Rapporter 2008/32

Forskjeller mellom mødre og fedre i samme bidragsrelasjon i 2004

Økonomisk velferd blant foreldre som lever atskilt

I denne rapporten diskuteres den økonomiske situasjonen blant samværsforeldre og omsorgsforeldre med felles barn, altså tidligere par av foreldre. Vi spør hvilken av partene som kommer best og dårligst ut, målt ved flere indikatorer på økonomisk velferd, og sammenligner utfallet for par i ulike grupper. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004, en spørreundersøkelse med tilkoblede registeropplysninger om inntekt og en rekke andre forhold. Vi foretar også enkle sammenligninger med situasjonen to år tidligere, før reglene for beregning av barnebidrag ble endret høsten 2003.

Vi benytter flere indikatorer på inntekt/økonomisk velferd. De fem viktigste er inntekt etter skatt, som måler hvor store ressurser hver samværsforelder og hver omsorgsforelder har direkte kontroll over, barnejustert inntekt, som er inntekt etter skatt, men korrigert for de direkte utgiftene hver av foreldrene antas å ha for felles barn, ekvivalentinntekt, som måler den enkeltes økonomiske velferd når vi tar hensyn til både forpliktelser overfor egne barn i den brutte foreldrerelasjonen og eventuelle andre omsorgs- og forsørgelsesforpliktelser samt andre husholdningsmedlemmers inntekter, inntektsfattigdom, der vi måler andelen som bor i en husholdning med ekvivalentinntekt under et visst nivå, og mottak av sosialhjelp, målt ved andel sosialhjelpsmottakere. For hver av disse indikatorene har vi laget flere mål for grad av samsvar og avvik mellom inntektene til partene i én og samme bidragsrelasjon.

Bildet vi får av hvilken part som kommer best ut økonomisk, varierer med hvilket inntektsbegrep vi bruker. Målt ved omsorgsforelderens inntekt som prosentandel av samværsforelderens, hadde partene tilnærmet lik inntekt etter skatt i 17 prosent av parene. Omsorgsforelderen hadde høyere inntekt enn samværsforelderen i 51 prosent av parene og lavere inntekt i 32 prosent av parene. Omsorgsforeldrene kommer relativt dårligere ut i forhold til partneren målt ved barnejustert inntekt, enn ved inntekt etter skatt. I 38 prosent av parene hadde omsorgsforelderen høyere barnejustert inntekt enn partneren, og i 45 prosent av parene hadde de lavere inntekt enn partneren. For ekvivalentinntekten finner vi omtrent det samme mønsteret. Uansett hvilket inntektsbegrep vi benytter, kommer omsorgsforelderen bedre ut i forhold til sin partner blant par av samværsmødre og omsorgsfedre enn blant par av samværsfedre og omsorgsmødre.

Barnebidraget bidrar til en vesentlig forbedring av omsorgsforeldrenes økonomiske situasjon relativt til samværsforelderens, men dette gjelder først og fremst for par av samværsfedre og omsorgsmødre. Eksempelvis hadde 33 prosent av omsorgsmødrene høyere inntekt etter skatt enn sin partner før mottatt/betalt bidrag, mot 48 prosent etter betalt/mottatt bidrag.

Det er relativt få par der begge parter er inntektsfattige. I 4 prosent av parene var samværsforelderen, men ikke omsorgsforelderen inntektsfattig, mens forholdet var omvendt i 7 prosent av parene. Det er også forholdsvis sjeldent at begge parter mottar sosialhjelp. Dette gjaldt for 2 prosent av parene i 2004. I 7 prosent av parene mottok omsorgsforelderen, men ikke samværsforelderen, sosialhjelp, og for en tilsvarende andel par var forholdet omvendt.

Forholdet mellom partenes inntekter varierer betydelig mellom grupper av par. Ikke uventet har forholdet mellom partenes hovedinntektskilde, yrkestilknytning og utdanningsnivå stor betydning for inntektsfordelingen. Videre har tiden siden bruddet stor betydning. Når det er gått minst to år siden bruddet, reduseres sannsynligheten for at omsorgsmødre har lavere inntekt etter skatt enn sine partnere, mens sannsynligheten øker for at de har høyere inntekt. Også partenes nåværende samlivsstatus har betydning for hvem som kommer best ut økonomisk. Eksempelvis gir en ny partner for omsorgsmødre økt sannsynlighet for at de har lavere, og redusert sannsynlighet for at de har høyere, inntekt etter skatt enn sine bidragspartnere. Dette kan tyde på at mor trapper ned yrkesarbeidet noe når hun har etablert seg med en ny ektefelle eller samboer.

Prosjektstøtte: Barne- og likestillingsdepartementet

Om publikasjonen

Tittel

Økonomisk velferd blant foreldre som lever atskilt. Forskjeller mellom mødre og fedre i samme bidragsrelasjon i 2004

Ansvarlig

Hege Kitterød

Serie og -nummer

Rapporter 2008/32

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emne

Inntekt og formue

ISBN (elektronisk)

978-82-537-7416-9

ISBN (trykt)

978-82-537-7415-2

ISSN

0806-2056

Antall sider

108

Målform

Bokmål

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt