Boforhold, registerbasert, 1. januar 2015

Ny statistikk om boforhold basert på administrative registre bekrefter at Norge er et land dominert av boligeiere, at enebolig er den dominerende boligtypen og at de aller fleste har god plass. Men det er til dels betydelige geografiske variasjoner, og enkelte grupper i befolkningen skiller seg ut med mindre eierandeler og trangere boliger.

Det er i alt nesten 2,3 millioner privathusholdninger i Norge. 77 prosent av dem eier og 23 prosent leier boligen de bor i. Eierhusholdningene er i gjennomsnitt større enn leiehusholdningene. Dermed bor 4,2 millioner, eller 83 prosent av alle personer, i en bolig som husholdningen eier.

Det vanligste er å være selveier. 63 prosent av alle husholdningene er det, mens 14 prosent er andels- eller aksjeeiere. Vi finner den største andelen eiere blant par med barn. 93 prosent av alle par med barn i alderen 7–17 år eier sin egen bolig, mens enslige forsørgere i langt større grad er på leiemarkedet. Dette gjelder spesielt enslige forsørgere med små barn (0–5 år), der halvparten er leietakere. Også blant aleneboende finner vi mindre eierandeler enn gjennomsnittet, nesten halvparten er på leiemarkedet.

Over halve befolkningen i enebolig

I alt 48 prosent av alle husholdninger bor i enebolig. I alt 24 prosent av husholdningene bor i boligblokk og 21 prosent av husholdningene bor i tomannsbolig, rekkehus, kjedehus eller andre småhus. De resterende 8 prosentene bor i annen bygningstype.

Nesten sju av ti par med store barn bor i enebolig. Aleneboende og enslige forsørgere er de husholdningstypene vi oftest finner i boligblokk, henholdsvis 35 og 27 prosent. I alt 65 prosent av alle selveiere bor i enebolig, mens dette gjelder 32 prosent av leietakerne. For husholdninger som eier som andels-/borettslagseiere, er det mest vanlig å bo i boligblokk. 68 prosent gjør det, mens 23 prosent bor i rekkehus, kjedehus eller andre småhus. Siden de største husholdningene er overrepresentert i enebolig, omfatter det 55 prosent av alle personer og 61 prosent av alle barn og unge (0–19 år).

Om lag 540 000 personer (11 prosent) tilhørende ca 160 000 husholdninger (7 prosent) bor trangt. Dette gjelder i første rekke relativt store husholdninger, spesielt husholdninger med barn. Nesten ett av fire barn i alderen 0–5 år bor trangt. Blant barn og unge i alderen 6–17 gjelder det litt under en av fem. Trangboddhet kan delvis tolkes som et livsfasefenomen. En kan anta at mange husholdninger velger eller aksepterer å bo trangt mens de har små barn, og andelen som bor trangt, blir da også mindre med alder.

Én av fire osloborgere i leid bolig

Eierandeler, boligtype og trangboddhet varierer mellom kommunene. I første rekke er det de store byene som skiller seg noe ut, sammen med enkelte mindre kommuner der blant annet antallet studenter kan påvirke sterkere enn i større kommuner.

Av de store kommunene har Trondheim og Tromsø de største andelene husholdninger på leiemarkedet med 32 og 31 prosent. Andelene i Oslo og Bergen er 30 og 29 prosent. I store kommuner som Stavanger, Kristiansand og Drammen er omtrent én av fire husholdninger på leiemarkedet, mens i blant andre kommunene Fredrikstad, Sandnes, Bærum, Skien, Sarpsborg og Asker er under én av fem husholdninger på leiemarkedet. Ser vi på personer i stedet for husholdninger, er det likevel Oslo som har størst andel personer i leiebolig blant de største kommunene. Én av fire osloborgere bor i leid bolig.

De store bykommunene, og enkelte av kommunene rundt Oslo, skiller seg i enda større grad ut i andelen andels-/aksjeeiere. I Oslo bor én av tre husholdninger i andels-/aksjebolig. I byer som Drammen, Bergen og Trondheim gjør om lag én av fire det.

Minst plass i byene

Eierform og boligtype henger delvis sammen. Selveiere bor oftest i eneboliger (65 prosent) mens andels-/aksjeeiere oftest bor i boligblokk (68 prosent). Det er helt tydelig de store kommunene som skiller seg mest ut når det gjelder hvilken boligtype folk bor i, spesielt gjelder det Oslo. Der bor 70 prosent av husholdningene i boligblokk og 10 prosent i annen bygningstype (består for det meste av leiligheter eller hybler). Til sammen omfatter det over 460 000 personer. Til sammenligning bor knapt 60 000 osloborgere i enebolig, i 6,5 prosent av husholdningene. Også i Bærum, Bergen og Trondheim bor omtrent halvparten av husholdningene i boligblokk eller annen bygningstype, men siden det oftere gjelder små enn store husholdninger, omfatter det godt under halvparten av personene.

Ikke overraskende er også trangboddhet først og fremst et byfenomen, mest på grunn av husholdnings- og boligsammensetningen man finner i byene sammenlignet med mindre kommuner. I Oslo bor 22 prosent av befolkningen, om lag 139 000 personer, trangt. I Bergen, Trondheim og Tromsø bor 14–15 prosent av befolkningen trangt. Også enkelte andre kommuner skiller seg noe ut, gjerne små eller mellomstore kommuner med mange studenter, som for eksempel Ås, Bø, Volda og Sogndal.

Fire av ti husholdninger med lavinntekt eier boligen

Blant husholdninger med årlig lavinntekt finner vi relativt liten eierandel – 31 prosent er selveiere og 11 prosent andels-/aksjeeiere. Vi finner også en relativt stor andel trangbodde husholdninger – 15 prosent. Lavinntektshusholdningene bor oftere i boligblokk og andre bygningstyper og sjeldnere i enebolig sammenlignet med gjennomsnittet i befolkningen.

Blant husholdninger som tilhører laveste inntektskvartil, er andelen selveiere noe større, 36 prosent, mens 13 prosent er andels-/aksjeeiere. Andelen som bor trangt, er mindre enn i lavinntektsgruppen, 13 prosent. Som kontrast kan vi sammenligne med den fjerdedelen av husholdningene som har høyest inntekt, der 93 prosent eier boligen og kun 3 prosent bor trangt.

Både mottakere av økonomisk sosialhjelp og bostøtte er i en økonomisk utsatt posisjon, og relativt mange mottar begge disse stønadene. Dermed finner vi noe av de samme trekkene for disse gruppene på boligmarkedet. 14 prosent av bostøttehusholdningene og 17 prosent av sosialhjelpshusholdningene bor trangt. Eierandelene er også relativt små i disse gruppene. Bare 34 prosent av bostøttehusholdningene og 37 prosent av sosialhjelpshusholdningene er eiere. Til sammenligning eier77 prosent av alle husholdninger. En kan anta at husholdninger med så svak økonomi at de mottar en eller begge disse stønadene har liten mulighet til å etablere seg på eiermarkedet, og at de i stor grad er henvist til leiemarkedet.

I våre data har 17 prosent av alle husholdninger gjeld som er minst tre ganger så stor som den totale inntekten i husholdningen. 69 prosent av disse er selveiere, mens 20 prosent er andels-/aksjeeiere – altså større andeler enn i befolkningen totalt. Selv om vi ikke kan vite hvilken type gjeld de har, er det nærliggende å anta at en stor del er boliggjeld som er tatt opp for å kjøpe bolig. De med så høy gjeld skiller seg ikke mye fra befolkningen ellers når det gjelder hvilke type boliger de bor i. En noe mindre andel bor i enebolig og en noe større i boligblokk. De bor heller ikke spesielt trangt sammenlignet med andre. Gjeldsbelastningen kan likevel føre til at disse husholdningene er i en noe mer risikabel situasjon på boligmarkedet.

Større leieandel og trangere boliger for innvandrere

60 prosent av innvandrerne fra Asia, Afrika etc. bor i en bolig som husholdningen eier, altså betydelig mindre enn de 86 prosentene av personer som ikke er innvandrere. Det er likevel noe høyere enn for innvandrere fra EU/EØS etc., der 58 prosent bor i bolig som husholdningen eier. Eieformen er derimot forskjellig i de to innvandrergruppene. 50 prosent av innvandrerne fra EU/EØS etc. er selveiere, og kun 9 prosent er andels-/aksjeeiere. Tilsvarende andeler blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. er 42 og 18 prosent.

På samme måte som det er forskjell i eierform mellom innvandrere og ikke-innvandrere, er det også store forskjeller i hvilke bygningstyper de ulike gruppene bor i. Det er innvandrere fra Asia, Afrika etc. som skiller seg mest ut fra den øvrige befolkningen ved at kun 28 prosent bor i enebolig og 39 prosent i boligblokk. Tilsvarende andeler i den øvrige befolkningen er 58 og 16 prosent. Blant innvandrere fra EU/EØS etc. bor 46 prosent i enebolig og 24 prosent i boligblokk.

I og med at boligtype henger nøye sammen med trangboddhet, finner vi at tre av ti personer som har innvandret fra Asia, Afrika etc., bor trangt. Blant innvandrere fra EU/EØS etc. er andelen noe mindre, knappe to av ti. Den hyppige forekomsten av trangboddhet har også sammenheng med størrelsen på husholdningene. Husholdninger med innvandrere fra Asia, Afrika etc. er i gjennomsnitt noe større enn andre husholdninger. Blant annet bor 51 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika etc. i alderen 0–19 år trangt. Blant barn og unge som ikke er innvandrere er andelen 17 prosent. Noe av forskjellene mellom innvandrergruppene og den øvrige befolkningen har også sammenheng med ulikt bosettingsmønster, der spesielt innvandrere fra Asia, Afrika etc. er overrepresentert i Oslo-regionen og andre større byer.