 5,0 | 21 003 | 51 289 | 5,0 | 6,1 | 5,4 |
Mars 2017 | 258 768 | 5,2 | 34 572 | 85 861 | 8,3 | 6,8 | 6,0 |
April 2017 | 253 857 | 5,1 | 21 666 | 107 527 | 5,1 | 6,4 | 6,6 |
Mai 2017 | 270 030 | 5,4 | 31 282 | 138 809 | 7,4 | 6,6 | 6,7 |
Juni 2017 | 284 965 | 5,7 | 35 824 | 174 633 | 8,5 | 6,9 | .. |
Tabell 3
K2 fordelt på kilder. Beholdninger. Millioner kroner
Sum innenlandske kilder | Utlån fra | Obligasjons - gjeld | Sertifikat - gjeld | Andre kilder | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Utlån fra banker | Utlån fra statlige låneinstitutter | Kreditt - foretak | Finansierings - selskaper | Livs - forsikrings - selskaper | Skade - forsikrings - selskaper | Pensjons - kasser | |||||
Juni 2016 | 5 041 438 | 2 432 262 | 316 217 | 1 601 448 | 141 224 | 83 555 | 2 057 | 1 785 | 271 266 | 77 672 | 113 952 |
Juli 2016 | 5 053 466 | 2 447 455 | 315 820 | 1 598 773 | 141 314 | 83 920 | 2 059 | 1 767 | 272 568 | 77 866 | 111 924 |
August 2016 | 5 066 917 | 2 455 819 | 319 000 | 1 602 808 | 142 489 | 84 284 | 2 060 | 1 749 | 270 457 | 77 210 | 111 041 |
September 2016 | 5 086 681 | 2 454 173 | 321 044 | 1 618 073 | 144 461 | 84 649 | 2 062 | 1 722 | 279 073 | 72 171 | 109 253 |
Oktober 2016 | 5 117 008 | 2 469 685 | 322 521 | 1 617 878 | 146 708 | 91 212 | 1 977 | 1 713 | 282 151 | 74 308 | 108 855 |
November 2016 | 5 137 286 | 2 486 696 | 317 796 | 1 620 724 | 148 471 | 97 777 | 1 891 | 1 695 | 280 597 | 73 372 | 108 267 |
Desember 2016 | 5 139 631 | 2 473 733 | 318 771 | 1 627 933 | 148 235 | 104 340 | 1 806 | 1 675 | 283 671 | 72 543 | 106 924 |
Januar 2017 | 5 160 916 | 2 492 679 | 322 241 | 1 636 750 | 139 818 | 105 210 | 1 951 | 1 675 | 285 182 | 71 220 | 104 190 |
Februar 2017 | 5 179 816 | 2 489 296 | 323 200 | 1 654 118 | 141 777 | 106 083 | 2 095 | 1 675 | 286 670 | 71 430 | 103 472 |
Mars 2017 | 5 216 235 | 2 514 139 | 325 724 | 1 662 136 | 142 878 | 106 953 | 2 240 | 1 675 | 290 219 | 67 394 | 102 877 |
April 2017 | 5 240 299 | 2 493 934 | 328 455 | 1 703 594 | 144 125 | 107 817 | 2 178 | 1 675 | 286 885 | 69 804 | 101 832 |
Mai 2017 | 5 282 794 | 2 519 357 | 329 101 | 1 706 436 | 146 420 | 108 681 | 2 114 | 1 675 | 295 200 | 73 684 | 100 126 |
Juni 2017 | 5 328 535 | 2 553 659 | 328 954 | 1 712 795 | 149 129 | 109 545 | 2 052 | 1 675 | 297 704 | 73 604 | 99 418 |
Tabell 4
K2 fordelt på kilder. Transaksjoner siste 12 måneder
Prosent | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sum innenlandske kilder | Utlån fra | Obligasjons - gjeld | Sertifikat - gjeld | Utlån fra andre kilder | |||||||
Utlån fra banker | Utlån fra statlige låneinstitutter | Kreditt - foretak | Finansierings - selskaper | Liv - forsikrings - selskaper | Skade - forsikrings - selskaper | Pensjons - kasser | |||||
1Vekstratene for utlån etter kildene bank og kredittforetak er justert i perioden oktober 2015 til mars 2016 på grunn av endring i metode for bruddjustering ved porteføljeflyttinger mellom bank og kredittforetak. | |||||||||||
Juni 2016 | 5,0 | 3,3 | 4,4 | 7,8 | 10,3 | 59,4 | -39,7 | -18,6 | -0,9 | 20,8 | -16,5 |
Juli 2016 | 5,0 | 3,5 | 4,3 | 7,6 | 10,6 | 59,1 | -39,1 | -17,5 | -0,1 | 17,0 | -18,0 |
August 2016 | 5,0 | 3,5 | 4,2 | 7,6 | 10,7 | 58,8 | -38,3 | -16,4 | -0,6 | 17,6 | -16,9 |
September 2016 | 5,1 | 3,3 | 4,3 | 8,0 | 11,2 | 58,4 | -37,7 | -15,7 | 2,1 | 10,7 | -16,6 |
Oktober 2016 | 5,0 | 3,9 | 3,9 | 6,4 | 12,0 | 46,5 | -30,9 | -14,0 | 3,6 | 12,4 | -15,9 |
November 2016 | 5,2 | 3,8 | 3,9 | 7,4 | 12,2 | 37,4 | -21,8 | -12,8 | 3,1 | 7,7 | -14,5 |
Desember 2016 | 4,8 | 3,7 | 3,6 | 6,7 | 11,3 | 30,0 | -8,4 | -11,1 | 2,7 | 7,1 | -13,2 |
Januar 2017 | 5,1 | 4,4 | 3,8 | 6,4 | 11,0 | 30,2 | -0,9 | -10,7 | 3,0 | 4,2 | -14,4 |
Februar 2017 | 5,0 | 3,7 | 3,9 | 7,4 | 11,1 | 30,3 | 6,7 | -9,8 | 5,1 | -2,4 | -14,1 |
Mars 2017 | 5,2 | 4,4 | 4,3 | 6,6 | 10,8 | 30,5 | 14,3 | -8,9 | 9,2 | -13,9 | -13,6 |
April 2017 | 5,1 | 3,0 | 3,9 | 8,6 | 10,2 | 30,7 | 9,3 | -8,0 | 7,3 | -11,6 | -12,9 |
Mai 2017 | 5,4 | 3,5 | 3,9 | 7,7 | 10,5 | 30,9 | 4,4 | -7,1 | 10,8 | -3,8 | -13,9 |
Juni 2017 | 5,7 | 4,6 | 4,0 | 7,0 | 10,3 | 31,1 | -0,2 | -6,2 | 9,7 | -5,2 | -13,1 |
Tabell 5
K2 fordelt på låntakersektorer. Beholdninger. Millioner kroner
Kommuneforvaltningen | Ikke-finansielle foretak | Husholdninger mv. | |
---|---|---|---|
Juni 2016 | 446 423 | 1 621 002 | 2 974 013 |
Juli 2016 | 447 014 | 1 619 291 | 2 987 161 |
August 2016 | 448 010 | 1 615 120 | 3 003 787 |
September 2016 | 451 427 | 1 608 683 | 3 026 571 |
Oktober 2016 | 452 846 | 1 616 589 | 3 047 573 |
November 2016 | 454 831 | 1 623 443 | 3 059 012 |
Desember 2016 | 457 327 | 1 615 806 | 3 066 498 |
Januar 2017 | 461 548 | 1 618 169 | 3 081 199 |
Februar 2017 | 465 438 | 1 622 542 | 3 091 836 |
Mars 2017 | 466 540 | 1 638 834 | 3 110 861 |
April 2017 | 469 060 | 1 646 298 | 3 124 941 |
Mai 2017 | 467 521 | 1 665 870 | 3 149 403 |
Juni 2017 | 470 302 | 1 687 891 | 3 170 342 |
Tabell 6
K2 fordelt på låntakersektorer. Transaksjoner
Transaksjoner siste 12 måneder. Millioner kroner | Transaksjoner siste 12 måneder. Prosent | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
Kommuneforvaltningen | Ikke-finansielle foretak | Husholdninger mv. | Kommuneforvaltningen | Ikke-finansielle foretak | Husholdninger mv. | |
1I alle vekstrateberegninger i K2 med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er det justert for valutakursendringer for å få fram kun transaksjonsrelaterte endringer. Vekstberegningene er også justert for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Disse justeringene fører til at det kan være avvik mellom beholdningsendringer og transaksjonstall. | ||||||
Juni 2016 | 22 861 | 47 273 | 167 306 | 5,4 | 3,0 | 6,0 |
Juli 2016 | 21 699 | 51 424 | 166 097 | 5,1 | 3,3 | 5,9 |
August 2016 | 21 287 | 46 755 | 172 678 | 5,0 | 3,0 | 6,1 |
September 2016 | 27 067 | 40 641 | 179 029 | 6,4 | 2,6 | 6,3 |
Oktober 2016 | 25 279 | 42 715 | 176 269 | 5,9 | 2,7 | 6,1 |
November 2016 | 21 460 | 43 286 | 188 046 | 5,0 | 2,7 | 6,5 |
Desember 2016 | 24 080 | 30 897 | 183 122 | 5,6 | 1,9 | 6,3 |
Januar 2017 | 25 360 | 34 679 | 188 737 | 5,8 | 2,2 | 6,5 |
Februar 2017 | 28 143 | 29 994 | 190 512 | 6,4 | 1,9 | 6,6 |
Mars 2017 | 27 005 | 36 382 | 195 382 | 6,1 | 2,3 | 6,7 |
April 2017 | 25 050 | 37 388 | 191 419 | 5,6 | 2,3 | 6,5 |
Mai 2017 | 23 175 | 50 319 | 196 536 | 5,2 | 3,1 | 6,7 |
Juni 2017 | 23 879 | 64 875 | 196 210 | 5,3 | 4,0 | 6,6 |
Om statistikken
Hovedfokus i kredittindikatoren K2 er utviklingen i publikums innenlandske gjeld siste tolv måneder (tolvmånedersveksten). Transaksjons- og vekstberegninger er justert for beholdningsendringer som ikke skyldes nye låneopptak eller nedbetaling av lån.
Definisjoner
-
Publikum omfatter de institusjonelle sektorene kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Ideelle organisasjoner er inkludert i sektoraggregatet husholdninger i K2.
- K1 står for "Innenlandsk kreditt i norske kroner", dvs. indikatoren for publikums innenlandske bruttogjeld i norske kroner.
- K2 står for "Innenlandsk kreditt i alt", dvs. indikatoren for publikums innenlandske bruttogjeld i norske kroner og utenlandsk valuta.
Oljevirksomhet omfatter alle foretak klassifisert i næring 22 (Tjenester tilknyttet utvinning av olje og naturgass) og næring 23 (Utvinning av råolje og naturgass).
Utenriks sjøfart omfatter alle foretak klassifisert i næring 49 (Utenriks sjøfart og rørtransport).
-
Vi har tre typer grupperinger i K2-statistikken; valutaslag, kredittkilder og låntakersektorer:
Valutaslag: K2-tallene blir fordelt på norsk og utenlandsk valuta.
Kredittkilder: K2-tallene blir splittet opp etter kredittkilder, hvor de enkelte kredittkildene enten er en kombinasjon av långiversektorer og finansobjekter, for eksempel bankutlån, eller kun et finansobjekt, for eksempel obligasjonsgjeld.
Låntakersektorer: K2-tallene blir splittet opp på låntakersektorene kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv.
Administrative opplysninger
-
Seksjon for finansmarkedsstatistikk
-
Kun på nasjonalt nivå.
-
Månedlig. K2 publiseres om lag 1 måned etter statistikkmånedens utløp.
-
Ingen obligatorisk rapportering utover at utlånsdataene inngår i SDDS. Data legges ut på SSBs "Økonomiske nøkkeltall".
-
Publiserte data lagres i SSBs database.
Bakgrunn
-
K2 er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum (husholdninger mv., ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen) har i norske kroner og utenlandsk valuta. Formålet er å bidra til informasjonsgrunnlaget til pengepolitikken. Statistikken gir oversikt over kredittutviklingen på et tidlig tidspunkt og er en viktig indikator for det økonomiske aktivitetsnivået.
Norges Bank begynte å utarbeide kredittindikatorstatistikk i desember 1985. I forbindelse med at Statistisk sentralbyrå overtok alt arbeid med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank i 2007, ble arbeidet med kredittindikatorstatistikken K2 overført til Statistisk sentralbyrå.
-
Pengepolitiske myndigheter, dvs. Norges Bank og Finansdepartementet. Andre viktige brukere er Finanstilsynet, finansmarkedet og forskningsinstitusjoner. Det er knyttet stor medieoppmerksomhet til denne statistikken.
-
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.
-
Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics" og "Balance of Payments Manual" fra 2002.
-
Ikke relevant
-
Er avledet statistikk uten egne rådsdirektiver eller rådsforordninger fra EU.
Produksjon
-
Kredittkilder inkludert i K2 er banker, statlige låneinstitutter, finansieringsselskaper, livs- og skadeforsikringsselskaper, kredittforetak, pensjonskasser, Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og Norges Bank. I tillegg inngår obligasjons- og sertifikatgjeld tatt opp i det innenlandske markedet. Publikums gjeld i form av innenlandske markedslån med og uten garanti inngår i K2 fram til og med utgangen av 1999.
-
K2-statistikken er avledet av statistikk fra ORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak), FORT (Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering) og PORT (Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering). Dataene for publikums obligasjons- og sertifikatgjeld er basert på bearbeidet statistikk for verdipapirer registrert i VPS. I tillegg inngår utlånstall fra Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.
I beregningene av omvurderinger fra valutakursendringer utnyttes data for publikumssektorens bruttogjeld til kredittkildene i K2-statistikken, offisielle valutakurser og data om valutasammensetningen av bankenes fordringer og gjeld fra den kvartalsvise BIS-undersøkelsen.
K2-statistikken er basert på totaltelling.
-
Fra 2007 har Statistisk sentralbyrå hatt ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene for banker og finansieringsforetak, mens Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsopplysningene fra forsikringsselskaper og pensjonskasser. I tillegg innhentes data fra VPS, Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.
Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Dataene fra Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og VPS blir konsistenssjekket av Statistisk sentralbyrå.
Dataseriene blir editert fortløpende. Det innebærer at reviderte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved endringer av betydning offentliggjøres informasjon om dette.
I K2 beregnes rene transaksjonsrelaterte endringer. I alle vekstberegninger med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er det justert for valutakursendringer. Vekstberegningene er også justert for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Eksempler på brudd kan være at et finansielt foretak endrer sektortilknytning eller at en ny datakilde oppstår eller utgår fra K2-begrepet. Slike justeringer kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjonstall.
Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet er definert som vekst i gjennomsnittlig utestående kreditt (sesongjusterte tall) siste tremånedersperiode i forhold til foregående tremånedersperiode. Det glidende tremånedersgjennomsnittet er korrigert for valutakursomvurderinger og statistikkbrudd og omregnet til årlig rate. Beregningen er sentrert, det vil si at observasjonen legges til den midterste av månedene i den siste tremånedersperioden.
-
Ved sesongjustering av dataseriene for kredittindikatoren K2 benyttes sesongjusteringsprogrammet X12-Arima. Sesongkomponentene beregnes for ett år frem i tid i forbindelse med publisering av januartall. Revisjoner av sesongkomponenter for tidligere perioder vil også bli foretatt ved publisering av januartallene. Dette påvirker størrelsen på sesongjusterte beholdningstall, samt vekstrater beregnet på grunnlag av sesongjusterte tall, bakover i tid. Se også fanen Om sesongjustering.
-
Normalt tilsier reglene for publisering at data for færre enn tre enheter hvor det kan være fare for identifisering, ikke publiseres. Unntak fra dette er at enkelte data for Norges Bank og Statens Pensjonskasse fremkommer der man har godkjent at slike data kan publiseres.
-
Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Vi forsøker på best mulig måte å korrigere våre transaksjonsberegninger for brudd ved at slike endringer blir holdt utenfor (bruddkorreksjoner).
Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i enkelte beholdningsserier mellom februar og mars 2012. Transaksjons- og vekstserier er bruddkorrigerte.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Som nevnt under 3.2 er K2-statistikken hovedsakelig avledet av finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i denne statistikken vil også slå ut i K2, og det vises i denne sammenheng til avsnittene om feilkilder og usikkerhet i disse statistikkene. Data for Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge som er av samme type som de ovennevnte statistikkene, vil kunne ha samme måle- og bearbeidingsfeil som annen finansiell statistikk.
For K2-statistikken er svarprosenten lik 100 prosent.
For K2-statistikken er varians og skjevhet ikke relevant og svarprosenten er nær 100 prosent.
For K2-statistikken er andre feil ikke relevant.
-
Statistikken viser foreløpige tall. Korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering.
Om sesongjustering
-
For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.
For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).
-
På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i kredittetterspørselen og lånetilbudet gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning av bruttogjeldstallene fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres beholdningstallene for bruttogjelden, slik at man kan analysere den underliggende kredittutviklingen fra måned til måned.
Serier som sesongjusteres
I kredittindikatorstatistikken publiseres seks sesongjusterte serier; K1, K2, K2 valuta, K2 husholdninger, K2 ikke-finansielle foretak og K2 kommuner. De sesongjusterte tallene for K2 valuta er ikke et resultat av egen sesongjustering, men restbestemmes som differansen mellom de sesongjusterte tallene for K2 og de sesongjusterte tallene for K1. De sesongjusterte tallene for K2 kommune blir også restbestemt som differansen mellom K2 og summen av K2 husholdninger og K2 ikke-finansielle foretak.
-
Prekorrigeringsrutiner i bruk
Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.
Det gjennomføres ingen prekorrigering av rådata.
Kalenderjustering
Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.
Det gjennomføres ingen kalenderjustering.
Metode for justering for virkedager
Det korrigeres ikke for virkedager.
Justering for bevegelige helligdager
Det justeres ikke for bevegelige helligdager.
Nasjonal og EU/euroområde-kalender
Seriene har ikke behov for kalenderjustering.
Behandling av ekstreme verdier
Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.
Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.
Valg av modell
For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.
Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.
Dekomponeringsrutiner
Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv
Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.
Kommentar : Vi har valgt obligatorisk multiplikativ dekomponering. Det var også dette opplegget systemet valgte automatisk i alle år fram til og med 2008 da vi fant det mest hensiktsmessig like godt å legge det inn som et krav.
-
Valg av sesongjusteringsverktøy
X12-ARIMA
Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall
I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.
Ingen konsistensbetingelser pålegges.
Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall
I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.
Ingen konsistensbetingelser pålegges.
Direkte eller indirekte metode
En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.
Blandet indirekte metode anvendes, der sesongjustering av komponenter eventuelt skjer ved bruk av ulik tilnærming og programvare
Kommentar: Totalen beregnes uavhengig av komponentene. Den siste av komponentene restbestemmes som differansen mellom totalen og de andre komponentene.
Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer
Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.
En begrenset del av tidsserien benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer og modell.
Kommentar: For K1 og K2 brukes data fra og med januar 1989 og fram til det siste observerte desembertallet. For K2 - husholdninger og K2 – ikke-finansielle foretak brukes data fra og med desember 1987 og fram til det siste observerte desembertallet.
-
Revisjonsrutiner i bruk
Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.
Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.
Kommentar : Sesongjusteringsprogrammet med utkjøring av nye sesongkomponenter kjøres kun en gang i året, men de sesongjusterte tallene blir revidert i samsvar med revisjonene av rådataene.
Løpende eller faste valg i sesongjusteringen
Kontrollert fast korrigering. Fremskrevne sesongfaktorer anvendes til å sesongjustere nye eller reviderte data. Tallene revideres når nye faste faktorer (en gang i året) blir estimert.
Tidshorisont for publisering av reviderte tall
Hele serien revideres når sesongfaktorene reestimeres.
Kommentar : Hele serien som inngår ved sesongjusteringen, blir revidert en gang i året. Ved andre tidspunkter enn i forbindelse med utkjøringen av nye sesongkomponenter blir eldre sesongjusterte tall revidert kun når de ujusterte tallene er blitt revidert.
-
Evaluering av sesongjusterte tall
Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.
Kvalitetsindikatorer
Det brukes ikke noen spesifikke kvalitative indikatorer når det gjelder evaluering av sesongjusterte tall.
-
Sesongjustering av korte tidsserie
Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.
Behandling av vanskelig tidsserier
Ingen serier blir behandlet på en spesiell måte uansett egenskapene.
-
Tilgjengelighet
Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.
Formidling
I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.