Rapporter 2016/11

Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld 2004-2014

Inntektsutviklingen for barnefamilier har vært svakere enn for andre husholdningsgrupper mellom 2004 og 2014. En stor andel av barnefamiliene har riktig nok en nettoformue, men andelen med høy gjeldsbelastning øker.

Rapporten presenterer statistikk over utviklingen i inntektsnivå, inntektssammensetning og inntektsfordeling med særlig vekt på husholdninger med barn.

Overføringer betyr mindre

I motsetning til på 1990-tallet har husholdninger med barn hatt en svakere utvikling i inntekt etter skatt på 2000-tallet enn husholdninger uten barn. Det er først og fremst barnefamiliene med de yngste barna som ikke har holdt tritt med den generelle inntektsveksten i samfunnet.

Yrkesinntektene har fått økt inntektsmessig betydning mye på grunn av at overføringene samlet har vokst mindre enn yrkesinntektene. Spesielt har barnetrygden blitt redusert. Det er igjen innen småbarnsfamiliene at utslagene er størst. Blant annet ble den inntektsmessige betydningen av barnetrygd og kontantstøtte mer enn halvert mellom 2000 og 2014 for par med barn i alderen 0–2 år.

Stadig flere barn i lavinntektsfamilier

En økende andel barn vokser i dag opp i husholdninger med vedvarende lave inntekter. I treårsperioden 2012–2014 tilhørte 9,4 prosent av alle barn under 18 år en husholdning som i samme treårsperiode hadde en gjennomsnittsinntekt under 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme periode.

Nedskjæringene i barnetrygden har medvirket til at det blir stadig flere barn i lavinntektsgruppen. Beregninger viser at om barnefamiliene i 2014 fikk like mye i barnetrygd som det barnefamiliene fikk i 1996, ville om lag 18 000 færre barn tilhørt en husholdning med inntekt under lavinntektsgrensen dette året.

Økende gjeldsbelastning

Blant par med barn under 18 år hadde mer enn halvparten av husholdningene en nettoformue på 1 million kroner eller mer. Dette var tilfellet for vel en tredel av enslige forsørgere med barn i samme aldersgruppe.

Høyest nettoformue har par med barn i alderen 11–17 år, der medianen lå på 1,9 millioner kroner.

Gjeldsbelastningen til barnefamiliene har økt betydelig de siste årene, selv om det fortsatt er slik at de langt fleste (77 prosent) har lavere gjeld enn tre ganger inntekten. Blant par med barn har andelen med gjeld som overstiger inntekten tre ganger, økt fra 11 prosent til 23 prosent.

Arbeidet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Om publikasjonen

Tittel

Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld 2004-2014

Ansvarlige

Mads Ivar Kirkeberg, Jon Epland

Serie og -nummer

Rapporter 2016/11

Annen serieinformasjon

Rapporter

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsgiver

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Emne

Inntekt og formue

ISBN (elektronisk)

978-82-537-9319-1

ISBN (trykt)

978-82-537-9318-4

ISSN

1892-7513

Antall sider

63

Målform

Bokmål

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt