Unge uten jobb og skoleplass sliter med helsen

Ungdoms levekår

Unge mennesker er stort sett friskere og har andre typer helseproblemer enn dem som er eldre. Generelt går de litt sjeldnere til legen og er mindre på sykehus. Antall sykdommer øker jo eldre man blir, men dette gjelder ikke for den psykiske helsen. Yngre er oftere rammet enn de eldre, og spesielt unge kvinner er utsatt for å få forskjellige psykiske helseplager.

De fleste unge er i jobb eller utdanning, men enkelte sliter med plager som legger begrensninger på hverdagslivet. En liten andel unge (9 prosent) står utenfor både arbeidsliv og utdanningssystemet, og enkelte mottar sosialhjelp. Mange av disse havner lett «utenfor» og gjennomgår det som forskere kaller en marginaliseringsprosess (se tekstboks). Trekker den ut i tid, kan marginaliseringen bli permanent (Rasmussen mfl. 2010). I denne artikkelen ser vi på ungdom og unge voksne i alderen 16-30 år.

I samfunnets randsone

Studien Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom (Rasmussen mfl. 2010) oppgir ulike grunner til at enkelte unge faller utenfor både arbeid og utdanning; det kan være svake resultater fra grunnskolen, lese- og skrivevansker uten ekstra oppfølging, dårlig fysisk eller psykisk helse som har medført fravær eller manglende læring, vanskelige oppvekstforhold og/eller familieproblemer, prioritering av fritid fremfor skolearbeid eller ønske om et friår/tjene penger. Denne studien påviser også en økt risiko for marginalisering om ungdommene står utenfor jobb og utdanning i mer enn ett år. Det å komme i utakt med ulike sosiale relasjoner og forventninger ser ut til å være en viktig forklaring.

Å bli marginalisert er å bli skjøvet ut til samfunnets randsoner. Å være marginal blir også definert som å befinne seg tett på nedre grense for kvalifikasjon eller aksept (Eide 2002). De som står utenfor både arbeidsmarked og utdanningssystemet, kan sies å stå i en vippeposisjon mellom å være integrert og å være ekskludert fra samfunnet (Ellingsen mfl. 2009). Marginaliserte mennesker har ofte liten kontroll over egne liv og de tilgjengelige samfunnsresurssene. Deres begrensede sosiale rolle kan medføre lav selvfølelse, lav selvtillit og ulike psykiske problemer (Burton og Kagan 2003).

Fattigdom kan både forstås som en konsekvens av marginalisering og samtidig en av grunnene til at man blir marginalisert (Braveman mfl. 2003). Eksempler på ulike marginaliserte grupper i dagens Europa er funksjonshemmede, psykisk syke, flyktninger, prostituerte, fattige, narkomane, innsatte, AIDS-syke og hjemløse. På grunn av finanskrisen blir mange unge i de hardest rammede landene marginalisert fordi det ikke finnes arbeid, og uten inntekter ender de opp i en negativ sirkel det er vanskelig å komme ut av.

I denne artikkelen ser vi på unge som er, eller står i fare for å bli, marginalisert og hvordan deres helse fortoner seg sammenlignet med andre unge på samme alder. Vi ønsker å se nærmere på om det kan være på grunn av ulike typer helseplager at ungdommene har falt midlertidig eller varig utenfor.

Færre jobbtilbud for ufaglærte

De fleste ungdommer klarer seg bra på skolen og trives godt. 88 prosent av elevene på 7. trinn og 85 prosent av elevene på 10. trinn oppgir at de trives svært godt eller godt på skolen (Utdanningsdirektoratet 2010). De fleste fullfører ungdomsskolen, men ikke alle klarer å komme i gang med videre utdanning, og mange får ikke fullført den de har begynt på. Om lag 30 prosent av elevene som har startet på en videregående utdanning, har ingen formell kompetanse etter fem år, viser tall fra Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (SSB 2012a).

Det kan være vanskelig å få seg arbeid med lite utdanning i et kunnskapssamfunn som Norge. Antallet jobber for ufaglærte har blitt færre, spesielt i industrien. På begynnelsen av 1950-tallet stod industrien for en fjerdedel av all verdiskaping i Norge, i 2010 hadde andelen sunket til 9 prosent ( SSB 2011 ). Vi ser en stor økning innenfor arbeidsområder som krever utdanning på videregående eller høyere nivå, slik som undervisning hvor sysselsettingen har doblet seg siden 1970 tallet, og innenfor helse- og sosialtjenester, hvor vi ser en firedobling i samme tidsrom ( SSB 2012b ). Også i mange jobber innenfor servicenæringen kreves utdanning på et videregående nivå.

Selv om ungdom og unge voksne i en periode verken er i jobb eller i utdanning, trenger ikke det å bety at man er «evig» marginalisert. Enkelte er ute av arbeidslivet og utdanningssystemet en periode, men finner etter hvert en jobb eller starter på en utdanning (Heggen mfl. 2003). Men jo lengre tid personen står utenfor, jo vanskeligere kan det være å komme tilbake igjen (Rasmussen mfl. 2010). I levekårsundersøkelsen om helse kan vi bare vise hvordan ungdommen og de unge voksne hadde det på et gitt tidspunkt, det vil si i den perioden undersøkelsen ble gjennomført.

Dårligere helse enn andre unge

De aller fleste, både unge og eldre, har en positiv innstilling til helsen sin, og denne ser ut til å være omtrent uavhengig av eventuelle lidelser og diagnoser. I levekårsundersøkelsen om helse oppgir ni av ti i alderen 16-30 år at de har god eller meget god egenvurdert helse. Unge som står utenfor skole, verneplikt og jobbmarked, har dårligere egenvurdert helsetilstand enn unge flest (se figur 1). Dårligst ut kommer unge på sosialhjelp, hvor 13 prosent sier de har dårlig helse, mot 2 prosent blant unge generelt. Blant unge uten jobb eller skoleplass oppgir 7 prosent å ha dårlig eller svært dårlig helse.

Det er også forskjeller i andelen som rapporterer om langvarig sykdom (i seks måneder eller mer), dette gjelder 50 prosent av unge marginaliserte mot 42 prosent unge generelt. Den høye andelen unge med en varig lidelse eller sykdom kan forklares med at mange av disse er plaget av ulike typer allergier, astma eller eksem, noe som ikke nødvendigvis påvirker hverdagslivet så mye, eller opplevelsen av å ha god helse.

Det er langt færre som har nedsatt funksjonsevne, i alt 14 prosent av dem uten jobb eller skoleplass oppgir nedsatt funksjonsevne som påvirker hverdagen i høy grad, mens tallet for unge generelt ligger på 6 prosent (se tekstboks for definisjon). Unge mottakere av sosialhjelp ligger på 21 prosent. Nedsatt funksjonsevne omfatter forskjellige plager i hverdagen, som smerter, angst, søvnproblemer, tretthet og begrensinger i hva man kan gjøre.

Vi kan også se enkelte kjønnsforskjeller, spesielt for langvarig sykdom hvor det er flere unge kvinner enn menn som er plaget (henholdsvis 45 og 40 prosent). Dette mønstret blir enda tydeligere for alle som har oppgitt nedsatt funksjonsevne, også her er unge menn mindre rammet enn unge kvinner, 3 mot 9 prosent.

19 prosent har søkt psykolog eller psykiatrisk hjelp

Hvordan bruker unge som står uten jobb og skoleplass, helsetjenestene? Er det slik at de som trenger det mest, også går mest til lege eller ligger oftest på sykehus? Tabell 1 viser ingen forskjeller i bruk av allmennlege mellom unge marginaliserte og unge generelt, og kun små forskjeller i bruk av spesialist utenfor sykehus.

Ser vi på bruk av spesialist på sykehus og psykolog/psykiater, forandrer bildet seg, her er det flere unge uten jobb/skoleplass som har oppsøkt spesialist på sykehuset. Det er også langt flere unge uten jobb/skoleplass som har oppsøkt psykolog eller psykiater, 19 prosent, mot 6 prosent blant unge generelt.

Mens 10 prosent unge har vært innlagt på sykehus i løpet av de siste tolv månedene, gjelder dette 15 prosent av de marginaliserte.

Sliter med søvnproblemer og depresjon

Som vist tidligere har ungdom uten jobb og skoleplass dårligere helse og flere helseplager enn andre. Dette blir veldig tydelig når vi ser nærmere på hva slags plager de er utsatt for (tabell 2). Alle i undersøkelsen har blitt spurt om de i løpet av de siste tre månedene har hatt noen av de ni ulike plagene, og de skal bare ta med plager som er av mer varig natur eller er stadig tilbakevendende.

Det er spesielt mange blant unge uten jobb og skoleplass som rapporterer om at de har vært nedstemt/deprimert, irritabel/aggressiv, hatt konsentrasjonsproblemer, angst eller fobier og søvnproblemer. I denne gruppen er det en dobbelt så høy andel som rapporterer om plager sammenlignet med unge generelt.

Av unge uten jobb/skoleplass er det en av fire som føler seg nedstemt eller deprimert, en av tre føler seg trett eller slapp, og omtrent like mange er plaget av hodepine eller migrene. Ser vi på unge sosialhjelpsmottakere, er andelene enda høyere.

Det er også ulikheter mellom kjønnene når vi ser vi på unge kvinner og menn generelt. Unge kvinner er langt mer plaget enn unge menn, med smerter i kroppen, hodepine og trøtthet. Ser vi derimot på plager som irritasjon, kvalme og konsentrasjonsproblemer, er forskjellene mindre. Slik er det også for angst og fobier, hvor 8 prosent kvinner og 5 prosent menn rapporterer om mer varige plager, og for depresjon/nedstemthet, hvor 12 prosent kvinner mot 8 prosent menn har følt seg plaget de siste tre månedene i aldersgruppen 16-30 år.

En studie fra Bergen indikerer at det er forskjellige utviklingsmønstre i subjektive helseplager for gutter og jenter i løpet av ungdomsårene, og at de som er mye plaget i ung alder, har økt risiko for plager i tidlig voksen alder og senere i livet. Det ser også ut til at mobbing over lengre tid henger sammen med en sterkere utvikling av plager i løpet av ungdomsårene (Hetland 2006).

Drikker ikke mye enn andre unge …

Hvordan takler ungdom og unge voksne det «å falle utenfor», å ikke ha noen jobb eller skoletilbud å gå til? Det ser ikke ut til at de drikker mer enn andre unge. Det er omtrent like mange som drikker ukentlig blant unge generelt, som blant unge uten jobb eller skoleplass, henholdsvis 27 og 26 prosent, det er også noenlunde samme andel som aldri drikker alkohol (se tabell 3). Samtidig er det få marginaliserte som har svart på spørsmålet om alkoholvaner, det gjør resultatene mer usikre.

Det er også klare kjønnsforskjeller i drikkemønsteret når vi ser på ungdom generelt, for menn drikker både hyppigere og mer enn kvinner. Mens 33 prosent av alle unge menn har drukket alkohol ukentlig, gjelder dette 21 prosent av kvinnene. Og det er nesten dobbelt så mange menn som kvinner som har drukket seg fulle ukentlig, henholdsvis 17 og 9 prosent (tall ikke vist i tabell).

Ny forskning fra SIRUS viser at sammenhengen mellom ungdomsfyll og problematisk drikking senere i livet er svak (Norström og Pape 2012). Selv om det er de som drikker mest, som har høyest risiko for å utvikle alkoholproblemer, vil majoriteten av problemene finnes blant dem med et lavt til middels alkoholkonsum i ungdommen. Derfor bør tiltak rettes mot alle unge, ikke kun mot dem som drikker mest (ibid.)

… men røyker mye mer

Det er velkjent at røyking øker risikoen for en rekke sykdommer (Folkehelseinstituttet 2010). En av fem unge i alderen 16-30 år røyker daglig, 14 prosent røyker av og til, mens 65 prosent ikke røyker i det hele tatt.

Ser vi på de marginaliserte, er tallene langt høyere. Mens fire av ti blant unge uten jobb og skoleplass røyker daglig, gjelder dette seks av ti på sosialhjelp. Dette mønsteret finner vi ikke igjen blant snusbrukerne. Her er det færre snusbrukere blant dem som ikke er i jobb eller på skole, bare 6 prosent, mot 12 prosent blant unge generelt. Det er langt flere unge menn enn kvinner som bruker snus, henholdsvis 19 og 4 prosent.

Trener like mye som andre

Ungdom og unge voksne som står uten jobb og skoleplass, trener nesten like mye som andre unge. 72 prosent trener en gang i uka eller mer, mens 13 prosent aldri trener (se tabell 5). Unge på sosialhjelp trener minst, her oppgir 23 prosent at de aldri trener, mens 61 prosent trener ukentlig eller mer. Det er minimale kjønnsforskjeller blant de unge.

Forskerne finner at ungdommene som ikke er aktive, bruker en større del av fritiden sin på nettet (økt bruk av PC og nettspill). Det ser imidlertid ikke ut til at økt nettaktivitet har gått ut over treningsvanene (Seippel, Strandbu og Sletten 2011). Også i levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt kan vi se en økning i andelen som mosjonerer. Blant de aller yngste, 16-22 år, har andelen økt med 12 prosentpoeng fra 1998 til 2008, mens økningen for unge voksne i alderen 23-30 år ligger på 9 prosentpoeng i løpet av tiårsperioden.

Økende antall unge uføre

Det er svært få unge uføre som har deltatt i levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, og det er bare ni uføre i utvalget som er uten både jobb og skoleplass. Vi har derfor valgt å benytte tall fra andre kilder i den følgende analysen. Data fra NAV (2012) viser at hver tredje som mottar uføretrygd, har en psykisk lidelse. Antallet unge som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet av helsemessige grunner, har økt de siste årene, mange mottar midlertidige trygdeytelser, og noen varig uførepensjon. I 2011 hadde over halvparten av uførepensjonistene under 25 år psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser. Denne andelen synker med stigende alder (Lindbøl 2012).

De senere årene kan vi se en økning i antall unge som mottar uføreytelser. Antallet unge uføre har blitt tredoblet de siste 30 årene, og i 2011 fikk 9 221 unge i alderen 18-29 år uførepensjon, det er 17 prosent flere bare på ett år, fra 2010 (Lindbøl 2012). Det er flere unge menn enn unge kvinner som uføretrygdes på grunn av psykiske lidelser. Fra 2007 har det vært en tendens til sterkere økning i antall nye uførepensjonister hvert år, spesielt for yngre kvinner (Bragstad mfl. 2012).

Seks av ti er uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse, både alvorlige psykiske lidelser som psykoser og schizofreni, og lettere lidelser som angst og depresjon (se tabell 6). Blant de tre vanligste diagnosene som er tatt med i tabellen, er nevroser og adferds- og personlighetsforstyrrelser størst, med 27,5 prosent. Her inngår også AD/HD som en av de hyppigst forekommende diagnosene.

Sett i lys av alle uføre utgjør de unge bare en liten andel, men hvorfor har antallet unge som får en uføreytelse, økt siden midten av nittitallet? Det ser ut til at flere unge med psykiske symptomer nå får en diagnose, og ofte på et tidligere tidspunkt enn før. Videre har det kommet flere nye psykiske diagnoser de senere årene, og en av de mest kjente er AD/HD (hyperkinetiske forstyrrelser). Det har også skjedd flere endringer i regelverket og i forvaltningen, spesielt fra 1994 og utover, dette kan også ha bidratt til en økning.

Ulike endringer innenfor arbeidslivet gjør det vanskeligere enn tidligere for unge med psykiske problemer å finne seg en jobb og beholde den. Det er for eksempel langt færre manuelle yrker hvor man ikke trenger utdannelse. Spesielt økt fokusering på kommunikasjon, kundekontakt og sosiale ferdigheter i jobbsituasjonen kan være problematisk for personer med alvorlige psykiske sykdommer og forstyrrelser (Berg og Thorbjørnsrud 2009). Også Brage og Thune (2008) peker på at arbeidslivet stiller høyere krav enn før, og at det kan gi en større psykisk belastning. De mener den økende utstøtingen av unge som vises i statistikken, er et tegn på at mange ikke klarer å leve opp til disse kravene og således havner på uførepensjon.

En tøff hverdag

Unge marginaliserte ligner på andre unge når det kommer til livsstilsvalg som konsum av alkohol og tid brukt på trening, men de røyker mer. Vi kan også se en klar tendens mot flere helseproblemer. De oppgir dårligere selvopplevd helse, flere sykdommer og flere symptomer og plager enn andre unge på samme alder. Det er også flere marginaliserte som opplever å ha lidelser som medfører nedsatt funksjonsevne som påvirker hverdagen i høy grad.

I de siste tiårene har det vært en økning i antallet unge uføre, og den vanligste diagnosen er ulike psykiske lidelser. For unge med psykiske lidelser er det vanskeligere enn før å komme inn på arbeidsmarkedet, og mange sliter med å takle de økte kravene og det høye tempoet som preger dagens konkurranseutsatte arbeidsliv. Dette medfører at en liten, men økende andel unge faller ut for godt.

Referanser

Berg, Helene og Trude Thorbjørnsrud (2009): «Hvorfor blir det flere unge uføre?» i Søkelys på arbeidslivet 3/2009, årgang 26, 389-399. ISSN 0800-6199, Institutt for samfunnsforskning.

Brage, Søren og Ola Thune (2008): «Medisinske årsaker til uføreytelser blant unge 1977-2006», i tidsskriftet Arbeid og velferd.

Bragstad, T., J. Ellingsen og M.N. Lindbøl (2012): «Hvorfor blir det flere uførepen­sjonister?» i Arbeid og velferd nr. 1, 2012.

Braveman, P. og S. Gruskin (2003): Poverty, equity, human rights and health. Bull World Health Organ, Vol. 81 no. 7, Genebra.

Burton, M. og C. Kagan (2003): Marginalization. Community Psychology: In pursuit of wellness and liberation. MacMillian/Palgrave, London.

Eide, Elisabeth (2002): «Mediene og marginalisering». (http://home.hio.no/~elisabe/Respekt.htm)

Ellingsen, Nilsen og Meling (2009): Ung og marginalisert – Et Agderperspektiv på utsatt ungdom, FoU rapport nr. 2/2009.

Folkehelseinstituttet (2010): «Helsetilstanden i Norge: Røyking». (http://www.fhi.no/artikler/?id=70823)

Heggen, Jørgensen og Paulgaard (2003): «De andre – Ungdom, risikosoner og marginalisering», Fagbokforlaget (ISBN 978-82-7674-729-4).

Hetland, Jørn (2006): «The Nature of subjective health complaints in adolescence: Dimensionality, stability and psychosocial predictors», doktorgrad ved Universitetet i Bergen.

Lindbøl, Marianne (2012): Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011, Notat 26.9 2012, NAV.

NAV (2012): Mottakere av uførepensjon etter diagnose, alder og kjønn. Pr. 31.12.2011. Kvinner og menn. Prosent. Se mer på: www.nav.no.

Norström og Pape (2012): «Hva betyr ungdomsfyll for alkoholproblemer i voksen alder?» Et sammendrag av forskningsresultatene er publisert på www.sirus.no. (http://www.sirus.no/Hva+betyr+ungdomsfyll+for+alkoholproblemer+i+voksen+alder%3F.d25-SMRvKZt.ips)

Rasmussen, Dyb, Heldal og Strøm (2010): I rapporten «Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom», Vista Analyse AS nr. 2010/07.

Seippel, Strandbu og Sletten (2011): Ungdom og trening. Endringer over tid og sosiale skillelinjer, NOVA, Rapport 3/2011.

SSB (2011): Temaside Industri. Statistisk sentralbyrå.

SSB (2012a): KOSTRA: Gjennomstrømning i videregående opplæring, 2011, Statistisk sentralbyrå.

SSB (2012b): Temaside Arbeid, Statistisk sentralbyrå. ( http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn )

Utdanningsdirektoratet (2011): Elevundersøkelsen, 2010.