Virkninger på samfunnsøkonomisk effektivitet av en flat skattereform

Vi benytter en disaggregert intertemporal generell likevektsmodell for norsk økonomi til å anslå effektivitetsvirkningene av redusert progressiv beskatning på lønnsinntekter. Med effektivitetsvirkninger menes virkninger på samlet velferd målt ved nyttefunksjonen for en representativ konsument. Fordelingseffekter vurderes ikke. Den skattereformen som studeres, tar utgangspunkt i skattesystemet som gjaldt i 1995, og innebærer en fjerning av toppskatten, samtidig som satsen på alminnelig inntekt heves fra 28 prosent til 31 prosent. I tillegg forutsettes det at ulike typer fradrag/overføringer endres slik at reformen blir provenynøytral. Beregningene viser at dersom reformen fører til økt sysselsetting, vil den gi en positiv samlet velferdseffekt. Det skyldes at den totale skattekilen knyttet til å arbeide framfor å ta fri, er svært stor både før og etter skattereformen. Velferdseffekten er imidlertid liten. Det skyldes først og fremst at reformen innebærer en reduksjon i marginalskattesatsen for "høyinntektsgruppen" definert som personer som i utgangspunktet betaler toppskatt, mens " lavinntektsgruppen", definert som personer med inntekt under toppskattegrensen, opplever en høyere marginal skattesats. Gitt at reformen kombineres med rundsum overføring av inntekt mellom de ulike inntektsgruppene, slik at alle opplever den samme inntektseffekten av reformen, vil substitusjonseffekten av skattesatsendringene føre til økt arbeidstilbud for høyinntektsgruppen, mens lavinntektsgruppen vil redusere sitt arbeidstilbud. På bakgrunn av de empiriske studier av arbeidstilbudsadferd som foreligger, mener vi at den isolerte nettoeffekten av reformen på det totale arbeidstilbudet vil være nær null. Ethvert punktestimat i dette området vil imidlertid være svært usikkert. Med liten direkte effekt av skattereformen, vil også de generelle likevektsvirkningene av reformen være små. Selv om de kvantitative effektene er små, bidrar likevel den generelle likevektsanalysen til å klargjøre viktige poenger som lett går tapt i mer partielle analyser av skattereformer. For det første illustrerer vi betydningen av å se ulike skattesatser i sammenheng når man skal kvantifisere de relevante skattekilene i økonomien. For det andre anslår vi hvordan relative priser og arbeidskraftens marginale produktivitet endres når bedriftene skal absorbere en eventuell økning i arbeidstilbudet. For det tredje representerer våre beregninger et konkret eksempel på den generelle innsikten at skattegenererte endringer i likevekten i ett marked får konsekvenser for likevekten i andre markeder, og at dette kan ha signifikant velferdseffekt. Eksempelet gjelder samspillet mellom boligprisen og arbeidstilbudet; Økt skatt på alminnelig inntekt vil redusere bokostnadene og dermed redusere konsumprisindeksen. Denne effekten bidrar isolert sett til å øke konsumentenes reallønn og arbeidstilbudet. Når det er en høy skattekile på den private konsumavkastningen, vil den positive sysselsettingseffekten av økt arbeidstilbud bidra til Økt velferd. For det fjerde tar vår analyse hensyn til at økt skatt på alminnelig inntekt vil påvirke spare- og investeringsadferden, men disse virkningene har liten velferdseffekt.