Publikasjon

Rapporter 2008/31

Økonomisk velferd blant foreldre som lever atskilt

Forskjeller mellom grupper av mødre og fedre i 2004, endringer 2002-2004

Innhold

I denne rapporten diskuteres den økonomiske situasjonen blant grupper av samværs- og omsorgsforeldre. Vi spør hvilke av gruppene som kommer best og dårligst ut, målt ved flere indikatorer på økonomisk velferd. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004, en spørreundersøkelse med tilkoblede registeropplysninger om inntekt og en rekke andre forhold. Vi foretar også enkle sammenligninger med situasjonen to år tidligere, før reglene for beregning av barnebidrag ble endret høsten 2003.

Vi benytter flere indikatorer på inntekt/økonomisk velferd. De fem viktigste er inntekt etter skatt, som måler hvor store ressurser hver samværs- og omsorgsforelder har direkte kontroll over, barnejustert inntekt, som er inntekt etter skatt, men korrigert for de direkte utgiftene hver av foreldrene antas å ha for felles barn, ekvivalentinntekt, som måler den enkeltes økonomiske velferd når vi tar hensyn til både forpliktelser overfor egne barn i den brutte foreldrerelasjonen og eventuelle andre omsorgs- og forsørgelsesforpliktelser samt andre husholdningsmedlemmers inntekter, inntektsfattigdom, der vi måler andelen som bor i en husholdning med ekvivalentinntekt under et visst nivå, og mottak av sosialhjelp, målt ved andel sosialhjelpsmottakere. Vi legger først og fremst vekt på å beskrive situasjonen for omsorgsmødre og samværsfedre.

Det bildet vi får av hvilke grupper som kommer best ut økonomisk, varierer med hvilket inntektsbegrep vi bruker. I 2004 hadde samværsfedrene høyere gjennomsnittlig inntekt etter skatt enn omsorgsmødrene, mye fordi et lite mindretall av fedrene hadde svært høye kapitalinntekter. Likevel var det noe flere omsorgsmødre enn samværsfedre med høy inntekt etter skatt (over 290 000 kroner), 29 mot 25 prosent. 19 prosent av samværsfedrene hadde lav inntekt etter skatt (under 160 000 kroner), mot 9 prosent av omsorgsmødrene. Når vi tar hensyn til kostnadene ved barn og går fra inntekt etter skatt til barnejustert inntekt, finner vi at omsorgsmødrene kommer klart dårligere ut enn samværsfedrene. Én av tre omsorgsmødre (31 prosent) hadde i 2004 lav barnejustert inntekt, noe færre samværsfedre (27 prosent). Bare 3 prosent av omsorgsmødrene hadde høy barnejustert inntekt, mot 15 prosent av samværsfedrene. Dersom vi i tillegg tar hensyn til husholdningens samlede inntekt og forsørgelsesbyrde, kommer samværsfedre og omsorgsmødre nesten likt ut. Det var flere samværsfedre enn omsorgsmødre som hadde høy ekvivalentinntekt i 2004, 17 mot 10 prosent, men det var også flere samværsfedre enn omsorgsmødre med lav ekvivalentinntekt, 24 mot 18 prosent. Noe flere samværsfedre enn omsorgsmødre hadde så lav inntekt at vi karakteriserer dem som "inntektsfattige". Derimot var det omtrent like mange som mottok sosialhjelp i de to gruppene. Høyest var andelen sosialhjelpsmottakere blant samværsmødrene. Samværsmødrene hadde som gruppe lavere inntekt enn omsorgsfedrene etter alle tre inntektsbegrep.

Både samværsfedrene og omsorgsmødrene fikk økt inntekt etter skatt og økt barnejustert inntekt fra 2002 til 2004 i den forstand at gjennomsnittsinntekten og andelen med høy inntekt økte, mens andelen med lav inntekt etter skatt lå nokså fast for begge gruppene. Gjennomsnittsinntekten økte mest for samværsfedrene, andelen med høy inntekt økte omtrent like mye i de to gruppene. Ser vi bort fra den sterkere økningen i gjennomsnittsinntekten for samværsfedrene, en økning som i stor grad skyldes økte kapitalinntekter hos et lite mindretall, var forskjellene i inntekt etter skatt og barnejustert inntekt mellom de to gruppene derfor nokså uendret fra 2002 til 2004. Den viktigste endringen i fordelingen av ekvivalentinntekten fra 2002 til 2004 var at det ble færre omsorgsforeldre, både mødre og fedre, med lav ekvivalentinntekt. Ellers var fordelingen av ekvivalentinntekt mellom samværsfedre og omsorgsmødre i 2004 nokså lik fordelingen i 2002. Det samme gjelder fordelingen av inntektsfattige og av sosialhjelpsmottakere.

Barnebidraget bidrar til en vesentlig forbedring av omsorgsforeldrenes økonomiske situasjon relativt til samværsforeldrene, men dette gjelder først og fremst for samværsfedre og omsorgsmødre. Eksempelvis hadde 28 prosent av omsorgsmødrene lav ekvivalentinntekt før mottatt/betalt bidrag, mot 18 prosent etter betalt/mottatt bidrag. Det er lite som tyder på at bidragsreformen i 2003 har fått vesentlige konsekvenser for fordelingen av økonomisk velferd mellom de fire foreldregruppene, det vil si mellom samværsfedre og omsorgsmødre og mellom samværsmødre og omsorgsfedre. Eventuelle endringer i fordelingen av økonomisk velferd mellom foreldregruppene skyldes nok heller fedrenes økte yrkesinntekter og kapitalinntekter.

Prosjektstøtte: Barne- og likestillingsdepartementet

Kontakt