Fattigdomsdynamikk blant innvandrere

Andelen fattige blant innvandrere er større enn i befolkningen for øvrig. Innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika har en betydelig høyere sannsynlighet for å gå inn i fattigdom. De er i tillegg langt mer utsatt for vedvarende fattigdom.

Denne rapporten bygger på analyserer om innvandrere og fattigdom 1993 frem til 2011. Den demografiske sammensetningen av innvandrere har endret seg mye i perioden 1993 – 2011. Likevel er andelen fattige i innvandrerbefolkningen nokså stabil i samme periode. Det er bare blant innvandrere fra Øst-Europa at det er en betydelig nedgang i andelen fattige.

Lengre tid i Norge, bedre økonomi

Andelen fattige blant innvandrere avtar med botiden i Norge, og for flere av gruppene halveres andelen fattige over de første fem årene de er bosatt i Norge. Men etter de første fem årene stabiliserer andelen fattige seg, og lengre botid påvirker ikke fattigdomsutviklingen. Blant innvandrere fra Asia, Afrika, og Sør-Amerika ligger andelen fattige på rundt 12-20 prosent; blant innvandrere fra Øst-Europa rundt 5-10 prosent; blant innvandrere fra Vest-Europa, Nord-Amerika, og Oseania på rundt 3-5 prosent.

En gang fattig – mer sannsynlig å forbli fattig

Endringene i andelen fattige over tid kan brytes ned i endringer som skyldes utviklingen i andelen som går inn i og ut av fattigdom. Anslagene i denne rapporten viser at andelen som blir værende i fattigdom i to påfølgende år, er på ca. 55-60 prosent blant innvandrere fra Asia, Afrika, og Sør-Amerika, mens rundt 6-10 prosent går inn i fattigdom. For personer uten innvandrerbakgrunn er den tilsvarende andelen som blir værende i fattigdom på ca. 40 prosent, mens rundt 1 prosent går inn i fattigdom.

Disse resultatene tyder på at det er en betydelig grad av såkalt tilstandsavhengighet i fattigdom blant innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika. Dette betyr at å være fattig i en periode påvirker sannsynligheten for at man er fattig også i senere perioder. Hvis en gruppe med tilfeldig valgte innvandrere blir fattige ett år, vil det i seg selv øke sannsynligheten for at den samme gruppen er fattig det påfølgende året. Blant innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika øker sannsynligheten for vedvarende fattigdom med anslagsvis 20,3 – 26,8 prosentpoeng.

Befolkningssammensetning forklarer ikke forskjellene

Resultatene er kontrollert og satt opp mot såkalte referansegrupper trukket fra den øvrige befolkningen. Fordelingen av kjennetegn som alder, kjønn, og utdanning for referansegruppen er lik fordelingen av de samme kjennetegnene i en innvandrergruppe. En ulik fordeling i disse kjennetegnene mellom en innvandrergruppe og den øvrige befolkningen forklarer i liten grad forskjellene i den økte sannsynligheten for å bli utsatt for fattigdom.

Definisjonen av fattigdom i denne sammenhengen er relativ. Det vil si at en person regnes som økonomisk fattig dersom vedkommende har en årlig lavere inntekt enn halvparten av medianen i befolkningen.