Forskningsområde

Energi- og miljøøkonomi

Forskningen omfatter energi-, klima-, ressurs- og miljøøkonomi, og skal bidra til ny kunnskap om effekter av økonomisk politikk på disse områdene, om energimarkedenes funksjon og om dagens og fremtidens miljø- og ressursstatus. Den klimapolitiske forskningen dekker blant annet samspillet mellom internasjonale klimaavtaler, norske klimavirkemidler og virkninger på norsk økonomi og teknologiutvikling. Energimarkedsforskningen analyserer viktige drivkrefter i markedene for elektrisitet, olje og gass, derunder betydningen av offentlig politikk. Ressurs- og miljøforskningen studerer interaksjonen mellom økonomi, velferd og miljø gjennom verdsetting av økosystemtjenester og analyser av hvordan økonomien og økonomisk politikk påvirker miljø- og ressurstilstanden.

Forskningsfelt

  • Bærekraftig utvikling

    Forskningen bidrar til å videreutvikle Statistisk sentralbyrås indikatorer for bærekraftig utvikling. Formålet med indikatorene er å tidlig varsle om skade og peke på behov for handling. Et nytt prosjekt studerer hvordan føre-var-perspektiver kan bringes inn i analyser av bærekraftig utvikling, i situasjoner der det er usikre og potensielt alvorlige miljøkonsekvenser.

    Gå til forskningsfeltet bærekraftig utvikling

  • Energi- og miljøpolitikk

    Forskningen omfatter miljø og bærekraftig utvikling, effektiv utforming av klima- og energipolitikken og markeder for elektrisitet, olje og gass. Målet er å bidra til ny kunnskap om styring av energi- og miljøressursene. Studiene av bærekraftig utvikling omhandler forbedring av indikatorer. Den klimapolitiske forskningen dekker blant annet samspillet mellom politikk og teknologiutvikling og utforming av klima avtaler og kvotemarkeder. Energimarkedsforskningen studerer etterspørselutviklingen etter elektrisitet, olje og gass. Store deler av denne virksomheten er knyttet til forskningssenteret CREE. 

    Se:  http://www.cree.uio.no/

    Gå til forskningsfeltet energi- og miljøpolitikk

  • Husholdningers energiforbruk

    Forskningen søker å beskrive hvordan ulike forhold som energipriser, inntekt, bolig- og husholdningskarakteristika, beholdningen av oppvarmingsutstyr og husholdningsapparater, påvirker husholdningenes forbruk av energi. Analysene sikter mot en bedre forståelse av den historiske utviklingen i energiforbruket, vise fremskrivninger gitt dagens politik, samt evaluere effekten av ulike energipolitiske tiltak.

    Gå til forskningsfeltet husholdningers energiforbruk

  • Klimapolitikk og økonomi

    Forskingen omfatter analyser av dagens klimapolitikk og alternative utforminger av internasjonale avtaler og nasjonal politikk. Virkemidlene som analyseres omfatter avgifter, kvotehandel, grønne og hvite sertifikater, investeringer gjennom den grønne utviklingsmekanismen CDM, tiltak rettet inn mot utvikling av ny teknologi og strategier for å øke oppslutningen om internasjonale klimaavtaler.

    Gå til forskningsfeltet klimapolitikk og økonomi

  • Kraftmarkeder

    Forskningen omfatter analyser av kraftmarkedene på norsk, nordisk, europeisk og globalt nivå. Aktuelle tema er virkninger av avgifter, subsidier og grønne sertifikater. Det forskes også på karbonfangst og -lagring (CCS) og markedsmakt i regionale kraftmarkeder. Store simuleringsmodeller er viktige verktøy for dette forskningsfeltet.

    Gå til forskningsfeltet kraftmarkeder

  • Olje- og gassmarkeder

    Forskningen innen feltet har som mål å øke kunnskapen om hvordan olje- og gassmarkedene påvirkes av sentrale aktører i markedene og av endrede rammebetingelser. Viktige faktorer som studeres er utøvelse av markedsmakt, dynamisk optimering av ikke-fornybare ressurser og effekter av klimapolitikk. Både teoretiske analyser og store simuleringsmodeller benyttes på dette forskningsfeltet.

    Gå til forskningsfeltet olje- og gassmarkeder

  • Teknologi, innovasjon og vekst

    Teknologisk utvikling er en premiss for å kunne nå sentrale miljø- og energipolitiske målsettinger, kombinert med fortsatt økonomisk vekst. Forskningen på dette feltet analyserer hvilke drivkrefter som påvirker den teknologiske utviklingen og den økonomisk veksten, og hvordan virkemiddelbruken kan innrettes for å påvirke innovasjon og spredning av nye teknologier, det være seg miljø- og energiteknologier som andre teknologier.

    Gå til forskningsfeltet teknologi, innovasjon og vekst

Nyhetssaker om energi- og miljøøkonomi

  • Elbilen: Ingen klar klimagevinst

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Miljøgevinsten av dagens elbilpolitikk er usikker. Politikken kan virke mot sin hensikt ved å bidra til økt biltrafikk og større miljøproblemer.

  • Makroanalyse med klimaavgiftsregimer

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Studier av økte klimaavgifter viser reduserte klimautslipp på høyst 4,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Det er langt unna ambisjonen i Stortingets klimaforlik av 2008 som la opp til en reduksjon på 12-14 millioner tonn.

  • Kvotehandel – bare pengeflytting?

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    På klimatoppmøtet i Durban i desember ble man enige om å videreføre Kyoto-avtalen. I denne avtalen står handel med utslippsrettigheter (kvotehandel) sentralt. Men vil internasjonal kvotehandel effektivisere internasjonalt klimasamarbeid?

  • Utviklingen i strømforbruk - hva er de viktigste drivkreftene?

    Husholdningers energiforbruk

    Publisert:

    For de kortsiktige svingningene i strømforbruket fra time til time er temperaturendringer den viktigste driveren, mens prisendringer har mindre innflytelse. For den langsiktige utviklingen i strømforbruket er endringer i relative energipriser en viktig drivkraft, sammen med befolknings- og inntektsutviklingen.

  • Kjønnsforskjeller i holdninger til miljø betyr lite for atferd

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Kvinner har generelt mer positive holdninger til miljøtiltak enn menn. Likevel har kvinner og menn relativt lik atferd i forhold til resirkulering, økologisk mat og vann- og energisparing. Menn kjører imidlertid mer bil enn kvinner.

  • Økt bruk av dagens biodrivstoff sikrer ikke overgang til andre generasjons biodrivstoff

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Det forventes at andre generasjons biodrivstoff vil kunne løse transportsektorens utslippsutfordringer bedre enn dagens biodrivstoff. For å sikre en overgang, trengs mer forskning og utvikling. Økt bruk av dagens biodrivstoff øker derimot ikke sannsynligheten for en slik overgang.

  • Krever klimamålet fangstteknologien som er tenkt brukt på Mongstad?

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Karbonfangst kan bli et viktig klimatiltak, men kostnaden avhenger av hvilken type karbonfangstteknologi det blir satset på. Det kan bli unødvendig dyrt om man satser på ettermontering av CO2-fangstanlegg på eksisterende kraftverk, slik det er tenkt på Mongstad. Da kan det være bedre å bygge nye kraftverk med integrert karbonfangstanlegg om noen år.

  • Høye CO2-avgifter rammer ikke handels-og tjenestenæringene hardt

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Handels- og tjenestenæringene vil i liten grad bli rammet av de høye CO2-avgiftene som må til for å nå Klimaforlikets utslippsmål. Dette gjelder enten norske myndighetene velger et uniformt eller et differensiert avgiftssystem.

  • Klifs importørkontroll virker

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    Klima- og forurensningsdirektoratets kontroll hos importører av faste, bearbeidede produkter har en individualpreventiv virkning. En kontrollert bedrift har langt lavere sannsynlighet for avvik året etter.

  • Ny modell viser effekter av biltypevalg på utslipp

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    Ny modell illustrerer hvordan endringer i norsk bilbeholdning og skattøkning på drivstoff kan redusere klimautslipp. Hvis elbiler dominerer privatbilmarkedet i fremtiden, og prisen på bensin og diesel øker med 50 prosent, vil dette redusere utslipp vesentlig.