Publikasjon

Rapporter 2005/21

Foreldreøkonomi etter brudd

Omsorgsforeldres og samværsforeldres økonomiske situasjon 2002

Innhold

Nye regler for beregning av underholdsbidrag for barn av skilte og enslige foreldre ble gjennomført i 2003. Forut for disse endringene hadde det pågått en lang debatt om hvem av foreldrene som kom best ut økonomisk etter de gamle reglene; den som har den daglige omsorgen for barnet, "omsorgsforelderen", det vil oftest si barnets mor, eller "samværsforelderen", det vil oftest si barnets far. Tidligere undersøkelser på feltet har gitt motstridende svar på dette spørsmålet. Det har dels å gjøre med at datamaterialene som har vært benyttet, har bestått av forskjellige opplysninger om inntekt og samvær og forskjellige kjennetegn ved personene i utvalgene, dels med at undersøkelsene har lagt forskjellige forutsetninger til grunn for de økonomiske beregningene.

Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 er gjennomført med sikte på å gi et mer omfattende og helhetlig bilde av begge foreldres økonomiske situasjon etter brudd enn det som er fremkommet tidligere. Den er dessuten ment å skulle danne basis for eventuelle senere analyser av endringer i foreldrenes økonomiske situasjon etter innføring av nye bidragsregler. Datamaterialet omfatter opplysninger innhentet både fra spørreskjema og registre og har flere fortrinn sammenlignet med tidligere undersøkelser. Blant annet gir det mulighet til å anslå hver enkelt samværforelders kostnader og hver enkelt omsorgsforelders besparelser knyttet til samværsforelders samvær med barnet/barna og mulighet for å sammenkoble opplysninger om begge parter i en og samme bidragsrelasjon.

Rapporten beskriver inntektsnivå og inntektsfordeling for foreldre i brutte relasjoner, først på gruppenivå ved å sammenligne grupper av henholdsvis omsorgs- og samværsforeldre med ulike kjennetegn og ulik livssituasjon, og deretter på parnivå ved å sammenligne partene i en og samme foreldre- eller bidragsrelasjon, også disse i lys av varierende kjennetegn og livssituasjon. Vi benytter fem forskjellige indikatorer på inntekt/økonomisk velferd: Ukorrigert individuell inntekt etter skatt, som måler hvor store ressurser hver enkelt samværsforelder og omsorgsforelder har direkte kontroll over, korrigert individuell inntekt etter skatt, det vil si individuell inntekt etter skatt korrigert for de direkte utgiftene hver av foreldrene antas å ha for felles barn, korrigert ekvivalentinntekt, som måler den enkeltes samlede økonomiske velferd når vi tar hensyn til både forpliktelser overfor egne barn i den brutte foreldrerelasjonen og eventuelle andre omsorgs- og forsørgelsespliktelser samt andre husholdningsmedlemmers inntekter, inntektsfattigdom, der vi måler andelen som bor i en husholdning med korrigert ekvivalentinntekt under et visst nivå, og mottak av sosialhjelp, målt ved andel sosialhjelpsmottakere.

Analysene viser at svar på spørsmål om hvem av partene og hvilke foreldregrupper som kommer best eller dårligst ut økonomisk, varierer avhengig av hvilke inntektsbegrep og hvilke mål vi benytter. Hovedmønsteret, både når vi ser på grupper av foreldre og partene i ett og samme par, er at omsorgsforelderen har høyest gjennomsnittlig ukorrigert individinntekt og at samværsforelderen har høyest korrigert individinntekt, mens den gjennomsnittlige ekvivalentinntekten er så godt som lik for de to gruppene. I ett av fem par har partene tilnærmet lik inntekt, og i ett av fem par er det betydelige inntektsforskjeller partene imellom. Inntektsfattigdom og sosialhjelp er tilnærmet like utbredt, men sosialhjelp er likevel mest vanlig for samværsmødre. I de relativt få tilfellene der far er omsorgsforelder har omsorgsforelderen høyest inntekt på alle inntektsmålene. Det har sammenheng med hans betydelig høyere ukorrigerte inntekt i utgangspunktet, først og fremst yrkesinntekt, men også i noen grad med et hyppigere samværsmønster når samværsforelderen er mor og ikke far. Samlet sett ser likevel spørsmålet om yrkestilknytning eller ikke, og graden av yrkestilknytning, ut til å være den faktoren som veier tyngst når det gjelder forskjeller i inntektsnivå mellom foreldregruppene og partene imellom i samme foreldrerelasjon. Det gjelder ikke bare den individuelle ukorrigerte inntekten, men også når vi tar hensyn til samvær med barnet og partenes nåværende samlivs og familiesituasjon.

Prosjektstøtte: Arbeidet er finansiert at Barne- og familiedepartementet

Kontakt