Forskningsområde

Mikroøkonomi

Nyhetssaker om mikroøkonomi

  • Høyt utdannede tjener mer – stort sett

    Utdanningsøkonomi

    Publisert:

    Personer med høyere utdanning tjener i gjennomsnitt mer i løpet av livet enn de som går rett ut i arbeidslivet etter endt skolegang. Det er imidlertid store forskjeller, også mellom ulike utdanninger av tilsvarende lengde. Mens leger, siviløkonomer, sivilingeniører og jurister har særlig høy livsløpsinntekt, tjener førskolelærere og sykepleiere lite på utdanningen sin.

  • Hvorfor barn av høyt utdannede gjør det bedre enn andre på skolen. En studie av søskenbarn og tvillinger

    Utdanningsøkonomi

    Publisert:

    Barn av foreldre med høy utdanning har i gjennomsnitt bedre skoleprestasjoner enn andre. Det er imidlertid lite empirisk grunnlag for å gi denne samvariasjonen en årsakstolkning. I dette Discussion Paperet benytter forskerne Torbjørn Hægeland, Lars Johannssen Kirkebøen, Oddbjørn Raaum og Kjell Salvenes to alternative strategier for å identifisere en eventuell kausal effekt av foreldres utdanning på barns skoleprestasjoner. I tråd med øvrig litteratur på feltet finner forskerne ingen effekt av mors utdanning på barns skoleprestasjoner når de utnytter variasjonen i utdanning mellom tvillinger. Blant adopterte barn er effekten av mors utdanning kun en tredel av hva man finner i biologiske relasjoner i adopterende familier.

  • Effekter av normer og incentivordninger på resirkulering av husholdningsavfall. En internasjonal sammenlikning

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Å øke husholdningenes resirkulering av avfall er et politisk mål i mange land. Husholdningenes resirkulering er i all hovedsak basert på frivillig innsats. Det er derfor av interesse å få en bedre forståelse av de mekanismene som påvirker resirkuleringsinnsatsen, og hvordan de påvirkes av ulike politiske tiltak. I et Discussion Paper analyserer forsker Bente Halvorsen ulike faktorers betydning for resirkuleringsaktiviteten i ti OECD land.

  • Vil trenge flere med bachelorgrad

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Etterspørselen etter arbeidstakere med universitets- eller høyskoleutdannelse vil øke for de fleste fagområder de kommende 20 årene. Behovet vil bli spesielt stort for folk med bachelorgrad innen økonomi- og administrasjon eller helse, pleie og omsorg. Arbeidstakere med yrkesfag fra videregående skole vil også bli mer ettertraktede.

  • Fordelingsvirkninger av offentlige tjenester når behovene varierer

    Inntektsfordeling

    Publisert:

    Til tross for en bred enighet om at det er ønskelig å inkludere verdien av offentlige tjenester i analyser av inntektsfordeling, foreligger det lite pålitelig informasjon om hvordan slike goder påvirker estimater for fattigdom og inntektsulikhet. Formålet med denne publikasjonen er å utarbeide en teoribasert tilnærming for å evaluere fordelingsvirkninger av kommunale tjenester.

  • Markeder hvor kjøpere også er selgere: Hvordan realisert egenkapital kan virke som en akselerator av boligpriser

    Konsumentatferd

    Publisert:

    Boligprisnivået er en funksjon av kjøpernes realiserte egenkapital, og kjøpernes realiserte egenkapital er en funksjon av boligprisnivået. Denne inter-dependensen følger fra det faktum at kjøpere er selgere i samme marked. Denne artikkelen undersøker under hvilke betingelser dette leder til en mulig stigende etterspørselskurve med potensielle ustabile likevekter

  • Kutt i personskatter er ikke selvfinansierende

    Skatt

    Publisert:

    Lavere personskatter reduserer i første omgang inntektene til staten, men lavere personskatt kan også føre til høyere økonomisk aktivitet og dermed vil inntektene øke igjen. En betydelig andel av det initiale tapet av skatteinntekter kommer tilbake til det offentlige, men skattelettelsene er langt fra selvfinansierende.

  • Yrkesaktivitet gir økte utgifter til barnehager

    Kommunal økonomi

    Publisert:

    Antall barn i alderen 1-5 år samt antall barn med yrkesaktive foreldre gir kommunene økte utgifter til barnehager. Når vi tar hensyn til foreldrenes yrkesaktivitet, finner vi at utdanningsnivå har en usikker effekt på utgiftsbehovet i barnehager.

  • Snill jente - slem gutt. Faktisk og rapportert atferd

    Konsumentatferd

    Publisert:

    De fleste mennesker har sterke preferanser med hensyn til hvordan de ønsker å fremstå. Dette kan skape systematiske forskjeller mellom den atferden som rapporteres i en undersøkelse og faktisk atferd, noe som gjør politikkanalyser basert på slike studier svært vanskelig. I et Discussion Paper modellerer forsker Bente Halvorsen hvordan sosiale normer og moralnormer, samt hvordan de undersøkte ønsker å fremstå, påvirker både faktisk og rapportert atferd.

  • Konsumplaner og godartet selvbedrag

    Konsumentatferd

    Publisert:

    Dag Einar Sommervoll studerer i hvilken grad repeterte revisjoner av konsumplaner kan gi høyere nytte. Dersom agenter verdsetter forventinger til framtidig konsum, kan enkelte revisjoner bli sett på som en godartet form for selvbedrag, viser hans Discussion Paper.