Store regionale forskjeller i husholdningsinntekt innenfor OECD

Som del av et pågående arbeid med å belyse regionale levekårsforskjeller har OECD for første gang samlet inn regionale inntektsdata for en rekke medlemsland. Dette gjør det nå mulig å belyse inntektsfordelingen i internasjonal sammenheng på et lavere geografisk nivå enn for hele landet. De første resultatene fra dette arbeidet ble nylig publisert i form av en rapport. I tillegg er det opprettet en database med en rekke regionale velferdsindikatorer.

Høyest medianinntekt i Norge

Korrigert for ulikheter i valutakurs og prisnivå mellom land, såkalte kjøpekraftspariteter (KKP), og omregnet til en felles valuta (US $) var norske husholdningers medianinntekt på om lag 34 000 US$ i 2011. Norske husholdninger har med dette det høyeste inntektsnivået i OECD. Medianinntekten til norske husholdninger er for eksempel om lag 9 prosent høyere enn i USA og omtrent 14 prosent høyere enn median husholdningsinntekt i Canada, to andre land med et generelt høyt inntektsnivå.

Inntekten er da beregnet per forbruksenhet, det vil si at inntektene er «justert» for ulikheter i husholdningsstørrelse for at vi skal kunne sammenligne inntektsnivået til store og små husholdninger. I henhold til vanlig praksis i OECD er den såkalte kvadratrotskalaen benyttet.

Størst regionale forskjeller i Australia og USA

Det går også fram at forskjellen mellom den regionen i Norge med høyest medianinntekt, hovedstadsregionen Oslo/Akershus, og den regionen med lavest medianinntekt, naboregionen Hedmark/Oppland, er relativt liten. Inntektsnivået i innlandsregionen ligger på vel 90 prosent av nivået til hovedstadsregionen. I andre land er det derimot betydelige regionale inntektsforskjeller. Ifølge OECD er det i Australia og USA vi finner de største regionale forskjellene i inntektsnivå, men også europeiske land som Hellas, Italia og Spania har betydelige regionale variasjoner når det gjelder husholdningenes inntektsnivå.

De minste inntektsforskjellene regionene imellom finner vi i New Zealand, der det knapt er noen geografiske forskjeller. Men det er viktig å legge merke til at inndelingen i regioner er relativt grov i denne stillehavsstaten; hele landet er bare delt inn i to regioner, nemlig Nordøya og Sørøya. Blant europeiske land finner vi de minste regionale forskjellene innenfor Polen, Danmark og Slovenia.

Stockholms- og Oslo-regionen har de største inntektsforskjellene i Norden

Betrakter vi landet under ett, er inntektsforskjellene i Norge relativt små sammenliknet med andre land. Ved bruk av velkjente ulikhetsmål som for eksempel den såkalte Gini-koeffisienten viser det seg at inntektsforskjellene var minst i Norge, Danmark og Slovenia. Men inntektsforskjellene innad i regionen er derimot klart større i Norge enn i mange andre land. Det er først og fremst de store inntektsforskjellene vi finner i hovedstadsregionen (Oslo/Akershus) som forklarer dette. I de nordiske landene er det den svenske hovedstadsregionen som har størst inntektsulikhet. Stockholmsområdet har Gini på 0,302, etterfulgt av osloregionens 0,291. Ulikheten er noe mindre blant husholdningene i den danske hovedstaden som har Gini-verdi på 0,282, og aller minst i Finlands hovedstad: 0,270.

Det er likevel i land som Belgia, Storbritannia og USA at disse forskjellene er størst. Også i disse landene er det først og fremst hovedstadsregionen som skiller seg ut ved å ha svært store inntektsforskjeller. Særlig markert er dette i Belgia, der Brussel har betydelig større ulikhet i inntektsfordelingen enn de andre regionene, Flandern og Vallonia. Også i USA skiller hovedstadsregionen, District of Columbia, seg ut med til dels ekstremt store inntektsforskjeller. En Gini-koeffisient på hele 0,480 er svært mye høyere enn de områdene med minst ulikhet. Flere stater i Midtvesten - som Iowa og Minnesota - har for eksempel en Gini-koeffisient på kun 0,330. Ifølge OECD er det New Zealand og Slovenia som er de landene der det er minst forskjell i inntektsulikhet mellom regionene med henholdsvis størst og minst ulikhet.